¹Til söngstjórans, eftir Jedútún. Davíðssálmur.

¹Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David.

²Ég sagði: ,,Ég vil gefa gætur að vegum mínum, að ég drýgi eigi synd með tungunni, ég vil leggja haft á munn minn, meðan hinn illgjarni er í nánd við mig.``

²Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.

³Ég var hljóður og þagði, en kvöl mín ýfðist.

³Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.

⁴Hjartað brann í brjósti mér, við andvörp mín logaði eldurinn upp, ég sagði:

⁴Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:

⁵,,Lát mig, Drottinn, sjá afdrif mín og hvað mér er útmælt af dögum, lát mig sjá, hversu skammær ég er.

⁵La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!

⁶Sjá, örfáar þverhendur hefir þú gjört daga mína, og ævi mín er sem ekkert fyrir þér. Andgustur einn eru allir menn. [Sela]

⁶Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.

⁷Sem tómur skuggi gengur maðurinn um, gjörir háreysti um hégómann einan, hann safnar í hrúgur, en veit eigi hver þær hlýtur.``

⁷Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.

⁸Hvers vona ég þá, Drottinn? Von mín er öll á þér.

⁸Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.

⁹Frelsa mig frá öllum syndum mínum, lát mig eigi verða heimskingjum að spotti.

⁹Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!

¹⁰Ég þegi, ég opna eigi munninn, því að þú hefir talað.

¹⁰Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.

¹¹Lát plágu þína víkja frá mér, ég verð að engu fyrir krafti handar þinnar.

¹¹Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.

¹²Þá er þú beitir hirtingu við manninn fyrir misgjörð hans, lætur þú yndisleik hans eyðast, sem mölur væri. Andgustur einn eru allir menn. [Sela]Heyr bæn mína, Drottinn, og hlýð á kvein mitt, ver eigi hljóður við tárum mínum, því að ég er aðkomandi hjá þér, útlendingur eins og allir feður mínir. [ (Psalms 39:14) Lít af mér, svo að hýrna megi yfir mér, áður en ég fer burt og er eigi til framar. ]

¹²Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. Sela.

¹³Heyr bæn mína, Drottinn, og hlýð á kvein mitt, ver eigi hljóður við tárum mínum, því að ég er aðkomandi hjá þér, útlendingur eins og allir feður mínir. [ (Psalms 39:14) Lít af mér, svo að hýrna megi yfir mér, áður en ég fer burt og er eigi til framar. ]

¹³Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.

¹⁴Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!