1A nɛeddit tura ɣer isteqsiyen i yi-d-tefkam di tebṛaț-nwen teqqaṛem : « D ayen yelhan i wergaz m'ur yezwiǧ ara ».
1Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;
2Ț-țideț, meɛna iwakken ur d-yețțili ara leḥṛam, axiṛ-as i wergaz ad yesɛu tameṭṭut-is, axiṛ-as i tmeṭṭut aț-țesɛu argaz-is.
2men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.
3Argaz ilaq ad ixdem lebɣi i tmeṭṭut-is, tameṭṭut daɣen ilaq aț-țexdem lebɣi i wergaz-is.
3Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;
4Tameṭṭut ur tezmir ara aț-țexdem ayen tebɣa s lǧețța-s, axaṭer lǧețța-s d ayla n wergaz-is ; argaz daɣen ur yezmir ara ad yexdem ayen i gebɣa s lǧețța-s, axaṭer lǧețța-s d ayla n tmeṭṭut-is.
4hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.
5Ur țemyagit ara gar-awen anagar ma yella temsefhamem iwakken aț-țeǧǧem kra n wussan i tẓallit ; imiren ddukklet daɣen ; ḥadret a wen-yaf Cciṭan abrid a kkun-iɣuṛṛ ma yella ur tezmirem ara aț-țeṭṭfem iman-nwen.
5Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!
6Ayagi mačči d lameṛ i wen-fkiɣ, meɛna d aweṣṣi kan i kkun-weṣṣaɣ.
6Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;
7Lemmer ufiɣ medden akk ad ilin am nekk, meɛna mkul yiwen d acu i s-d-ifka Sidi Ṛebbi, wa yefka-yas-d aya, wayeḍ yefka-yas-d ayen nniḍen.
7jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.
8I wid ur nezwiǧ ara akk-d tuǧǧal a sen-iniɣ : yelha-yasen ma qqimen am nekk.
8Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;
9Meɛna m'ur zmiren ara ad ṭṭfen iman-nsen, ad zewǧen axiṛ. Axiṛ-asen ad zewǧen wala aț-țecɛel tmes deg wulawen-nsen.
9men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.
10A d-fkeɣ lameṛ i imasiḥiyen izewǧen ; lameṛ-agi mačči s ɣuṛ-i i d-yekka meɛna s ɣuṛ Sidi Ṛebbi : tameṭṭut izewǧen ur ilaq ara aț-țeǧǧ argaz-is :
10De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;
11ma yella teǧǧa-t, ur s-ilaq ara aț-țɛawed zzwaǧ. Neɣ ma tebɣa, tezmer aț-țemṣalaḥ yid-es aț-țuɣal ɣuṛ-es. Argaz daɣen ur s-ilaq ara ad yebru i tmeṭṭut-is.
11men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
12Ɣef wayen yeɛnan wiyaḍ atan wayen zemreɣ a d-iniɣ ( ayagi s ɣuṛ-i mačči s ɣuṛ Sidi Ṛebbi ) : ma yella yiwen seg watmaten yesɛa tameṭṭut ur numin ara s Lmasiḥ yili teqbel aț-țeqqim d wergaz-is, ur ilaq ara a s-yebru ;
12Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!
13akken daɣen, tameṭṭut tamasiḥit yesɛan argaz ur numin ara s Lmasiḥ yili yeqbel ad iɛic yid-es, ur ilaq ara aț-țerwel fell-as.
13og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!
14Axaṭer argaz ur numin ara s Lmasiḥ yella seddaw leɛnaya n Sidi Ṛebbi s tmeṭṭut-is yumnen ; daɣen tameṭṭut ur numin ara s Lmasiḥ, tella seddaw leɛnaya n Sidi Ṛebbi s wergaz-is yumnen ; neɣ m'ulac dderya-nsen ad țwaḥesben d dderya n leḥṛam nutni yellan d dderya n leḥlal.
14For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.
15Ma yella win ur numin ara s Lmasiḥ yebɣa ad imfaṛaq akk-d tmeṭṭut-is i gumnen, neɣ tameṭṭut ur numin ara s Lmasiḥ tebɣa aț-țemfaṛaq akk-d wergaz-is i gumnen, zemren ad mfaṛaqen ; argaz-nni neɣ tameṭṭut-nni yellan d imasiḥiyen ur d-yeqqim wayen i ten-icerken, axaṭer Sidi Ṛebbi yessawel aɣ-d iwakken a nɛic di lehna.
15Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.
16Yerna amek i teẓriḍ kemm a tameṭṭut tamasiḥit belli tzemṛeḍ aț-țselkeḍ argaz-im ? Neɣ amek i teẓriḍ kečč ay argaz amasiḥi belli tzemreḍ aț-țselkeḍ tameṭṭut-ik ?
16For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?
17Ilaq yal yiwen ad yelḥu s wayen i s-d-yefka Sidi Ṛebbi, yerna ad yeqqim di lḥala i deg yella asmi i s-d-yessawel. Akka i țweṣṣiɣ tijmuyaɛ n watmaten meṛṛa.
17Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.
18Ma yella walebɛaḍ yuɣ-it lḥal yexten mi s-d-yessawel Sidi Ṛebbi, ilaq ad yeqqim akken yella ; ma yella walebɛaḍ ur yextin ara asmi i s-d-yessawel Sidi Ṛebbi, ur ilaq ara ad yexten.
18En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!
19Yexten walebɛaḍ neɣ ur yextin ara ulac deg-s ; ayen yesɛan azal d ṭṭaɛa n lumuṛat n Sidi Ṛebbi.
19Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.
20Ilaq yal yiwen ad iqqim akken i t-id-yufa lḥal asmi i s-d-yessawel Sidi Ṛebbi.
20Hver bli i det kall han blev kalt i!
21D akli i telliḍ asmi i k-d yessawel Sidi Ṛebbi ? Ur țxemmim ara, meɛna ma tusa-yak-ed teswiɛt i deg tzemreḍ aț-țesɛuḍ tilelli, faṛes-iț.
21Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!
22Axaṭer akli iwumi d-yessawel Sidi Ṛebbi yuɣal d win yesɛan tilelli ɣer Sidi Ṛebbi ; daɣen amdan aḥuṛṛi iwumi d-yessawel Sidi Ṛebbi yuɣal d akli n Lmasiḥ.
22For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.
23Yella win ixelṣen fell-awen iwakken aț-țilim d iḥuṛṛiyen, ihi ur țțuɣalet ara d aklan n yemdanen.
23I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!
24Ihi ay atmaten, ilaq yal yiwen ad yeqqim zdat Ṛebbi di lḥala i deg yella asmi s-d-yessawel.
24I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!
25Ɣef wayen yeɛnan wid ur nezwiǧ ara, Sidi Ṛebbi ur d-yenni kra fell-asen, meɛna a wen-d-fkeɣ ṛṛay-iw, nekk yerra Sidi Ṛebbi s ṛṛeḥma-ines tameqqrant d argaz yuklalen lețkal.
25Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.
26Ɣuṛ-i d ayen yelhan i wergaz ma yeqqim akken yella ɣef ddemma n lweqt-agi iweɛṛen.
26Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.
27Ma txeḍbeḍ tameṭṭut, ur țnadi ara a ț-teǧǧeḍ ; m'ur tezwiǧeḍ ara, ur țnadi ara aț-țzewǧeḍ.
27Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!
28Tura ma yella ilemẓi neɣ tilemẓit zewǧen, ur wwin ara ddnub ; meɛna wid ara izewǧen ad ṛwun lḥif di tudert-nsen ; nekk mačči d ayen i wen-mennaɣ.
28Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.
29Atan wayen ara d-iniɣ ay atmaten : lweqt ițțazal, drus i d iqqimen, wid izewǧen ilaq ad ilin am akken ur zwiǧen ara,
29Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,
30wid yețrun ad ilin am akken ur țrun ara, wid ifeṛḥen am akken ur fṛiḥen ara, wid yețțaɣen am akken ur sɛin ara.
30og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,
31Wid yesɛan nnfeɛ di ddunit-agi am akken ur t-sɛin ara axaṭer ddunit-agi ur tețdum ara.
31og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.
32Ur bɣiɣ ara aț-țesɛum iɣeblan. Win ur nezwiǧ ara ițxemmim i lecɣal n Sidi Ṛebbi, yețnadi kan ad yeɛǧeb Sidi Ṛebbi ;
32Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;
33meɛna win izewǧen yețxemmim ɣef lecɣal n ddunit, yețnadi ad yeɛǧeb i tmeṭṭut-is ; ul-is yebḍa ɣef sin.
33men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.
34Akken daɣen tameṭṭut ur nezwiǧ ara akk-d țlemẓit ; țxemmiment kan ɣef lecɣal n Sidi Ṛebbi iwakken ad ilint ț-țiqeddacin-ines s lǧețțat-nsent d ṛṛuḥ-nsent ; meɛna tin izewǧen tețxemmim kan ɣef lecɣal n ddunit d wamek ara teɛǧeb i wergaz-is.
34Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.
35Ur wen-d-nniɣ ara ayagi iwakken a kkun-kellxeɣ meɛna nniɣ awen-t-id i nnfeɛ-nwen axaṭer bɣiɣ aț-țeddum s tikli yelhan, yeṣfan iwakken aț-țeṭṭfem deg webrid n Lmasiḥ mačči deg wayen nniḍen.
35Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.
36Ma yella yiwen deg-wen ixḍeb tilemẓit, iḥar ur yezmir ara ad yeṛǧu ibɣa ad yezweǧ, mačči d ddnub ma yella yezweǧ.
36Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!
37Ma d win iqesden s lebɣi-ines ur izeggej ara, ma yella yeẓra iman-is yezmer ad iṣbeṛ, d ayen yelhan i gexdem m'ur yezwiǧ ara.
37Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.
38Ihi win izewǧen d ayen yelhan i gexdem, win ur nezwiǧ ara d ayen yelhan nezzeh.
38Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.
39Tameṭṭut izewǧen ur tezmir ara aț-țeǧǧ argaz-is skud mazal-it yedder, ma yella yemmut, tezmer aț-țɛiwed zzwaǧ d win tebɣa, acu kan ilaq ad yili d win yumnen s Lmasiḥ am nețțat.
39En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40Meɛna ɣef wakken walaɣ ma teqqim akken tella axiṛ-as, akken ara tesɛu lehna. Wagi d ṛṛay-iw nekk, ẓriɣ ula d nekk sɛiɣ Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi.
40Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.