1Ɛandet-iyi am akken țɛanadeɣ Lmasiḥ.
1Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]
2A kkun-ibarek Ṛebbi imi i yi-d-tețmektayem di yal taswiɛt yerna teṭṭafaṛem lewṣayat-iw akken i wen-tent-slemdeɣ.
2Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
3Meɛna, tura bɣiɣ aț-țissinem ayagi : Lmasiḥ d aqeṛṛuy ɣef yemdanen meṛṛa, argaz d aqeṛṛuy ɣef tmeṭṭut-is, ma d Ṛebbi d aqeṛṛuy ɣef Lmasiḥ.
3Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
4Ihi argaz ara yesburren ɣef wuqeṛṛuy-is m'ara ideɛɛu ɣer Sidi Ṛebbi neɣ m'ara d-yețxebbiṛ ayen i s-d-yusan s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, yekkes lḥeṛma ɣef Ssid-is.
4Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
5Lameɛna tameṭṭut ara ideɛɛun ɣer Sidi Ṛebbi neɣ ara yețxebbiṛen s wayen i s-d-yețțasen s ɣuṛ Ṛebbi aqeṛṛuy-is ɛeryan, tekkes lḥeṛma ɣef wergaz-is, am akken d aqeṛṛuy-is i tseṭṭel.
5men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
6Axaṭer ma yella tameṭṭut ur tesburr ara, aț-țegzem kan ihi acebbub-is am wergaz ; lameɛna ma yella d lɛib i tmeṭṭut aț-țegzem neɣ aț-țṣeṭṭel acebbub-is, ilaq ihi aț-țɣum aqeṛṛuy-is.
6For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
7Argaz ur ilaq ara ad yesburr i wqeṛṛuy-is axaṭer d nețța i gmetlen Sidi Ṛebbi d lɛaḍima-ines ; ma ț-țameṭṭut d nețțat i d lḥeṛma n wergaz.
7For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
8Axaṭer mačči d argaz i d- yețwaxelqen si tmeṭṭut meɛna ț- țameṭṭut i d-ițwaxelqen seg wergaz.
8For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
9Daɣen argaz ur d-yețwaxleq ara i tmeṭṭut, lameɛna ț-țameṭṭut i d yețwaxelqen i wergaz.
9mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
10Daymi ɣef ddemma n lmalayekkat, tameṭṭut ilaq aț-țesbur i uqeṛṛuy-is iwakken a d-tbeggen belli seddaw lḥekma n wergaz-is i tella.
10Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
11Ɣer Sidi Ṛebbi, ur d-tețțili tmeṭṭut mbla argaz, ur d-yețțili wergaz mbla tameṭṭut.
11Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
12Axaṭer akken i d-tețwaxleq tmeṭṭut seg wergaz, akken daɣen i d-yețlal wergaz si tmeṭṭut, ayagi akk s ɣuṛ Sidi Ṛebbi i d-yekka.
12for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
13Meyzet kunwi s yiman-nwen : eɛni yelha-yas i tmeṭṭut aț-țdeɛɛu ɣer Sidi Ṛebbi mbla ma tesburr ɣef wuqeṛṛuy-is ?
13Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
14Ula d lɛadda n yemdanen tesselmed awen belli d lɛib i wergaz ma iṛebba acebbub-is.
14Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
15Lameɛna d ccan ameqqran i tmeṭṭut ma tṛebba acebbub-is axaṭer yețțunefk-as-d iwakken a s-yili d asburru.
15men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
16Ma yella win yebɣan ad iɣanen ɣef wannect-agi, ilaq ad iẓer belli nukni ur nesɛi ara tannumi-agi, ur telli ara daɣen di tejmuyaɛ n Sidi Ṛebbi.
16Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
17A nɛeddi tura ɣer wayen nniḍen. Ɣef wayen yeɛnan tijmuyaɛ-nwen ur kkun-țcekkiṛeɣ ara, axaṭer ayen i deg ilaq aț-țeddum ɣer zdat, kunwi tețțuɣalem ɣer deffir.
17Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
18Sliɣ belli m'ara tețnejmaɛem yețțili lxilaf gar-awen yerna umneɣ belli tella kra n tideț deg wayagi.
18For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
19Ilaq a d-yili lxilaf-agi gar-awen iwakken a d-banen wid yeṭṭfen di liman seg wul.
19for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
20M'ara tedduklem ɣer imensi n usmekti, ur txeddmem ara akken yebɣa Sidi Ṛebbi !
20Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
21Axaṭer wa yețḥiri ad yečč lqut-is, wa mazal-it yelluẓ wayeḍ yeṛwa, yeskkeṛ.
21for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
22Amek ! Ur tesɛim ara ixxamen nwen iwakken aț-țeččem aț-țeswem ? Neɣ tebɣam aț-țesseɣlim lqima n tejmaɛt n Sidi Ṛebbi, aț-țesneḥcamem wid ur nesɛi acemma ? D acu ara wen-d-iniɣ, a kkun cekkṛeɣ ? Ur kkun-țcekkiṛeɣ ara ɣef wayagi !
22Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
23D ayen i yi-d-ițțunefken s ɣuṛ Sidi Ṛebbi i wen-slemdeɣ nekkini. Deg iḍ-nni i deg yețțuzenz Sidna Ɛisa, yeddem-ed aɣṛum,
23For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
24yeḥmed Sidi Ṛebbi yebḍa-t yenna : « Wagi d lgețța-w yețțunefken fell awen, xeddmet ayagi iwakken a yi-d țmektayem. »
24takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
25Daɣen, mi fukken učči, yeddem ed taqbuct yenna : « Taqbuct-agi d lemɛahda tajḍiṭ s idammen-iw ; xeddmet ayagi iwakken a yi-d-tețmektayem. »
25Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
26Axaṭer kra n tikkelt i deg ara teččem seg weɣṛum-agi, i deg ara teswem si teqbuct agi, tețxebbiṛem s lmut n Lmasiḥ alamma d ass i deg ara d-yuɣal.
26For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
27Daymi win ara yeččen seg weɣṛum-agi, ara yeswen si teqbuct-agi n usmekti n Lmasiḥ, m'ur sen-yefki ara lqima, yewwi ddnub ɣer yiri-s ɣef ddemma n lǧețța akk-d idammen n Lmasiḥ.
27Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
28Ihi mkul yiwen ad ixemmem deg yiman-is uqbel ad yečč seg weɣṛum-nni neɣ ad isew si teqbuct-nni.
28Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
29Axaṭer ma yella yiwen deg-wen yečča neɣ yeswa tiremt n usmekti n Lmasiḥ, mbla ma yefka lqima i lǧețța n Lmasiḥ, yewwi-d lɛiqab i yiman-is.
29for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
30Ɣef wayagi i llan gar-awen aṭas n wid ihelken akk-d ineɛyuba, yerna aṭas deg-sen i gemmuten.
30Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
31Lemmer nețḥadar ɣef yiman nneɣ, tili ur d-nețțawi ara lɛiqab n Sidi Ṛebbi fell-aneɣ.
31Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
32S wakka m'ara ɣ-iɛaqeb Sidi Ṛebbi, yețṛebbi-yaɣ iwakken ur aɣ yețḥasab ara d wat n ddunit.
32men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
33Ihi ay atmaten, asmi ara tennejmaɛem iwakken aț-țeččem, myeṛǧut wway gar-awen.
33Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
34Ma llan wid yelluẓen, ad ččen uqbel deg wexxam-nsen iwakken ur d-tesseɣlayem ara lɛiqab n Sidi Ṛebbi fell-awen m'ara tennejmaɛem. Timsalin nniḍen a tent-fruɣ m'ara n-aseɣ.
34og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.