1Aasafi laul ja lugu.
1En sang, en salme av Asaf.
2Jumal, ära ole nii vait, ära vaiki! Ära jää vagusi, mu Jumal!
2Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
3Sest vaata, su vaenlased möllavad ja su vihkajad ajavad pea püsti.
3For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
4Sinu rahva vastu nad sepitsevad kavatsusi ja peavad nõu sinu varju all olijate vastu.
4Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
5Nad ütlevad: 'Lähme ja hävitame nad rahvaste seast, nõnda et Iisraeli nimegi ei mäletata enam!'
5De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
6Sest nemad on ühel meelel pidanud nõu ja teinud lepingu sinu vastu:
6For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
7Edomi telgid ja Ismaeli, Moabi ja Hagri rahvas,
7Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
8Gebal ja Ammon ja Amalek, Vilistimaa ja Tüürose elanikud.
8Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
9Ka Assur on heitnud nende kilda, nad on Loti lastele käsivarreks. Sela.
9Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.
10Tee neile nõnda, nagu sa tegid Midjanile, nagu Siiserale, nagu Jaabinile Kiisoni jõe ääres!
10Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
11Nad hävitati Eendoris; nad said sõnnikuks mullale.
11De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
12Tee nende ülemad Oorebi ja Seebi sarnaseks ja kõik nende maavalitsejad Sebahi ja Salmuna taolisteks,
12La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
13kes ütlesid: 'Me omandame enestele Jumala aasad!'
13dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
14Mu Jumal, tee nad ohakakera sarnaseiks, nagu põhk tuule kätte!
14Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
15Nõnda nagu tuli põletab metsa ja leek paneb lõõmama mäed,
15Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
16nõnda aja neid taga oma marutuulega ja tee neile hirmu oma tuulispeaga!
16således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
17Täida nende silmad häbistusega, et nad otsiksid sinu nime, Issand!
17Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
18Häbenegu nad ja ehmugu ikka ja igavesti; jäägu nad häbisse ja mingu hukka
18La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
19ning tundku, et sina, Issand, üksi oma nimega oled Kõigekõrgem üle kogu ilmamaa!
19Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!