¹Bæn hrjáðs manns, þá er hann örmagnast og úthellir kveini sínu fyrir Drottni.

¹En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

²Drottinn, heyr þú bæn mína og hróp mitt berist til þín.

²Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

³Byrg eigi auglit þitt fyrir mér, þegar ég er í nauðum staddur, hneig að mér eyra þitt, þegar ég kalla, flýt þér að bænheyra mig.

³Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

⁴Því að dagar mínir hverfa sem reykur, bein mín brenna sem eldur.

⁴For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

⁵Hjarta mitt er mornað og þornað sem gras, því að ég gleymi að neyta brauðs míns.

⁵Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

⁶Sakir kveinstafa minna er ég sem skinin bein.

⁶For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

⁷Ég líkist pelíkan í eyðimörkinni, er sem ugla í rústum.

⁷Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

⁸Ég ligg andvaka og styn eins og einmana fugl á þaki.

⁸Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

⁹Daginn langan smána óvinir mínir mig, fjandmenn mínir formæla með nafni mínu.

⁹Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}

¹⁰Ég et ösku sem brauð og blanda drykk minn tárum

¹⁰For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

¹¹sakir reiði þinnar og bræði, af því að þú hefir tekið mig upp og varpað mér burt.

¹¹for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

¹²Dagar mínir eru sem hallur skuggi, og ég visna sem gras.

¹²Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

¹³En þú, Drottinn, ríkir að eilífu, og nafn þitt varir frá kyni til kyns.

¹³Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

¹⁴Þú munt rísa upp til þess að miskunna Síon, því að tími er kominn til þess að líkna henni, já, stundin er komin.

¹⁴Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

¹⁵Þjónar þínir elska steina hennar og harma yfir öskuhrúgum hennar.

¹⁵For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

¹⁶Þá munu þjóðirnar óttast nafn Drottins og allir konungar jarðarinnar dýrð þína,

¹⁶Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

¹⁷því að Drottinn byggir upp Síon og birtist í dýrð sinni.

¹⁷For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

¹⁸Hann snýr sér að bæn hinna nöktu og fyrirlítur eigi bæn þeirra.

¹⁸Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

¹⁹Þetta skal skráð fyrir komandi kynslóð, og þjóð, sem enn er ósköpuð, skal lofa Drottin.

¹⁹Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

²⁰Því að Drottinn lítur niður af sínum helgu hæðum, horfir frá himni til jarðar

²⁰For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

²¹til þess að heyra andvarpanir bandingjanna og leysa börn dauðans,

²¹for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

²²að þau mættu kunngjöra nafn Drottins í Síon og lofstír hans í Jerúsalem,

²²forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

²³þegar þjóðirnar safnast saman og konungsríkin til þess að þjóna Drottni.

²³når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

²⁴Hann hefir bugað kraft minn á ferð minni, stytt daga mína.

²⁴Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

²⁵Ég segi: Guð minn, tak mig eigi burt á miðri ævinni. Ár þín vara frá kyni til kyns.

²⁵Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

²⁶Í öndverðu grundvallaðir þú jörðina, og himnarnir eru verk handa þinna.

²⁶Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

²⁷Þeir líða undir lok, en þú varir. Þeir fyrnast sem fat, þú skiptir þeim sem klæðum, og þeir hverfa.En þú ert hinn sami, og þín ár fá engan enda. [ (Psalms 102:29) Synir þjóna þinna munu búa kyrrir og niðjar þeirra standa stöðugir fyrir augliti þínu. ]

²⁷De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

²⁸En þú ert hinn sami, og þín ár fá engan enda. [ (Psalms 102:29) Synir þjóna þinna munu búa kyrrir og niðjar þeirra standa stöðugir fyrir augliti þínu. ]

²⁸men du er den samme, og dine år får ingen ende.

²⁹Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.