¹Davíðssálmur, er hann kvað fyrir Drottni sakir Kús Benjamíníta.

¹En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.}

²Drottinn, Guð minn, hjá þér leita ég hælis, hjálpa mér undan öllum ofsækjendum mínum og bjarga mér,

²Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,

³svo að þeir rífi mig ekki í sundur eins og ljón, tæti mig í sundur og enginn bjargi mér.

³forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!

⁴Drottinn, Guð minn, hafi ég gjört þetta: sé ranglæti í höndum mínum,

⁴Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,

⁵hafi ég illt gjört þeim er lifðu í friði við mig, eða gjört fjandmönnum mínum mein að ástæðulausu,

⁵dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,

⁶þá elti mig óvinur minn og nái mér, troði líf mitt til jarðar og varpi sæmd minni í duftið. [Sela]

⁶så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.}

⁷Rís þú upp, Drottinn, í reiði þinni, hef þig gegn ofsa fjandmanna minna og vakna mér til hjálpar, þú sem hefir fyrirskipað réttan dóm.

⁷Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.

⁸Söfnuður þjóðanna umkringi þig, og tak þú sæti uppi yfir honum á hæðum.

⁸Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!

⁹Þú Drottinn, sem dæmir þjóðirnar, lát mig ná rétti mínum, Drottinn, samkvæmt réttlæti mínu og ráðvendni.

⁹Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

¹⁰Lát endi á verða illsku óguðlegra, en styrk hina réttlátu, þú, sem rannsakar hjörtun og nýrun, réttláti Guð!

¹⁰La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.

¹¹Guð heldur skildi fyrir mér, hann hjálpar hinum hjartahreinu.

¹¹Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.

¹²Guð er réttlátur dómari, hann reiðist illskunni dag hvern.

¹²Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.

¹³Vissulega hvetur hinn óguðlegi aftur sverð sitt, bendir boga sinn og leggur til hæfis,

¹³Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.}

¹⁴en sjálfum sér hefir hann búið hin banvænu vopn, skotið brennandi örvum.

¹⁴og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

¹⁵Já, hann getur illsku, er þungaður af ranglæti og elur tál.

¹⁵Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.}

¹⁶Hann gróf gröf og gjörði hana djúpa, en sjálfur fellur hann í gryfjuna er hann gjörði.Ranglæti hans kemur sjálfum honum í koll, og ofbeldi hans fellur í höfuð honum sjálfum. [ (Psalms 7:18) Ég vil lofa Drottin fyrir réttlæti hans og lofsyngja nafni Drottins hins hæsta. ]

¹⁶En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

¹⁷Ranglæti hans kemur sjálfum honum í koll, og ofbeldi hans fellur í höfuð honum sjálfum. [ (Psalms 7:18) Ég vil lofa Drottin fyrir réttlæti hans og lofsyngja nafni Drottins hins hæsta. ]

¹⁷Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.

¹⁸Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.