1Ljóð. Kóraíta-sálmur. Til söngstjórans. Syngist með Makalat-lagi. Hemans-maskíl Esraíta.
1En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}
2Drottinn, Guð minn, ég kalla um daga, um nætur hrópa ég frammi fyrir þér.
2Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
3Lát bæn mína koma fyrir þig, hneig eyra að hrópi mínu,
3La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
4því að sál mín er mett orðin af böli, og líf mitt nálægist Hel.
4For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.
5Ég er talinn með þeim, sem gengnir eru til grafar, ég er sem magnþrota maður.
5Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
6Mér er fenginn bústaður með framliðnum, eins og vegnum mönnum, er liggja í gröfinni, er þú minnist eigi framar, því að þeir eru hrifnir burt úr hendi þinni.
6frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}
7Þú hefir lagt mig í gryfju undirheima, í myrkrið niðri í djúpinu.
7Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
8Reiði þín hvílir á mér, og alla boða þína hefir þú látið skella á mér. [Sela]
8Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.
9Þú hefir fjarlægt frá mér kunningja mína, gjört mig að andstyggð í augum þeirra. Ég er byrgður inni og kemst ekki út,
9Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
10augu mín eru döpruð af eymd. Ég ákalla þig, Drottinn, dag hvern, breiði út hendurnar í móti þér.
10Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
11Gjörir þú furðuverk vegna framliðinna, eða munu hinir dauðu rísa upp til þess að lofa þig? [Sela]
11Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.
12Er sagt frá miskunn þinni í gröfinni, frá trúfesti þinni í undirdjúpunum?
12Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
13Eru furðuverk þín kunngjörð í myrkrinu eða réttlæti þitt í landi gleymskunnar?
13Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
14En ég hrópa til þín, Drottinn, og á morgnana kemur bæn mín fyrir þig.
14Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
15Hví útskúfar þú, Drottinn, sálu minni, hylur auglit þitt fyrir mér?
15Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
16Ég er hrjáður og aðþrengdur frá æsku, ég ber skelfingar þínar og er ráðþrota.
16Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
17Reiðiblossar þínir ganga yfir mig, ógnir þínar eyða mér.Þær umkringja mig eins og vötn allan liðlangan daginn, lykja um mig allar saman. [ (Psalms 88:19) Þú hefir fjarlægt frá mér ástvini og félaga og gjört myrkrið að kunningja mínum. ]
17Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
18Þær umkringja mig eins og vötn allan liðlangan daginn, lykja um mig allar saman. [ (Psalms 88:19) Þú hefir fjarlægt frá mér ástvini og félaga og gjört myrkrið að kunningja mínum. ]
18De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
19Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.