¹Ɣas zemreɣ ad mmeslayeɣ timeslayin n ddunit meṛṛa, ad rnuɣ tid n lmalayekkat, m'ur sɛiɣ ara leḥmala n tideț, ad iliɣ am ṭṭbel yeddendunen neɣ nnaqus yeṭṭenṭunen.

¹Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

²Ɣas ma yețțunefk-iyi-d ad țxebbiṛeɣ s ɣuṛ Ṛebbi, ad fehmeɣ kra yellan d lbaḍna, ad sɛuɣ tamusni di mkul lḥaǧa, ɣas ad sɛuɣ liman s wayes i zemreɣ ad iniɣ i wedrar qleɛ iman-ik syagi tṛuḥeḍ ɣer wemkan ihina, m'ur sɛiɣ ara leḥmala ɣer wiyaḍ, nekk d ulac.

²Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

³Ɣas daɣen ad feṛqeɣ ayen akk sɛiɣ i wid yelluẓen, ad rnuɣ ad sebbleɣ tudert-iw alamma d lmut ɣef ddemma n wiyaḍ, m'ur sɛiɣ ara leḥmala deg ul-iw, ayagi ur iyi-infiɛ ara.

³Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

⁴Leḥmala n tideț tețțawi-d ṣṣbeṛ, leḥmala tețɛawan, leḥmala ur tesɛi ara tismin, ur tesɛi ara zzux, win yesɛan leḥmala deg ul-is ur yețcekkiṛ ara iman-is,

⁴Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

⁵Win yesɛan leḥmala n tideț ur ițnadi ara ad ixdem cceṛ, ur yețnadi ara ɣef nnfeɛ-ines, ur izeɛɛef ur yețțaṭṭaf cceḥnat ;

⁵den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

⁶Win yesɛan leḥmala ur ifeṛṛeḥ ara s lbaṭel meɛna ifeṛṛeḥ s lḥeqq;

⁶den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

⁷leḥmala tețsamaḥ kullec, tețțamen, tessaram tsebbeṛ i kullec.

⁷den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

⁸Axebbeṛ n wayen i d-yețțasen s ɣuṛ Ṛebbi ad ifak, timeslayin ur nețwassen ara ad ḥebsent, tamusni aț-țefnu, ma d leḥmala n tideț werǧin aț-țfak ;

⁸Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

⁹axaṭer tamusni-nneɣ txuṣṣ, ayen nețbecciṛ s ɣuṛ Sidi Ṛebbi ur innekmal ara,

⁹For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

¹⁰meɛna m'ara d-yaweḍ wayen innekmalen, ayen ixuṣṣen meṛṛa ad imḥu.

¹⁰men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

¹¹Asmi lliɣ d aqcic, țmeslayeɣ am weqcic, țxemmimeɣ, țmeyyizeɣ slɛeqliya n weqcic ; asmi uɣaleɣ d argaz, ǧǧiɣ lɛeqliya n weqcic.

¹¹Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

¹²Ass-agi, nețwali am akken di lemri yumsen, meɛna imiren a nuɣal a nwali akken ilaq ; ass-agi tamusni inu mazal txuṣṣ lameɛna ad uɣaleɣ ad issineɣ akken i yi-issen Sidi Ṛebbi.

¹²For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

¹³Tura ihi tlata n leḥwayeǧ-agi i gesɛan lqima : liman, asirem d leḥmala ; lameɛna di tlata-agi, d lehmala i ț-țameqqrant.

¹³Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.