¹Etans-maskíl Esraíta.

¹En læresalme av Etan, esrahitten.

²Um náðarverk Drottins vil ég syngja að eilífu, kunngjöra trúfesti þína með munni mínum frá kyni til kyns,

²Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

³því að ég hefi sagt: Náð þín er traust að eilífu, á himninum grundvallaðir þú trúfesti þína.

³For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

⁴Ég hefi gjört sáttmála við minn útvalda, unnið Davíð þjóni mínum svolátandi eið:

⁴[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

⁵,,Ég vil staðfesta ætt þína að eilífu, reisa hásæti þitt frá kyni til kyns.`` [Sela]

⁵Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

⁶Þá lofuðu himnarnir dásemdarverk þín, Drottinn, og söfnuður heilagra trúfesti þína.

⁶Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

⁷Því að hver er í himninum jafn Drottni, hver er líkur Drottni meðal guðasonanna?

⁷For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

⁸Guð er ægilegur í hópi heilagra, mikill er hann og óttalegur öllum þeim, sem eru umhverfis hann.

⁸en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

⁹Drottinn, Guð hersveitanna, hver er sem þú? Þú ert voldugur, Drottinn, og trúfesti þín er umhverfis þig.

⁹Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

¹⁰Þú ræður yfir ofstopa hafsins, þegar öldur þess hefjast, stöðvar þú þær.

¹⁰Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

¹¹Þú knosaðir skrímslið eins og veginn mann, með þínum volduga armi tvístraðir þú óvinum þínum.

¹¹Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

¹²Þinn er himinninn, þín er og jörðin, þú hefir grundvallað veröldina og allt sem í henni er.

¹²Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

¹³Þú hefir skapað norðrið og suðrið, Tabor og Hermon fagna yfir nafni þínu.

¹³nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

¹⁴Þú hefir máttugan armlegg, hönd þín er sterk, hátt upphafin hægri hönd þín.

¹⁴Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

¹⁵Réttlæti og réttvísi er grundvöllur hásætis þíns, miskunn og trúfesti ganga frammi fyrir þér.

¹⁵Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

¹⁶Sæll er sá lýður, sem þekkir fagnaðarópið, sem gengur í ljósi auglitis þíns, Drottinn.

¹⁶Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

¹⁷Þeir gleðjast yfir nafni þínu alla daga og fagna yfir réttlæti þínu,

¹⁷I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

¹⁸því að þú ert þeirra máttug prýði, og sakir velþóknunar þinnar munt þú hefja horn vort,

¹⁸For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

¹⁹því að Drottni heyrir skjöldur vor, konungur vor Hinum heilaga í Ísrael.

¹⁹For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

²⁰Þá talaðir þú í sýn til dýrkanda þíns og sagðir: ,,Ég hefi sett kórónu á kappa, ég hefi upphafið útvaldan mann af lýðnum.

²⁰Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

²¹Ég hefi fundið Davíð þjón minn, smurt hann með minni heilögu olíu.

²¹Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

²²Hönd mín mun gjöra hann stöðugan og armleggur minn styrkja hann.

²²Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

²³Óvinurinn skal eigi ráðast að honum, og ekkert illmenni skal kúga hann,

²³Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

²⁴heldur skal ég gjöra út af við fjendur hans að honum ásjáandi, og hatursmenn hans skal ég ljósta.

²⁴Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

²⁵Trúfesti mín og miskunn skulu vera með honum, og fyrir sakir nafns míns skal horn hans gnæfa hátt.

²⁵Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

²⁶Ég legg hönd hans á hafið og hægri hönd hans á fljótin.

²⁶Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

²⁷Hann mun segja við mig: Þú ert faðir minn, Guð minn og klettur hjálpræðis míns.

²⁷Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

²⁸Og ég vil gjöra hann að frumgetning, að hinum hæsta meðal konunga jarðarinnar.

²⁸Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

²⁹Ég vil varðveita miskunn mína við hann að eilífu, og sáttmáli minn við hann skal stöðugur standa.

²⁹Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

³⁰Ég læt niðja hans haldast við um aldur og hásæti hans meðan himinninn er til.

³⁰Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

³¹Ef synir hans hafna lögmáli mínu og ganga eigi eftir boðum mínum,

³¹Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

³²ef þeir vanhelga lög mín og varðveita eigi boðorð mín,

³²dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

³³þá vil ég vitja afbrota þeirra með vendinum og misgjörða þeirra með plágum,

³³da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

³⁴en miskunn mína mun ég ekki frá honum taka og eigi bregða trúfesti minni.

³⁴Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

³⁵Ég vil eigi vanhelga sáttmála minn og eigi breyta því, er mér hefir af vörum liðið.

³⁵jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

³⁶Ég hefi einu sinni svarið við heilagleik minn og mun aldrei svíkja Davíð:

³⁶Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

³⁷Niðjar hans skulu haldast við um aldur og hásæti hans sem sólin fyrir mér.

³⁷Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

³⁸Það skal standa stöðugt að eilífu sem tunglið, svo sannarlega sem áreiðanlegt vitni er á himnum.`` [Sela]

³⁸Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

³⁹Og þó hefir þú útskúfað og hafnað og reiðst þínum smurða.

³⁹Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

⁴⁰Þú hefir riftað sáttmálanum við þjón þinn, vanhelgað kórónu hans og fleygt henni til jarðar.

⁴⁰Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

⁴¹Þú hefir brotið niður alla múrveggi hans og lagt virki hans í eyði.

⁴¹Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

⁴²Allir vegfarendur ræna hann, hann er til háðungar orðinn nágrönnum sínum.

⁴²Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

⁴³Þú hefir hafið hægri hönd fjenda hans, glatt alla óvini hans.

⁴³Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

⁴⁴Þú hefir og látið sverðseggjar hans hörfa undan og eigi látið hann standast í bardaganum.

⁴⁴Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

⁴⁵Þú hefir látið endi á verða vegsemd hans og hrundið hásæti hans til jarðar.

⁴⁵Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

⁴⁶Þú hefir stytt æskudaga hans og hulið hann skömm. [Sela]

⁴⁶Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

⁴⁷Hversu lengi, Drottinn, ætlar þú að dyljast, á reiði þín ætíð að brenna sem eldur?

⁴⁷Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

⁴⁸Minnst þú, Drottinn, hvað ævin er, til hvílíks hégóma þú hefir skapað öll mannanna börn.

⁴⁸Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

⁴⁹Hver er sá, er lifi og sjái eigi dauðann, sá er bjargi sálu sinni úr greipum Heljar. [Sela]

⁴⁹Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

⁵⁰Hvar eru þín fyrri náðarverk, ó Drottinn, þau er þú í trúfesti þinni sórst Davíð?

⁵⁰Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

⁵¹Minnst, ó Drottinn, háðungar þjóna þinna, að ég verð að bera í skauti smánan margra þjóða,er óvinir þínir, Drottinn, smána mig með, smána fótspor þíns smurða. _________ [ (Psalms 89:53) Lofaður sé Drottinn að eilífu. Amen. Amen. ]

⁵¹Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

⁵²er óvinir þínir, Drottinn, smána mig með, smána fótspor þíns smurða. _________ [ (Psalms 89:53) Lofaður sé Drottinn að eilífu. Amen. Amen. ]

⁵²at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

⁵³Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.