1"Bersyukurlah kepada TUHAN sebab Ia baik, kasih-Nya kekal abadi."
1Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2Katakanlah itu berulang-ulang, hai kamu yang sudah diselamatkan dari kesusahan.
2Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3Kamu sudah dikumpulkan-Nya dari negeri-negeri asing, dari timur dan barat, utara dan selatan.
3og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4Ada yang mengembara di padang belantara, dan tak tahu jalan ke tempat kediaman di kota.
4De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5Mereka kelaparan dan kehausan dan kehilangan segala harapan.
5De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6Dalam kesusahan mereka berseru kepada TUHAN, dan Ia membebaskan mereka dari kesesakan.
6Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7Ia membimbing mereka melalui jalan yang lurus ke tempat kediaman di kota.
7og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8Pantaslah mereka bersyukur kepada TUHAN karena kasih-Nya, karena karya-karya-Nya yang mengagumkan bagi manusia.
8De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9Sebab Ia memuaskan orang yang haus, dan melimpahi orang lapar dengan segala yang baik.
9for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10Ada yang meringkuk di dalam kegelapan, orang tahanan yang menderita dalam belenggu besi,
10De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11sebab mereka telah berontak terhadap Allah dan tidak mengindahkan perintah Yang Mahatinggi.
11fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12Ia meremukkan hati mereka dengan kerja berat; mereka jatuh dan tak ada yang menolong.
12Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13Dalam kesusahan mereka berseru kepada TUHAN, dan Ia membebaskan mereka dari kesesakan.
13Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14Ia membawa mereka keluar dari kegelapan, dan mematahkan belenggu mereka.
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15Pantaslah mereka bersyukur kepada TUHAN karena kasih-Nya, karena karya-karya-Nya yang mengagumkan bagi manusia.
15De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16Sebab Ia merobohkan pintu-pintu tembaga, dan meremukkan palang-palang besi.
16for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17Ada yang dungu dan menderita karena dosa-dosa mereka, serta disiksa karena kesalahan mereka.
17De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18Mereka muak terhadap segala makanan, ajal mereka sudah dekat.
18deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19Dalam kesusahan mereka berseru kepada TUHAN, dan Ia membebaskan mereka dari kesesakan.
19Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20Ia menyembuhkan mereka dengan perintah-Nya, dan meluputkan mereka dari liang kubur.
20Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21Pantaslah mereka bersyukur kepada TUHAN karena kasih-Nya, karena karya-karya-Nya yang mengagumkan bagi manusia.
21De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22Biarlah mereka bersyukur dengan membawa persembahan, dan mewartakan perbuatan-Nya dengan lagu-lagu gembira.
22og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23Ada lagi yang mengarungi laut dengan kapal, untuk mencari nafkah di laut yang luas.
23De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24Mereka melihat perbuatan-perbuatan TUHAN, karya-Nya yang ajaib di lautan.
24de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25Atas perintah-Nya bertiuplah angin topan dan menggelorakan ombak-ombak.
25Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26Kapal-kapal terangkat tinggi ke udara, lalu dihempaskan ke dasar samudra. Orang-orang kehilangan keberanian menghadapi bahaya sebesar itu.
26De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27Mereka pusing dan terhuyung-huyung seperti orang mabuk dan kehilangan akal.
27De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28Dalam kesusahan mereka berseru kepada TUHAN, dan Ia membebaskan mereka dari kesesakan.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29Badai yang mengamuk disuruh-Nya diam, ombak-ombak pun menjadi tenang.
29Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30Mereka senang sebab topan sudah berlalu; dibawa-Nya mereka ke pelabuhan yang dituju.
30Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31Pantaslah mereka bersyukur kepada TUHAN karena kasih-Nya, karena karya-karya-Nya yang mengagumkan bagi manusia.
31De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32Mereka memasyhurkan keagungan TUHAN di tengah umat-Nya, dan memuji Dia dalam majelis kaum tua.
32og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33Sungai-sungai diubah-Nya menjadi padang gurun mata air menjadi tanah yang gersang.
33Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34Tanah subur dijadikan-Nya padang asin, karena kejahatan orang-orang yang mendiaminya.
34et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35Padang gurun diubah-Nya menjadi kolam air, tanah kering menjadi mata air.
35Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}
36Orang-orang lapar ditempatkan-Nya di sana; mereka mendirikan kota untuk kediaman mereka.
36Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37Mereka menaburi ladang-ladang dan menanam pohon anggur, lalu mengumpulkan hasil yang berlimpah.
37Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38TUHAN menganugerahi mereka banyak anak, dan hewan mereka terus berkembang biak.
38Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39Tetapi mereka dikalahkan dan tinggal sedikit karena sengsara dan penindasan yang kejam.
39Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40TUHAN merendahkan para penguasa mereka, dan menyuruh mereka mengembara di padang belantara yang tidak ada jalannya.
40Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41Tetapi orang miskin dibebaskan-Nya dari kesusahan mereka, keluarga mereka bertambah seperti kawanan domba.
41han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42Orang jujur melihatnya dan bergembira, tetapi orang jahat dibungkamkan.
42De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43Semoga orang bijaksana memikirkan semua hal itu dan mengakui bahwa TUHAN tetap mengasihi.
43Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!