1Ɣef wayen yeɛnan aksum n iseflawen i zellun i ssadaț, ț-țideț nesɛa akk tamusni, d acu kan tamusni tețțawi-d zzux i wemdan ma d leḥmala tesnernay deg-nneɣ laman ɣer Sidi Ṛebbi.
1Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;
2Win i gɣilen yessen kra, urɛad yessin akken i glaq ad yissin.
2om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;
3Meɛna win iḥemmlen Sidi Ṛebbi, Sidi Ṛebbi yessen-it.
3men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.
4Ɣef wayen yeɛnan učči n weksum n iseflawen immezlen i lmeṣnuɛat, neẓra belli lmeṣnuɛat-agi ț-țikellax di ddunit axaṭer anagar yiwen n Ṛebbi i gellan.
4Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.
5Ɣas qqaṛen aṭas n iṛebbiten i gellan ama deg igenni ama di lqaɛa, ( axaṭer ț-țideț ! Ɣuṛ-sen aṭas n iṛebbiten akk-d ssadaț i gellan)
5For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -
6meɛna ɣuṛ-nneɣ nukni yiwen kan n Ṛebbi i gellan, d baba-tneɣ Ṛebbi i d-ixelqen kullec, ula d nukni d ayla-s. Anagar yiwen n Ssid i gellan : d Ɛisa Lmasiḥ, yis i d-yella kullec, yis daɣen i nedder ula d nukni.
6så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.
7Aṭas ur nessin ara tideț-agi. Kra deg-sen i guɣen tannumi tețțen asfel n ssadaț, tura m'ara tețțen aksum-nni mazal ḥesben-t belli ț-țideț d asfel i ssadaț, neyya-nsen tenquqel, ḥussen am akken denben.
7Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.
8Mačči d ayen yețmaččan ara ɣ-iqeṛṛben ɣer Ṛebbi. Ma nečča ur nerbiḥ acemma, m'ur nečči ara, ur aɣ-iṛuḥ wacemma.
8Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.
9Ihi, ɛasset iman-nwen, ɣuṛ-wat tilelli-agi i tesɛam aț-țili d ugur n uɣelluy i wid ur neǧhid ara di liman.
9Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!
10Axaṭer ma iwala-k-id walebɛaḍ ur neǧhid ara di liman, teqqimeḍ aț-țeččeḍ di lemqam kečč yessnen, amek tebɣiḍ ur yețṛuḥu ara ula d nețța ad yečč seg iseflawen-agi yemmezlen i ssadaț ?
10For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?
11S wakka ihi, gma-k-agi ur neǧhid ara di liman, i ɣef yemmut Lmasiḥ , ɣef ddemma n tmusni-nni inek i geɣli.
11da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!
12Imi tețțawim ddnub ɣef watmaten-nwen, tessexṛabem neyya-nsen, tdenbem ɣer Lmasiḥ.
12Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.
13Ihi ma yella ayen ara ččeɣ izmer ad isseɣli gma di ddnub, ur țțuɣaleɣ ara maḍi ad ččeɣ lmakla-nni iwakken ur iɣelli ara.
13Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.