1Davíðssálmur. Lofa þú Drottin, sála mín, og allt sem í mér er, hans heilaga nafn,
1Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2lofa þú Drottin, sála mín, og gleym eigi neinum velgjörðum hans.
2Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3Hann fyrirgefur allar misgjörðir þínar, læknar öll þín mein,
3Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4leysir líf þitt frá gröfinni, krýnir þig náð og miskunn.
4han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5Hann mettar þig gæðum, þú yngist upp sem örninn.
5han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
6Drottinn fremur réttlæti og veitir rétt öllum kúguðum.
6Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7Hann gjörði Móse vegu sína kunna og Ísraelsbörnum stórvirki sín.
7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8Náðugur og miskunnsamur er Drottinn, þolinmóður og mjög gæskuríkur.
8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9Hann þreytir eigi deilur um aldur og er eigi eilíflega reiður.
9Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10Hann hefir eigi breytt við oss eftir syndum vorum og eigi goldið oss eftir misgjörðum vorum,
10Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11heldur svo hár sem himinninn er yfir jörðunni, svo voldug er miskunn hans við þá er óttast hann.
11For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12Svo langt sem austrið er frá vestrinu, svo langt hefir hann fjarlægt afbrot vor frá oss.
12Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13Eins og faðir sýnir miskunn börnum sínum, eins hefir Drottinn sýnt miskunn þeim er óttast hann.
13Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14Því að hann þekkir eðli vort, minnist þess að vér erum mold.
14For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15Dagar mannsins eru sem grasið, hann blómgast sem blómið á mörkinni,
15Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16þegar vindur blæs á hann er hann horfinn, og staður hans þekkir hann ekki framar.
16Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17En miskunn Drottins við þá er óttast hann varir frá eilífð til eilífðar, og réttlæti hans nær til barnabarnanna,
17Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18þeirra er varðveita sáttmála hans og muna að breyta eftir boðum hans.
18mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19Drottinn hefir reist hásæti sitt á himnum, og konungdómur hans drottnar yfir alheimi.
19Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20Lofið Drottin, þér englar hans, þér voldugu hetjur, er framkvæmið boð hans, er þér heyrið hljóminn af orði hans.
20Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21Lofið Drottin, allar hersveitir hans, þjónar hans, er framkvæmið vilja hans.Lofið Drottin, öll verk hans, á hverjum stað í ríki hans. Lofa þú Drottin, sála mín.
21Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22Lofið Drottin, öll verk hans, á hverjum stað í ríki hans. Lofa þú Drottin, sála mín.
22Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!