¹Gott er að lofa Drottin og lofsyngja nafni þínu, þú Hinn hæsti,

¹En salme, en sang til sabbatsdagen.

²að kunngjöra miskunn þína að morgni og trúfesti þína um nætur

²Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

³á tístrengjað hljóðfæri og hörpu með strengjaleik gígjunnar.

³å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

⁴Þú hefir glatt mig, Drottinn, með dáð þinni, yfir handaverkum þínum fagna ég.

⁴til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

⁵Hversu mikil eru verk þín, Drottinn, harla djúpar hugsanir þínar.

⁵For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

⁶Fíflið eitt skilur eigi, og fáráðlingurinn einn skynjar eigi þetta.

⁶Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

⁷Þegar óguðlegir greru sem gras og allir illgjörðamennirnir blómguðust, þá var það til þess að þeir skyldu afmáðir verða að eilífu,

⁷En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

⁸en þú sem ert á hæðum, ert til að eilífu, Drottinn.

⁸Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

⁹Því sjá, óvinir þínir, Drottinn, því sjá, óvinir þínir farast, allir illgjörðamennirnir tvístrast.

⁹Men du er høi til evig tid, Herre!

¹⁰En mig lætur þú bera hornið hátt eins og vísundinn, mig hressir þú með ferskri olíu.

¹⁰For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.

¹¹Auga mitt lítur með gleði á fjandmenn mína, eyra mitt heyrir með gleði um níðingana, er rísa gegn mér.

¹¹Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.

¹²Hinir réttlátu gróa sem pálminn, vaxa sem sedrustréð á Líbanon.

¹²Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

¹³Þeir eru gróðursettir í húsi Drottins, gróa í forgörðum Guðs vors.

¹³Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

¹⁴Jafnvel í hárri elli bera þeir ávöxt, þeir eru safamiklir og grænir.Þeir kunngjöra, að Drottinn er réttlátur, klettur minn, sem ekkert ranglæti er hjá.

¹⁴De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

¹⁵Þeir kunngjöra, að Drottinn er réttlátur, klettur minn, sem ekkert ranglæti er hjá.

¹⁵Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne

¹⁶for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.