¹Drottinn sagði við Nóa: ,,Gakk þú og allt fólk þitt í örkina, því að þig hefi ég séð réttlátan fyrir augliti mínu í þessari kynslóð.

¹Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.

²Tak þú til þín af öllum hreinum dýrum sjö og sjö, karldýr og kvendýr, en af þeim dýrum, sem ekki eru hrein, tvö og tvö, karldýr og kvendýr.

²Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;

³Einnig af fuglum loftsins sjö og sjö, karlkyns og kvenkyns, til að viðhalda lífsstofni á allri jörðinni.

³likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.

⁴Því að sjö dögum liðnum mun ég láta rigna á jörðina fjörutíu daga og fjörutíu nætur, og ég mun afmá af jörðinni sérhverja skepnu, sem ég hefi gjört.``

⁴For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.

⁵Og Nói gjörði allt eins og Drottinn bauð honum.

⁵Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

⁶En Nói var sex hundruð ára gamall, þegar vatnsflóðið kom yfir jörðina.

⁶Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

⁷Og Nói gekk í örkina, og synir hans og kona hans og sonakonur hans með honum, undan vatnsflóðinu.

⁷Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.

⁸Af hreinum dýrum og af þeim dýrum, sem ekki voru hrein, og af fuglum og af öllu, sem skríður á jörðinni,

⁸Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,

⁹kom tvennt og tvennt til Nóa í örkina, karlkyns og kvenkyns, eins og Guð hafði boðið Nóa.

⁹gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.

¹⁰Eftir sjö daga kom vatnsflóðið yfir jörðina.

¹⁰Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.

¹¹Á sexhundraðasta aldursári Nóa, í öðrum mánuðinum, á seytjánda degi mánaðarins, á þeim degi opnuðust allar uppsprettur hins mikla undirdjúps og flóðgáttir himinsins lukust upp.

¹¹I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

¹²Og steypiregn dundi yfir jörðina fjörutíu daga og fjörutíu nætur.

¹²og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.

¹³Einmitt á þeim degi gekk Nói og Sem, Kam og Jafet, synir Nóa, og kona Nóa og þrjár sonakonur hans með þeim í örkina,

¹³På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,

¹⁴þau og öll villidýrin eftir sinni tegund og allur fénaðurinn eftir sinni tegund og öll skriðkvikindin, sem skríða á jörðinni, eftir sinni tegund, og allir fuglarnir eftir sinni tegund, allir smáfuglar, allt fleygt.

¹⁴de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.

¹⁵Og þau komu til Nóa í örkina tvö og tvö af öllu holdi, sem lífsandi var í.

¹⁵Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.

¹⁶Og þau, sem komu, gengu inn, karlkyns og kvenkyns af öllu holdi, eins og Guð hafði boðið honum. Og Drottinn læsti eftir honum.

¹⁶Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.

¹⁷Og flóðið var á jörðinni fjörutíu daga. Vatnið óx og lyfti örkinni, og hún hófst yfir jörðina.

¹⁷Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.

¹⁸Og vötnin mögnuðust og uxu stórum á jörðinni, en örkin flaut ofan á vatninu.

¹⁸Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.

¹⁹Og vötnin mögnuðust ákaflega á jörðinni, svo að öll hin háu fjöll, sem eru undir öllum himninum, fóru í kaf.

¹⁹Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.

²⁰Fimmtán álna hátt óx vatnið, svo að fjöllin fóru í kaf.

²⁰Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

²¹Þá dó allt hold, sem hreyfðist á jörðinni, bæði fuglar, fénaður, villidýr og allir ormar, sem skriðu á jörðinni, og allir menn.

²¹Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

²²Allt sem hafði lífsanda í nösum sínum, allt sem var á þurrlendinu, það dó.

²²Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

²³Og þannig afmáði hann sérhverja skepnu, sem var á jörðinni, bæði menn og fénað, skriðkvikindi og fugla loftsins. Það var afmáð af jörðinni. En Nói einn varð eftir, og það sem með honum var í örkinni.Og vötnin mögnuðust á jörðinni hundrað og fimmtíu daga.

²³Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.}

²⁴Og vötnin mögnuðust á jörðinni hundrað og fimmtíu daga.

²⁴Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.