1Qbel kullec nadit aț-țesɛum leḥmala n tideț. Nadit daɣen ɣef tukciwin n Ṛṛuḥ iqedsen, lameɛna nadit axiṛ a d-țxebbiṛem s wayen i d-ițțasen s ɣuṛ Sidi Ṛebbi.
1Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!
2Win yețmeslayen tutlayin ur nețwassen ara, mačči i yemdanen i gețmeslay lameɛna i Ṛebbi, imi yiwen ur ifehhem acu i d-yeqqaṛ ; axaṭer s tezmert n Ṛṛuḥ iqedsen i d-iqqaṛ ayen ur nezmir a t-nefhem.
2For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;
3Ma d win i d-ițxebbiṛen s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, ițmeslay-ed i yemdanen, yesnernay liman-nsen, inehhu-ten, yețṣebbiṛ-iten.
3den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.
4Win yețmeslayen tutlayin ur nețwassen ara, yesseǧhad iman-is di liman, ma d win i d-ițxebbiṛen s wayen i d-ițțasen s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, yesseǧhad tajmaɛt n Sidi Ṛebbi meṛṛa.
4Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.
5Bɣiɣ aț-țemmeslayem meṛṛa s tutlayin ur nețwassen ara, lameɛna bɣiɣ axiṛ ma tețxebbiṛem s ɣuṛ Sidi Ṛebbi. Win yețxebbiṛen s ɣuṛ Sidi Ṛebbi yenfeɛ akteṛ n win yețmeslayen tutlayin-agi, anagar ma yella izmer a d-yessefhem ayen i d-yenna, iwakken tajmaɛt meṛṛa aț-țestenfeɛ.
5Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.
6Tura ay atmaten, lemmer a n-aseɣ ɣuṛ-wen a wen-d mmeslayeɣ s tutlayt ur nețwassen ara, deg wacu ara kkun-nefɛeɣ ? A kkun-nefɛeɣ ma wwiɣ-awen-d ayen i yi-d-ițțuweḥḥan d wayen i yi-d-yețțuxebṛen s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, neɣ țamusni akk-d uselmed !
6Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?
7A d-nefk lemtel n dduzan n lmusiqa am tjewwaqt d snitra : ma yella ur yemxalaf ara ṣṣut-nsent, amek ara neɛqel ṣṣut n tjewaqt neɣ win n snitra ?
7Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?
8Neɣ daɣen m'ur neɛqil ara mliḥ ṣṣut n lbuq s wayes i țheggin imnayen iman-nsen ɣer imenɣi, anwa ara iheggin iman-is ɣer umenɣi ?
8Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?
9Kunwi daɣen, ma yella tneṭqem-d s tutlayt ur nețwassen ara, amek ara nefhem d acu i d-teqqaṛem ? Am akken tețmeslayem i waḍu !
9Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.
10Llant aṭas n tutlayin yemxalafen di ddunit, lameɛna sɛant akk lmeɛna.
10Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;
11Ma yella ur fhimeɣ ara tameslayt n walebɛaḍ, ad iliɣ d abeṛṛani ar ɣuṛ-es, nețța daɣen ad yili ɣuṛ-i d abeṛṛani.
11dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.
12Kunwi daɣen, imi tețnadim aț-țesɛum tukciwin i d-yețțak Ṛṛuḥ iqedsen, nadit axiṛ aț-țesɛum ayen ara inefɛen tajmaɛt n Sidi Ṛebbi.
12Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.
13Daymi, win yețmeslayen tutlayt ur netwassen ara ilaq ad issuter i Ṛebbi a s-d-yefk ad yessefhem ayen i d-iqqaṛ.
13Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!
14Axaṭer ma yella deɛɛuɣ s tutlayt ur nețwassen ara, d ṛṛuḥ-iw i gdeɛɛun ɣer Sidi Ṛebbi mačči d lefhama-inu.
14For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.
15D acu ara xedmeɣ ihi ? Ad dɛuɣ s ṛṛuḥ, lameɛna ad dɛuɣ daɣen s lefhama-inu ; ad cnuɣ s ṛṛuḥ, ad cnuɣ daɣen s lefhama-inu.
15Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16Axaṭer ma yella tḥemdeḍ Ṛebbi s ṛṛuḥ-ik kan s tutlayt ur nețwassen ara, win yeqqimen gar-awen, ur nessin ara, amek ara d-yini « amin » i yimeslayen-ik, m'ur yefhim ara d acu i d-teqqaṛeḍ ?
16For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;
17Ɣas yimeslayen-ik s wayes i tḥemdeḍ Ṛebbi gerrzen aṭas, ur nfiɛen ara win ur nefhim ara d acu i d-teqqaṛeḍ.
17for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.
18Ad ḥemdeɣ Ṛebbi imi țmeslayeɣ tutlayin ur nețwassen ara akteṛ-nwen meṛṛa.
18Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;
19Meɛna di tejmaɛt, axiṛ-iyi a d-iniɣ xemsa yimeslayen yețwafehmen iwakken ad lemden wiyaḍ, wala ɛecṛa alaf imeslayen s tutlayt ur nețwassen ara.
19men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.
20Ay atmaten, ur țțilit ara am arrac m'ara tmeyyzem ɣef kra, lameɛna sɛut lɛeqliya n imeqqranen ; ma ɣef wayen yeɛnan cceṛ, ilit am arrac.
20Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!
21Atan wayen yuran di tira : Sidi Ṛebbi yenna-d : A d-mmeslayeɣ i wegdud-agi+ seg imawen n ibeṛṛaniyen + s tutlayin nniḍen+ , meɛna ur iyi-d-smeḥsisen ara.+ +
21Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.
22Ihi tutlayin-agi ur nețwassen ara, d licaṛa i wid ur numin ara mačči i wid yumnen ; ma d win i d ițxebbiṛen s ɣuṛ Ṛebbi, d licaṛa i wid yumnen mačči i wid ur numin ara.
22Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
23Ma yella nnejmaɛen imasiḥiyen meṛṛa deg yiwen wemkan, bdan țḥemmiden akk Sidi Ṛebbi s tutlayin ur nețwassen ara, ma kecmen-d yemdanen ur nessin ara ayagi neɣ wid ur numin ara s Lmasiḥ, eɛni ur d-qqaṛen ara tedrewcem ?
23Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?
24Meɛna ma yella țxebbiṛen-d akk s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, ma ikcem-ed win ur numin ara neɣ win ur nessin ara, a d-yawi s lexbaṛ belli d amednub i gella ɣef ddemma n wayen yesla, ad iḥuss deg iman-is belli ad ițțuḥaseb ;
24Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,
25ayen yeffren deg ul-is a d-iban, dɣa ad yeɣli ɣer lqaɛa ɣef wudem, ad yeɛbed Sidi Ṛebbi ad yini : ț-țideț Ṛebbi gar-awen i gella !
25hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.
26D acu ihi i glaqen ay atmaten ? M'ara tennejmaɛem akken tellam : wa a d-yawi ccna, wayeḍ d aselmed, wayeḍ d aweḥḥi, wayeḍ timeslayin ur nețwassen ara, wayeḍ a tent-id issefhem ; kullec ad yețwaxdem i wesnerni n tejmaɛt.
26Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!
27Ma llan wid yețmeslayen timeslayin ur nețwassen ara, sin neɣ tlata a d-mmeslayen meɛna yal yiwen s nnuba-s, yerna ilaq ad yili win ara d-yesfehmen ayen i d-qqaṛen.
27Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!
28Ma ulac win ara d-yesfehmen, ad ssusmen axiṛ di tejmaɛt, ad mmeslayen deg iman-nsen kan akk-d Sidi Ṛebbi.
28Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.
29Ma llan wid i d-ițxebbiṛen s wayen i d-ițțasen s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, sin neɣ tlata a d-mmeslayen, wiyaḍ ad meyzen ɣef wayen i d-nnan.
29Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!
30Ma yella gar-awen win iwumi i d-iweḥḥa Sidi Ṛebbi kra, ilaq ad iɛass alamma yessusem win akken yellan yețmeslay.
30og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.
31Tzemrem akk a d tețxebbiṛem s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, meɛna wa deffir wa, iwakken atmaten meṛṛa ad lemden, ad innerni liman-nsen.
31For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;
32Win i d-ițxebbiṛen s ɣuṛ Sidi Ṛebbi yeḥkem deg wayen i d-iqqaṛ,
32og profeters ånder er profeter lydige;
33axaṭer Sidi Ṛebbi mačči d Ṛebbi n ussexṛeb, meɛna d win iḥemmlen lehna.
33for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.
34Am akken xeddmen di tejmuyaɛ n wid iḍuɛen Sidi Ṛebbi, ilaq tilawin ad ssusment di tejmaɛt, ur ilaq ara a d-grent iman-nsent ; meɛna ad qadṛent tajmaɛt, ad aɣent awal akken i t-id-tenna ccariɛa.
34Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.
35Ma yella bɣant ad steqsint ɣef wayen ur fhiment ara, ad steqsint irgazen-nsent deg wexxam ; axaṭer ur yessefk ara i tmeṭṭut a d-ger iman-is di tejmaɛt.
35Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.
36Eɛni s ɣuṛ-wen i d-yekka wawal n Ṛebbi ? Neɣ ɣuṛ-wen kan i gella ?
36Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?
37Ma yella yiwen deg-wen iwala iman-is yețweḥḥi-yas-d Sidi Ṛebbi neɣ yețxebbiṛ-ed s ɣuṛ-es, ilaq ad iɛqel belli ayen akka i wen-d-uriɣ d lameṛ n Sidi Ṛebbi ;
37Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.
38meɛna ma yella inkeṛ-it, iban belli ur yețwaqbel ara ɣer Sidi Ṛebbi.
38Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.
39Akka ihi ay atmaten, ssirmet a d-tețxebbiṛem s ɣuṛ Ṛebbi. Ur qeṭṭɛet ara i win yebɣan ad immeslay s tutlayin ur nețwassen ara,
39Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;
40acu kan xḍut i ussexṛeb, xedmet kullec s țțawil.
40men la alt skje sømmelig og med orden!