¹Bæn guðsmannsins Móse. Drottinn, þú hefir verið oss athvarf frá kyni til kyns.

¹En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

²Áður en fjöllin fæddust og jörðin og heimurinn urðu til, frá eilífð til eilífðar ert þú, ó Guð.

²Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

³Þú lætur manninn hverfa aftur til duftsins og segir: ,,Hverfið aftur, þér mannanna börn!``

³Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

⁴Því að þúsund ár eru í þínum augum sem dagurinn í gær, þegar hann er liðinn, já, eins og næturvaka.

⁴For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

⁵Þú hrífur þá burt, sem í svefni, þá er að morgni voru sem gróandi gras.

⁵Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

⁶Að morgni blómgast það og grær, að kveldi fölnar það og visnar.

⁶om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

⁷Vér hverfum fyrir reiði þinni, skelfumst fyrir bræði þinni.

⁷For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

⁸Þú hefir sett misgjörðir vorar fyrir augu þér, vorar huldu syndir fyrir ljós auglitis þíns.

⁸Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

⁹Allir dagar vorir hverfa fyrir reiði þinni, ár vor líða sem andvarp.

⁹For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

¹⁰Ævidagar vorir eru sjötíu ár og þegar best lætur áttatíu ár, og dýrsta hnossið er mæða og hégómi, því að þeir líða í skyndi og vér fljúgum burt.

¹⁰Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

¹¹Hver þekkir styrkleik reiði þinnar og bræði þína, svo sem hana ber að óttast?

¹¹Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

¹²Kenn oss að telja daga vora, að vér megum öðlast viturt hjarta.

¹²Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

¹³Snú þú aftur, Drottinn. Hversu lengi er þess að bíða, að þú aumkist yfir þjóna þína?

¹³Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

¹⁴Metta oss að morgni með miskunn þinni, að vér megum fagna og gleðjast alla daga vora.

¹⁴Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

¹⁵Veit oss gleði í stað daga þeirra, er þú hefir lægt oss, ára þeirra, er vér höfum illt reynt.

¹⁵Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

¹⁶Lát dáðir þínar birtast þjónum þínum og dýrð þína börnum þeirra.Hylli Drottins, Guðs vors, sé yfir oss, styrk þú verk handa vorra.

¹⁶La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

¹⁷Hylli Drottins, Guðs vors, sé yfir oss, styrk þú verk handa vorra.

¹⁷Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!