¹Öll jörðin hafði eitt tungumál og ein og sömu orð.

¹Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.

²Og svo bar við, er þeir fóru stað úr stað í austurlöndum, að þeir fundu láglendi í Sínearlandi og settust þar að.

²Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.

³Og þeir sögðu hver við annan: ,,Gott og vel, vér skulum hnoða tigulsteina og herða í eldi.`` Og þeir notuðu tigulsteina í stað grjóts og jarðbik í stað kalks.

³Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

⁴Og þeir sögðu: ,,Gott og vel, vér skulum byggja oss borg og turn, sem nái til himins, og gjörum oss minnismerki, svo að vér tvístrumst ekki um alla jörðina.``

⁴Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

⁵Þá steig Drottinn niður til þess að sjá borgina og turninn, sem mannanna synir voru að byggja.

⁵Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

⁶Og Drottinn mælti: ,,Sjá, þeir eru ein þjóð og hafa allir sama tungumál, og þetta er hið fyrsta fyrirtæki þeirra. Og nú mun þeim ekkert ófært verða, sem þeir taka sér fyrir hendur að gjöra.

⁶Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.

⁷Gott og vel, stígum niður og ruglum þar tungumál þeirra, svo að enginn skilji framar annars mál.``

⁷La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!

⁸Og Drottinn tvístraði þeim þaðan út um alla jörðina, svo að þeir urðu af að láta að byggja borgina.

⁸Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

⁹Þess vegna heitir hún Babel, því að þar ruglaði Drottinn tungumál allrar jarðarinnar, og þaðan tvístraði hann þeim um alla jörðina.

⁹Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

¹⁰Þetta er ættartala Sems: Sem var hundrað ára gamall, er hann gat Arpaksad, tveim árum eftir flóðið.

¹⁰Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.

¹¹Og Sem lifði, eftir að hann gat Arpaksad, fimm hundruð ár og gat sonu og dætur.

¹¹Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.

¹²Er Arpaksad var þrjátíu og fimm ára, gat hann Sela.

¹²Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.

¹³Og Arpaksad lifði, eftir að hann gat Sela, fjögur hundruð og þrjú ár og gat sonu og dætur.

¹³Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

¹⁴Er Sela var þrjátíu ára, gat hann Eber.

¹⁴Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.

¹⁵Og Sela lifði, eftir að hann gat Eber, fjögur hundruð og þrjú ár og gat sonu og dætur.

¹⁵Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

¹⁶Er Eber var þrjátíu og fjögurra ára, gat hann Peleg.

¹⁶Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.

¹⁷Og Eber lifði, eftir að hann gat Peleg, fjögur hundruð og þrjátíu ár og gat sonu og dætur.

¹⁷Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

¹⁸Er Peleg var þrjátíu ára, gat hann Reú.

¹⁸Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.

¹⁹Og Peleg lifði, eftir að hann gat Reú, tvö hundruð og níu ár og gat sonu og dætur.

¹⁹Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

²⁰Er Reú var þrjátíu og tveggja ára, gat hann Serúg.

²⁰Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.

²¹Og Reú lifði, eftir að hann gat Serúg, tvö hundruð og sjö ár og gat sonu og dætur.

²¹Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

²²Er Serúg var þrjátíu ára, gat hann Nahor.

²²Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.

²³Og Serúg lifði, eftir að hann gat Nahor, tvö hundruð ár og gat sonu og dætur.

²³Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.

²⁴Er Nahor var tuttugu og níu ára, gat hann Tara.

²⁴Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.

²⁵Og Nahor lifði, eftir að hann gat Tara, hundrað og nítján ár og gat sonu og dætur.

²⁵Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

²⁶Er Tara var sjötíu ára, gat hann Abram, Nahor og Haran.

²⁶Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

²⁷Þetta er saga Tara: Tara gat Abram, Nahor og Haran, en Haran gat Lot.

²⁷Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.

²⁸Og Haran dó á undan Tara föður sínum í ættlandi sínu, í Úr í Kaldeu.

²⁸Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.

²⁹Og Abram og Nahor tóku sér konur. Kona Abrams hét Saraí, en kona Nahors Milka, dóttir Harans, föður Milku og föður Ísku.

²⁹Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.

³⁰En Saraí var óbyrja, hún átti eigi börn.

³⁰Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.

³¹Þá tók Tara Abram son sinn og Lot Haransson, sonarson sinn, og Saraí tengdadóttur sína, konu Abrams sonar síns, og lagði af stað með þau frá Úr í Kaldeu áleiðis til Kanaanlands, og þau komu til Harran og settust þar að.Og dagar Tara voru tvö hundruð og fimm ár. Þá andaðist Tara í Harran.

³¹Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.

³²Og dagar Tara voru tvö hundruð og fimm ár. Þá andaðist Tara í Harran.

³²Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.