¹Sæll er sá, er situr í skjóli Hins hæsta, sá er gistir í skugga Hins almáttka,

¹Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,

²sá er segir við Drottin: ,,Hæli mitt og háborg, Guð minn, er ég trúi á!``

²han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!

³Hann frelsar þig úr snöru fuglarans, frá drepsótt glötunarinnar,

³For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.

⁴hann skýlir þér með fjöðrum sínum, undir vængjum hans mátt þú hælis leita, trúfesti hans er skjöldur og verja.

⁴Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.

⁵Eigi þarft þú að óttast ógnir næturinnar, eða örina, sem flýgur um daga,

⁵Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,

⁶drepsóttina, er reikar um í dimmunni, eða sýkina, er geisar um hádegið.

⁶for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.

⁷Þótt þúsund falli þér við hlið og tíu þúsund þér til hægri handar, þá nær það ekki til þín.

⁷Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.

⁸Þú horfir aðeins á með augunum, sér hversu óguðlegum er endurgoldið.

⁸Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.

⁹Þitt hæli er Drottinn, þú hefir gjört Hinn hæsta að athvarfi þínu.

⁹For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;

¹⁰Engin ógæfa hendir þig, og engin plága nálgast tjald þitt.

¹⁰intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.

¹¹Því að þín vegna býður hann út englum sínum til þess að gæta þín á öllum vegum þínum.

¹¹For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier.

¹²Þeir munu bera þig á höndum sér, til þess að þú steytir ekki fót þinn við steini.

¹²De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

¹³Þú skalt stíga ofan á höggorma og nöðrur, troða fótum ljón og dreka.

¹³På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger.

¹⁴,,Af því að hann leggur ást á mig, mun ég frelsa hann, ég bjarga honum, af því að hann þekkir nafn mitt.

¹⁴For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.

¹⁵Ákalli hann mig, mun ég bænheyra hann, ég er hjá honum í neyðinni, ég frelsa hann og gjöri hann vegsamlegan.Ég metta hann með fjöld lífdaga og læt hann sjá hjálpræði mitt.``

¹⁵Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.

¹⁶Ég metta hann með fjöld lífdaga og læt hann sjá hjálpræði mitt.``

¹⁶Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.