1Þá svaraði Bildad frá Súa og sagði:
1Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2Hversu lengi ætlar þú slíkt að mæla og orðin í munni þínum að vera hvass vindur?
2Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3Hallar þá Guð réttinum, eða hallar hinn Almáttki réttlætinu?
3Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4Hafi börn þín syndgað móti honum, þá hefir hann selt þau misgjörð þeirra á vald.
4Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5En ef þú leitar Guðs og biður hinn Almáttka miskunnar _
5Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6ef þú ert hreinn og einlægur _ já, þá mun hann þegar vakna til að sinna þér og endurreisa bústað þíns réttlætis.
6hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7Þá mun þinn fyrri hagur virðast lítilfjörlegur, en framtíðarhagur þinn vaxa stórum.
7og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8Spyr þú hina fyrri kynslóð og gef þú gaum að reynslu feðranna.
8For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9Vér erum síðan í gær og vitum ekkert, því að skuggi eru dagar vorir á jörðunni.
9- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10En þeir munu fræða þig, segja þér það og bera fram orð úr sjóði hjarta síns:
10de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11,,Sprettur pappírssefið þar sem engin mýri er? vex störin nema í vatni?
11Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12Enn stendur hún í blóma og verður eigi slegin, en hún skrælnar fyrr en nokkurt annað gras.``
12Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13Svo fer fyrir hverjum þeim, sem gleymir Guði, og von hins guðlausa verður að engu.
13Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14Athvarf hans brestur sundur, og köngullóarvefur er það, sem hann treystir.
14hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15Hann styðst við hús sitt, en það stendur ekki, hann heldur sér fast í það, en það stenst ekki.
15Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16Hann er safarík skríðandi flétta í sólskini, sem teygir jarðstöngla sína um garðinn
16Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17og vefur rótum sínum um grjóthrúgur og læsir sig milli steinanna.
17om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18En ef hann er upprættur frá stað sínum, þá afneitar staðurinn honum og segir: ,,Ég hefi aldrei séð þig!``
18Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19Sjá, þetta er öll gleði hans, og aðrir spretta í staðinn upp úr moldinni.
19Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20Sjá, Guð hafnar ekki hinum ráðvanda og heldur ekki í hönd illgjörðamanna.
20Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21Enn mun hann fylla munn þinn hlátri og varir þínar fagnaðarópi.Þeir sem hata þig, munu skömminni klæðast, og tjald hinna óguðlegu mun horfið vera.
21Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22Þeir sem hata þig, munu skömminni klæðast, og tjald hinna óguðlegu mun horfið vera.
22De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.