¹Hvað eigum vér þá að segja? Eigum vér að halda áfram í syndinni til þess að náðin aukist?

¹Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?

²Fjarri fer því. Vér sem dóum syndinni, hvernig ættum vér framar að lifa í henni?

²Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?

³Eða vitið þér ekki, að allir vér, sem skírðir erum til Krists Jesú, erum skírðir til dauða hans?

³Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?

⁴Vér erum því dánir og greftraðir með honum í skírninni, til þess að lifa nýju lífi, eins og Kristur var upp vakinn frá dauðum fyrir dýrð föðurins.

⁴Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.

⁵Því að ef vér erum orðnir samgrónir honum í líkingu dauða hans, munum vér einnig vera það í líkingu upprisu hans.

⁵For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,

⁶Vér vitum, að vor gamli maður er með honum krossfestur, til þess að líkami syndarinnar skuli að engu verða og vér ekki framar þjóna syndinni.

⁶da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden;

⁷Því að sá, sem dauður er, er leystur frá syndinni.

⁷for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.

⁸Ef vér erum með Kristi dánir, trúum vér því, að vér og munum með honum lifa.

⁸Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,

⁹Vér vitum að Kristur, upp vakinn frá dauðum, deyr ekki framar. Dauðinn drottnar ekki lengur yfir honum.

⁹fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham;

¹⁰Með dauða sínum dó hann syndinni í eitt skipti fyrir öll, en með lífi sínu lifir hann Guði.

¹⁰for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.

¹¹Þannig skuluð þér líka álíta yður sjálfa vera dauða syndinni, en lifandi Guði í Kristi Jesú.

¹¹Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.

¹²Látið því ekki syndina ríkja í dauðlegum líkama yðar, svo að þér hlýðnist girndum hans.

¹²La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;

¹³Ljáið ekki heldur syndinni limi yðar að ranglætisvopnum, heldur bjóðið sjálfa yður Guði sem lifnaða frá dauðum og limi yðar Guði sem réttlætisvopn.

¹³by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!

¹⁴Synd skal ekki drottna yfir yður, því að ekki eruð þér undir lögmáli, heldur undir náð.

¹⁴For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.

¹⁵Hvað þá? Eigum vér að syndga, af því að vér erum ekki undir lögmáli, heldur undir náð? Fjarri fer því.

¹⁵Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!

¹⁶Vitið þér ekki, að ef þér bjóðið öðrum sjálfa yður fyrir þjóna og hlýðið honum, þá eruð þér þjónar þess, sem þér hlýðið, hvort heldur er syndar til dauða eða hlýðni til réttlætis?

¹⁶vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?

¹⁷En þökk sé Guði! Þér voruð þjónar syndarinnar, en urðuð af hjarta hlýðnir þeirri kenningu, sem þér voruð á vald gefnir.

¹⁷Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!

¹⁸Og þér gjörðust þjónar réttlætisins eftir að hafa verið leystir frá syndinni.

¹⁸Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.

¹⁹Ég tala á mannlegan hátt, sökum veikleika yðar. Því að eins og þér hafið boðið limi yðar óhreinleikanum og ranglætinu fyrir þjóna til ranglætis, svo skuluð þér nú bjóða limi yðar réttlætinu fyrir þjóna til helgunar.

¹⁹Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!

²⁰Þegar þér voruð þjónar syndarinnar, þá voruð þér lausir við réttlætið.

²⁰For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.

²¹Hvaða ávöxtu höfðuð þér þá? Þá sem þér nú blygðist yðar fyrir, því að þeir leiða að lokum til dauða.

²¹Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.

²²En nú, með því að þér eruð leystir frá syndinni, en eruð orðnir þjónar Guðs, þá hafið þér ávöxt yðar til helgunar og eilíft líf að lokum.Laun syndarinnar er dauði, en náðargjöf Guðs er eilíft líf í Kristi Jesú, Drottni vorum.

²²Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.

²³Laun syndarinnar er dauði, en náðargjöf Guðs er eilíft líf í Kristi Jesú, Drottni vorum.

²³For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.