¹Þessi eru nöfn Ísraels sona, sem komu til Egyptalands með Jakob, hver með sitt heimilisfólk:

¹Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

²Rúben, Símeon, Leví og Júda,

²Ruben, Simeon, Levi og Juda,

³Íssakar, Sebúlon og Benjamín,

³Issakar, Sebulon og Benjamin,

⁴Dan og Naftalí, Gað og Asser.

⁴Dan og Naftali, Gad og Aser.

⁵Alls voru niðjar Jakobs sjötíu manns, og Jósef var fyrir í Egyptalandi.

⁵De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

⁶Og Jósef dó og allir bræður hans og öll sú kynslóð.

⁶Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

⁷Og Ísraelsmenn voru frjósamir, jukust, margfölduðust og fjölgaði stórum, svo að landið varð fullt af þeim.

⁷Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

⁸Þá hófst til ríkis í Egyptalandi nýr konungur, sem engin deili vissi á Jósef.

⁸Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

⁹Hann sagði við þjóð sína: ,,Sjá, þjóð Ísraelsmanna er fjölmennari og aflmeiri en vér.

⁹Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

¹⁰Látum oss fara kænlega að við hana, ella kynni henni að fjölga um of, og ef til ófriðar kæmi, kynni hún jafnvel að ganga í lið með óvinum vorum og berjast móti oss og fara síðan af landi burt.``

¹⁰Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

¹¹Og þeir settu verkstjóra yfir hana til þess að þjá hana með þrælavinnu, og hún byggði vistaborgir handa Faraó, Pítóm og Raamses.

¹¹Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

¹²En því meir sem þeir þjáðu hana, því meir fjölgaði henni og breiddist út, svo að þeir tóku að óttast Ísraelsmenn.

¹²Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

¹³Og Egyptar þrælkuðu Ísraelsmenn vægðarlaust

¹³Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

¹⁴og gjörðu þeim lífið leitt með þungri þrælavinnu við leireltu og tigulsteinagjörð og með alls konar akurvinnu, með allri þeirri vinnu, er þeir vægðarlaust þrælkuðu þá með.

¹⁴og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

¹⁵En Egyptalandskonungur mælti til hinna hebresku ljósmæðra _ hét önnur Sifra, en hin Púa:

¹⁵Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - :

¹⁶,,Þegar þið sitjið yfir hebreskum konum,`` mælti hann, ,,þá lítið á burðarsetið. Sé barnið sveinbarn, þá deyðið það, en sé það meybarn, þá má það lifa.``

¹⁶Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

¹⁷En ljósmæðurnar óttuðust Guð og gjörðu eigi það, sem Egyptalandskonungur bauð þeim, heldur létu sveinbörnin lifa.

¹⁷Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

¹⁸Þá lét Egyptalandskonungur kalla ljósmæðurnar og sagði við þær: ,,Hví hafið þér svo gjört, að láta sveinbörnin lifa?``

¹⁸Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

¹⁹Ljósmæðurnar svöruðu Faraó: ,,Hebreskar konur eru ólíkar egypskum, því að þær eru hraustar. Áður en ljósmóðirin kemur til þeirra, eru þær búnar að fæða.``

¹⁹Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

²⁰Og Guð lét ljósmæðrunum vel farnast, og fólkinu fjölgaði og það efldist mjög.

²⁰Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

²¹Og fyrir þá sök, að ljósmæðurnar óttuðust Guð, gaf hann þeim fjölda niðja.Þá bauð Faraó öllum lýð sínum og sagði: ,,Kastið í ána öllum þeim sveinbörnum, sem fæðast meðal Hebrea, en öll meybörn mega lífi halda.``

²¹Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

²²Þá bauð Faraó öllum lýð sínum og sagði: ,,Kastið í ána öllum þeim sveinbörnum, sem fæðast meðal Hebrea, en öll meybörn mega lífi halda.``

²²Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes*, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve. / {* for Israels barn.}