1Nekk Bulus amceggeɛ n Sidna Ɛisa Lmasiḥ s lebɣi n Sidi Ṛebbi, akk-d gma-tneɣ Timuti, i watmaten n tejmaɛt n Sidi Ṛebbi yellan di temdint n Kurintus akk-d wid meṛṛa i gextaṛ Sidi Ṛebbi di mkul amkan n tmurt n Akaya.
1Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:
2Ṛṛeḥma ț-țalwit a wen-d țțunefkent s ɣuṛ Sidi Ṛebbi Baba tneɣ akk-d Sidna Ɛisa Lmasiḥ.
2Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
3Ad ițțubarek Sidi Ṛebbi, Baba-s n Ssid-nneɣ Ɛisa Lmasiḥ yellan di yal taswiɛt d Bab n leḥnana d ṣṣbeṛ.
3Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,
4Ițṣebbiṛ-aɣ di lemḥayen-nneɣ iwakken s ṣṣbeṛ i ɣ-d-ifka, a nizmir ula d nukni a nṣebbeṛ wid yellan di lemḥayen.
4han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!
5Axaṭer am akken i d-țeɣlayent fell-aɣ lemḥayen ɣef ddemma n Lmasiḥ, akken daɣen i ɣ-d-ițțas ṣṣbeṛ s ɣuṛ-es.
5For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.
6Nukni ma nenɛețțab di lmeḥnat, nțenɛețțab iwakken aț-țețțusebbṛem yerna aț-țețțuselkem. Ma nețțuṣebbeṛ nukni, aț-țețțuṣebbṛem ula d kunwi iwakken aț-țesɛum ṣṣbeṛ di lemḥayen i deg tețɛeddayem am nukni.
6Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
7Ihi ɣef wayen i kkun-yeɛnan nețkel, nekkes anezgum, axaṭer neẓra akken i tețțekkim di lemḥayen-nneɣ, ara tețțekkim daɣen di ṣṣbeṛ i ɣ-d ițțunefken.
7og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.
8Nebɣa aț-țeẓrem ay atmaten lmeḥna i nesɛedda di tmurt n Asya; ɣlint-ed fell-aɣ lemḥayen iwumi ur nezmir, neɛteb armi nɣil a nemmet.
8For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;
9Nețwali deg iman-nneɣ belli ḥekmen fell-aɣ s lmut, iwakken ur nețkal ara ɣef yiman-nneɣ lameɛna a nețkel ɣef Ṛebbi i d-iḥeggun lmegtin.
9ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,
10D nețța i ɣ-d-isellken si lmut am tagi yerna nețkel belli mazal a ɣ-isellek sya ɣer zdat.
10han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,
11Ula d kunwi tețɛawanem-aɣ m'ara tdeɛɛum ɣer Sidi Ṛebbi fell-aɣ. S wakka, ɣef ddemma n tẓallit n waṭas n watmaten, a ɣ-d-țțunefkent lbaṛakat s ɣuṛ Sidi Ṛebbi ; imiren aṭas ara iḥemden Sidi Ṛebbi ɣef ddemma nneɣ.
11idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.
12Ațah sebba s wayes i nefṛeḥ s yiman-nneɣ yerna ulawen-nneɣ thennan : nelḥa d yemdanen meṛṛa s wul yeṣfan d neyya, abeɛda yid wen kunwi. Ayagi yusa-yaɣ-d s ɣuṛ Ṛebbi, axaṭer mačči s lɛeqliya n yemdanen i nțeddu meɛna d ṛṛeḥma n Sidi Ṛebbi i ɣ-ițwellihen.
12For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13 Ayen i wen-nura di tebṛatin- nneɣ, nenna-t-id s wul yeṣfan d neyya, ulac deg-sent lmeɛna nniḍen anagar ayen i teɣṛam d wayen i tfehmem deg-sent. Ssarameɣ aț-țfehmem ayagi akken ilaq am akken i tebdam tfehmem-t, yeɛni ass n tuɣalin n Ssid-nneɣ Ɛisa Lmasiḥ a nili d sebba n lfeṛḥ-nwen, kunwi aț-țilim d sebba n lfeṛḥ-nneɣ.
13For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
15Imi tḥeqqeqeɣ belli akka i gella lḥal, ssarmeɣ a n-ɛeddiɣ di tazwara ɣuṛ-wen iwakken aț-țfeṛḥem snat n tikkal.
14- likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.
16Qesdeɣ ad ɛeddiɣ fell-awen m'ara ṛuḥeɣ ɣer tmurt n Masidunya, syinna a d-uɣaleɣ ɣuṛ-wen iwakken a yi-tɛiwnem ad kemmleɣ abrid-iw ɣer tmurt n Yahuda.
15Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
17Mi qesdeɣ ad xedmeɣ annect-agi, eɛni ur xemmemeɣ ara ? Neɣ m'ara qesdeɣ ad xedmeɣ kra, ma nniɣ-ed anɛam neɣ ala uɣaleɣ beddleɣ ṛṛay, eɛni d lebɣi-inu i țnadiɣ ?
16og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
18Ṛebbi yeẓra belli ayen i wen-d-neqqaṛ mačči d anɛam akk-d ala ɣef yiwet n tikkelt ;
17Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
19axaṭer Ɛisa Lmasiḥ Mmi-s n Ṛebbi i nbecceṛ gar-awen nekk d watmaten Silwan akk-d Timuti, ur d-yusi ara iwakken ad yili d anɛam akk-d ala, meɛna anagar anɛam i gellan deg-s.
18Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
20Axaṭer yis i d-iqqaṛ Sidi Ṛebbi anɛam i wayen meṛṛa i gewɛed. Ihi s yisem n Ɛisa Lmasiḥ i d-neqqaṛ daɣen amin i Sidi Ṛebbi iwakken a t-neḥmed a t-ncekkeṛ.
19For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
21D Sidi Ṛebbi s yiman-is i ɣ isǧehden yid-wen di tikli-nneɣ akk-d Lmasiḥ, d nețța i ɣ-ixtaṛen.
20for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
22Yessers fell-aɣ ṭṭabeɛ-ines yerna yefka-yaɣ-d deg ulawen-nneɣ Ṛṛuḥ-is iqedsen yellan d aɛeṛbun n lbaṛakat i ɣ-iwɛed.
21Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
23Atan Sidi Ṛebbi yeẓra belli ț-țideț i d-qqaṛeɣ : mi qesdeɣ ur țțuɣaleɣ ara ɣer temdint n Kurintus, d aḥader i bɣiɣ a kkun-ḥadreɣ.
22han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
24Ur nețnadi ara a wen-d-nesken ayen s wayes ara tamnem axaṭer neẓra tǧehdem di liman, lameɛna nebɣa a nexdem yid-wen iwakken a ndukkel di lfeṛḥ.
23Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
24ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.