¹En postularnir og bræðurnir í Júdeu heyrðu, að heiðingjarnir hefðu einnig tekið við orði Guðs.

¹Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

²Þegar Pétur kom upp til Jerúsalem, deildu umskurnarmennirnir á hann og sögðu:

²Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:

³,,Þú hefur farið inn til óumskorinna manna og etið með þeim.``

³Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.

⁴En Pétur sagði þeim þá alla söguna frá rótum og mælti:

⁴Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:

⁵,,Ég var að biðjast fyrir í borginni Joppe og sá, frá mér numinn, sýn, hlut nokkurn koma niður, eins og stór dúkur væri látinn síga á fjórum skautum frá himni, og hann kom til mín.

⁵Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;

⁶Ég starði á hann og hugði að og sá þá ferfætt dýr jarðar, villidýr, skriðdýr og fugla himins,

⁶da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.

⁷og ég heyrði rödd segja við mig: ,Slátra nú, Pétur, og et!`

⁷Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!

⁸En ég sagði: ,Nei, Drottinn, engan veginn, því að aldrei hefur neitt vanheilagt né óhreint komið mér í munn.`

⁸Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.

⁹Í annað sinn sagði rödd af himni: ,Eigi skalt þú kalla það vanheilagt, sem Guð hefur lýst hreint!`

⁹En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.

¹⁰Þetta gjörðist þrem sinnum, og aftur var allt dregið upp til himins.

¹⁰Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.

¹¹Samstundis stóðu þrír menn við húsið, sem ég var í, sendir til mín frá Sesareu.

¹¹Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,

¹²Og andinn sagði mér að fara með þeim hiklaust. Þessir sex bræður urðu mér einnig samferða, og vér gengum inn í hús mannsins.

¹²Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.

¹³Hann sagði oss, hvernig hann hefði séð engil standa í húsi sínu, er sagði: ,Send þú til Joppe og lát sækja Símon, er kallast Pétur.

¹³Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!

¹⁴Hann mun orð til þín mæla, og fyrir þau munt þú hólpinn verða og allt heimili þitt.`

¹⁴han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.

¹⁵En þegar ég var farinn að tala, kom heilagur andi yfir þá, eins og yfir oss í upphafi.

¹⁵Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.

¹⁶Ég minntist þá orða Drottins, er hann sagði: ,Jóhannes skírði með vatni, en þér skuluð skírðir verða með heilögum anda.`

¹⁶Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.

¹⁷Fyrst Guð gaf þeim nú sömu gjöf og oss, er vér tókum trú á Drottin Jesú Krist, hvernig var ég þá þess umkominn að standa gegn Guði?``

¹⁷Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?

¹⁸Þegar þeir heyrðu þetta, stilltust þeir, og þeir vegsömuðu Guð og sögðu: ,,Guð hefur þá einnig gefið heiðingjunum afturhvarf til lífs.``

¹⁸Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.

¹⁹Þeir, sem dreifst höfðu vegna ofsóknarinnar, sem varð út af Stefáni, fóru allt til Fönikíu, Kýpur og Antíokkíu. En Gyðingum einum fluttu þeir orðið.

¹⁹De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.

²⁰Nokkrir þeirra voru frá Kýpur og Kýrene, og er þeir komu til Antíokkíu, tóku þeir einnig að tala til Grikkja og boða þeim fagnaðarerindið um Drottin Jesú.

²⁰Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.

²¹Og hönd Drottins var með þeim, og mikill fjöldi tók trú og sneri sér til Drottins.

²¹Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.

²²Og fregnin um þá barst til eyrna safnaðarins í Jerúsalem, og þeir sendu Barnabas til Antíokkíu.

²²Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;

²³Þegar hann kom og sá verk Guðs náðar, gladdist hann, og hann áminnti alla um að halda sér fast við Drottin af öllu hjarta.

²³da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;

²⁴Því hann var góður maður, fullur af heilögum anda og trú. Og mikill fjöldi manna gafst Drottni.

²⁴for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.

²⁵Þá fór hann til Tarsus að leita Sál uppi.

²⁵Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.

²⁶Þegar hann hafði fundið hann, fór hann með hann til Antíokkíu. Þeir voru síðan saman heilt ár í söfnuðinum og kenndu fjölda fólks. Í Antíokkíu voru lærisveinarnir fyrst kallaðir kristnir.

²⁶Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.

²⁷Á þessum dögum komu spámenn frá Jerúsalem til Antíokkíu.

²⁷I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,

²⁸Einn þeirra, Agabus að nafni, steig fram, og af gift andans sagði hann fyrir, að mikil hungursneyð mundi koma yfir alla heimsbyggðina. Kom það fram á dögum Kládíusar.

²⁸og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.

²⁹En lærisveinarnir samþykktu þá, að hver þeirra skyldi eftir efnum senda nokkuð til hjálpar bræðrunum, sem bjuggu í Júdeu.Þetta gjörðu þeir og sendu það til öldunganna með þeim Barnabasi og Sál.

²⁹Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.

³⁰Þetta gjörðu þeir og sendu það til öldunganna með þeim Barnabasi og Sál.

³⁰Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.