1Siis rääkis Iiob ja ütles:
1Da tok Job til orde og sa:
2'Kuidas sa küll oled aidanud rammetut, toetanud jõuetut käsivart!
2Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3Kuidas sa küll oled rumalale nõu andnud ja suurt tarkust õpetanud!
3Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4Kelle abiga sa oled pidanud kõnesid ja kelle vaim on sinust välja tulnud?
4Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5Surnute vaimud all värisevad, hirmu täis on veed ja nende elanikud.
5Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6Paljas on surmavald Jumala ees ja kadupaigal pole katet.
6Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
7Ta laotab põhjakaare tühjuse üle ja riputab maa eimillegi kohale.
7Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8Ta seob veed oma pilvedesse ja pilv ei rebenegi nende raskuse all.
8Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9Ta peidab oma aujärje, laotab selle üle oma pilve.
9Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10Ta joonistab vetepinnale sõõri kuni valguse ja pimeduse piirini.
10En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11Taeva sambad kõiguvad ja kohkuvad tema sõitlusest.
11Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12Oma rammuga liigutab ta merd ja oma taibukuses peksab ta Rahabit.
12Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13Tema hingusest selgib taevas, tema käsi torkab läbi põgeneva mao.
13Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14Vaata, need on ainult tema tee ääred. Ja see on siiski ainult sosin, mida me temast kuuleme. Aga tema vägevuse äikest - kes seda suudaks mõista?'
14Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?