¹Þegar Drottinn sneri við hag Síonar, þá var sem oss dreymdi.

¹En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;

²Þá fylltist munnur vor hlátri, og tungur vorar fögnuði. Þá sögðu menn meðal þjóðanna: ,,Mikla hluti hefir Drottinn gjört við þá.``

²da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse.

³Drottinn hefir gjört mikla hluti við oss, vér vorum glaðir.

³Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade.

⁴Snú við hag vorum, Drottinn, eins og þú gjörir við lækina í Suðurlandinu.

⁴Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet*! / {* likesom disse efter å ha vært uttørket i heten atter fylles når Herren sender regn.}

⁵Þeir sem sá með tárum, munu uppskera með gleðisöng.Grátandi fara menn og bera sæðið til sáningar, með gleðisöng koma þeir aftur og bera kornbindin heim.

⁵De som sår med gråt, skal høste fryderop.

⁶Grátandi fara menn og bera sæðið til sáningar, með gleðisöng koma þeir aftur og bera kornbindin heim.

⁶De går gråtende og bærer den de strør ut; de kommer hjem fryderop og bærer sine kornbånd.