¹Daymi ay atmaten mi n-ṛuḥeɣ ɣuṛ wen iwakken a wen mmeslayeɣ ɣef lbaḍna n Sidi Ṛebbi, ur a wen mmeslayeɣ ara s yimeslayen yeččuṛen d zzux neɣ s tmusni yessewhamen.

¹Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;

²Axaṭer ur nudaɣ ara a d mmeslayeɣ gar-awen ɣef wayen nniḍen anagar ɣef Ɛisa Lmasiḥ ; Ɛisa Lmasiḥ i gețwaṣemmṛen ɣef wumidag.

²for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.

³Ula d nekk asmi lliɣ ɣuṛ-wen, lliɣ fecleɣ, kukraɣ yerna tekcem-iyi tugdi.

³Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,

⁴Ayen i wen-slemdeɣ d wayen i wen-beccṛeɣ ur yebni ara ɣef tmusni n wemdan, lameɛna d ayen yebnan ɣef tezmert n Ṛṛuḥ iqedsen.

⁴og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

⁵Akka, liman-nwen ur yețrus ara ɣef tmusni n yemdanen, meɛna ɣef tezmert n Sidi Ṛebbi.

⁵forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.

⁶Nesselmad tamusni-agi i wid yesɛan liman iǧehden ; tamusni-agi, mačči ț-țamusni n ddunit-agi neɣ ț-țin n tezmar n igelliden n ddunit-agi iteddun ɣer nnger.

⁶Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår;

⁷Nețbecciṛ tamusni n Sidi Ṛebbi yellan d lbaḍna yeffren ɣef yemdanen, i ghegga si zik i lɛezz-nneɣ.

⁷men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet,

⁸Ula d yiwen deg igelliden n zzman-agi ur ț-yessin, lemmer ssnen-ț tili ur semmṛen ara Bab n tmanegt ɣef wumidag.

⁸den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre;

⁹Am akken i t-id-nnant tira iqedsen : Ayen ur twala tiṭ, ayen ur yesli umeẓẓuɣ+ , ayen ɣef ur ixemmem ara wemdan,+ d ayen i ghegga Sidi Ṛebbi i wid i t-iḥemmlen+ .

⁹men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.

¹⁰Sidi Ṛebbi ibeggen-aɣ-t-id i nukni s Ṛṛuḥ iqedsen. Axaṭer Ṛṛuḥ iqedsen yezmer ad iẓer ulamma d lecɣal yeffren n Sidi Ṛebbi.

¹⁰Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;

¹¹Anwa i geẓran ayen yellan deg wul n wemdan ? Anagar ṛṛuḥ-ines i geẓran ayen yellan deg wul-is. Yiwen ur yessin daɣen ixemmimen n Ṛebbi anagar Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi.

¹¹for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;

¹²Nukni mačči d ṛṛuḥ n ddunit i neqbel, meɛna d Ṛṛuḥ i d-yekkan s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, iwakken a nissin ayen akk i ɣ-d-yefka s ṛṛeḥma-ines.

¹²men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,

¹³Nukni ur nețmeslay ara s yimeslayen i tesselmad tmusni n wemdan, meɛna nețmeslay s yimeslayen i ɣ-isselmad Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi. Akka i nessefham tideț n Ṛṛuḥ iqedsen i wid yesɛan Ṛṛuḥ-agi.

¹³det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

¹⁴Amdan ițeddun s lɛeqliya n ddunit ur iqebbel ara ayen i d-ițțasen s ɣuṛ Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi imi ɣuṛ-es ayagi d lehbala ; ur yezmir ara a t-yissin axaṭer s Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi i nezmer a t-nefhem.

¹⁴Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;

¹⁵Amdan yesɛan Ṛṛuḥ iqedsen n Sidi Ṛebbi yezmer ad ifhem kullec, ma d nețța, yiwen ur izmir a t-iḥaseb.

¹⁵men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen;

¹⁶Akken yura di tira iqedsen : Anwa i gessnen ixemmimen n+ Sidi Ṛebbi,+ anwa i gzemren a t-yenhu + ? Ma d nukni, nesɛa axemmem n Lmasiḥ.

¹⁶for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.