¹Ég ákalla Drottin í nauðum mínum, og hann bænheyrir mig.

¹En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

²Drottinn, frelsa sál mína frá ljúgandi vörum, frá tælandi tungu.

²Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

³Hversu mun fara fyrir þér nú og síðar, þú tælandi tunga?

³Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

⁴Örvar harðstjórans eru hvesstar með glóandi viðarkolum.

⁴Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}

⁵Vei mér, að ég dvel hjá Mesek, bý hjá tjöldum Kedars.

⁵Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}

⁶Nógu lengi hefir sál mín búið hjá þeim er friðinn hata.Þótt ég tali friðlega, vilja þeir ófrið.

⁶Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

⁷Þótt ég tali friðlega, vilja þeir ófrið.

⁷Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.