¹Ísraelsmenn gjörðu enn að nýju það, sem illt var í augum Drottins. Þá gaf Drottinn þá í hendur Filistum í fjörutíu ár.

¹Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav dem i filistrenes hånd i firti år.

²Maður er nefndur Manóa. Hann var frá Sorea, af ætt Daníta. Kona hans var óbyrja og hafði eigi barn alið.

²Der var en mann fra Sora av danittenes ætt, han hette Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde aldri hatt barn.

³Engill Drottins birtist konunni og sagði við hana: ,,Sjá, þú ert óbyrja og hefir eigi barn alið, en þú munt þunguð verða og son ala.

³Og Herrens engel åpenbarte sig for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn; men du skal bli fruktsommelig og føde en sønn.

⁴Og haf nú gætur á þér, drekk hvorki vín né áfengan drykk, og et ekkert óhreint.

⁴Så ta dig nu i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent!

⁵Því sjá, þú munt þunguð verða og ala son, og skal rakhnífur ekki koma á höfuð hans, því að sveinninn skal vera Guði helgaður allt í frá móðurlífi, og hann mun byrja að frelsa Ísrael af hendi Filista.``

⁵For nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv; og han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd.

⁶Þá fór konan og sagði við mann sinn á þessa leið: ,,Guðsmaður nokkur kom til mín, og var hann ásýndum sem engill Guðs, ægilegur mjög; en ég spurði hann ekki, hvaðan hann væri, og nafn sitt sagði hann mér ekki.

⁶Og kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til mig; han var å se til som Guds engel, såre forferdelig; men jeg spurte ham ikke hvorfra han var, og han sa mig ikke sitt navn.

⁷Hann sagði við mig: ,Sjá, þú munt þunguð verða og son ala. Drekk því hvorki vín né áfengan drykk, og et ekkert óhreint, því að sveinninn skal vera Guði helgaður allt í frá móðurlífi til dauðadags.```

⁷Men han sa til mig: Nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn; drikk nu ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent! For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv og til sin dødsdag.

⁸Þá bað Manóa Drottin og sagði: ,,Æ, herra! Lát guðsmanninn, sem þú sendir, koma til okkar aftur, svo að hann megi kenna okkur, hvernig við eigum að fara með sveininn, sem fæðast á.``

⁸Da bad Manoah til Herren og sa: Hør mig, Herre! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hvad vi skal gjøre med det barn som skal fødes!

⁹Guð heyrði bæn Manóa, og engill Guðs kom aftur til konunnar. Var hún þá stödd úti á víðavangi og maður hennar Manóa ekki hjá henni.

⁹Og Gud hørte Manoahs bønn; og Guds engel kom atter til kvinnen, mens hun satt ute på marken, og Manoah, hennes mann, ikke var med henne.

¹⁰Þá hljóp konan sem skjótast og sagði manni sínum frá og mælti við hann: ,,Sjá, maðurinn, sem til mín kom um daginn, hefir birst mér.``

¹⁰Da skyndte kvinnen sig og løp hjem og fortalte det til sin mann og sa: Nu har han vist sig for mig igjen den mann som kom til mig her om dagen.

¹¹Þá reis Manóa upp og fór á eftir konu sinni, og hann kom til mannsins og sagði við hann: ,,Ert þú maðurinn, sem talaði við konuna?`` Hann svaraði: ,,Já.``

¹¹Manoah stod op og fulgte efter sin hustru, og da han kom til mannen, sa han til ham: Er du den mann som talte til min kone? Han svarte: Ja.

¹²Þá sagði Manóa: ,,Ef það nú kemur fram, sem þú hefir sagt, hvernig á þá að fara með sveininn, og hvað á hann að gjöra?``

¹²Og Manoah sa: Når nu dine ord går i opfyllelse, hvorledes skal vi da bære oss at med barnet, og hvad skal vi gjøre med ham?

¹³Engill Drottins sagði við Manóa: ,,Konan skal forðast allt það, sem ég hefi sagt henni.

¹³Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta sig i vare for.

¹⁴Hún skal ekkert það eta, er af vínviði kemur, ekki drekka vín né áfengan drykk, og ekkert óhreint eta. Hún skal gæta alls þess, er ég hefi boðið henni.``

¹⁴Hun skal ikke ete noget av det som kommer av vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noget urent; alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde sig efter.

¹⁵Þá sagði Manóa við engil Drottins: ,,Leyf okkur að tefja þig stundarkorn, svo að við getum matbúið handa þér hafurkið.``

¹⁵Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få dig til å bli en stund her, sa vi kan lage til et kje for dig!

¹⁶En engill Drottins sagði við Manóa: ,,Þó að þú fáir mig til að tefja, þá et ég samt ekki af mat þínum. En ef þú vilt tilreiða brennifórn, þá fær þú hana Drottni.``

¹⁶Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får mig til å bli, så eter jeg allikevel ikke av din mat; men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.

¹⁷Því að Manóa vissi ekki, að það var engill Drottins. Þá sagði Manóa við engil Drottins: ,,Hvert er nafn þitt? Því að rætist orð þín, munum við tigna þig.``

¹⁷Da sa Manoah til Herrens engel: Hvad er ditt navn? - så vi kan ære dig når dine ord går i opfyllelse.

¹⁸Engill Drottins svaraði honum: ,,Hví spyr þú um nafn mitt? Nafn mitt er undursamlegt.``

¹⁸Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? - Det er et underlig navn!

¹⁹Þá tók Manóa geithafurinn og matfórnina og færði það Drottni á kletti einum. Þá varð undur mikið að þeim Manóa og konu hans ásjáandi.

¹⁹Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på berget til Herren. Da lot han et under skje mens Manoah og hans hustru så på det:

²⁰Því að þegar logann lagði upp af altarinu til himins, þá fór engill Drottins upp í altarisloganum. Og er þau Manóa og kona hans sáu það, féllu þau fram á ásjónur sínar til jarðar.

²⁰Da luen steg op fra alteret mot himmelen, fór Herrens engel op i alterets lue mens Manoah og hans hustru så på det, og de falt på sitt ansikt til jorden.

²¹Eftir það birtist engill Drottins eigi framar Manóa og konu hans. Þá sá Manóa að það hafði verið engill Drottins.

²¹Siden viste Herrens engel sig ikke mere for Manoah og hans hustru; da forstod Manoah at det var Herrens engel.

²²Manóa sagði við konu sína: ,,Vissulega munum við deyja, því að við höfum séð Guð!``

²²Og Manoah sa til sin hustru: Vi må visselig dø; vi har sett Gud.

²³En kona hans svaraði honum: ,,Ef Drottinn hefði viljað deyða okkur, þá hefði hann eigi þegið brennifórn og matfórn af okkur, né látið okkur sjá allt þetta, og þá hefði hann eigi nú látið okkur heyra slíka hluti.``

²³Men hans hustru sa til ham: Dersom Herren hadde lyst til å drepe oss, så hadde han ikke tatt imot brennoffer og matoffer av vår hånd og ikke latt oss se alt dette og ikke nu latt oss høre sådant.

²⁴Og konan ól son og nefndi hann Samson; og sveinninn óx upp, og Drottinn blessaði hann.Og andi Drottins tók að knýja hann í herbúðum Dans millum Sorea og Estaól.

²⁴Og kvinnen fødte en sønn og gav ham navnet Samson; og gutten vokste op, og Herren velsignet ham.

²⁵Og andi Drottins tók að knýja hann í herbúðum Dans millum Sorea og Estaól.

²⁵Og Herrens Ånd begynte å drive ham, mens han var i Dans leir mellem Sora og Estaol.