1Ihi qesdeɣ ur n-țuɣaleɣ ara ɣuṛ wen, imi ur bɣiɣ ara a kkun sḥezneɣ daɣen.
1Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.
2Axaṭer ma sḥezneɣ kkun, anwa ara yi-isfeṛḥen ma yella mačči d kunwi ?
2For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?
3Uggadeɣ a yi-isḥeznen kra seg wid i glaq a yi-isfeṛḥen, daymi i wen-d-zzewreɣ tabṛaț-nni, axaṭer ẓriɣ ma yella feṛḥeɣ aț-țfeṛḥem ula d kunwi.
3Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.
4Uriɣ-awen tabṛaț-nni s imeṭṭawen d leḥzen ameqqran akk-d wul yetqelqen, mačči iwakken aț țḥeznem lameɛna iwakken aț-țeẓrem acḥal i kkun-ḥemmleɣ.
4For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.
5Ma yella gar-awen win yellan d sebba n leḥzen, mačči d nekk i gesseḥzen lameɛna d kunwi meṛṛa i gesseḥzen, yeɛni bɣiɣ a d-iniɣ amur ameqqran deg-wen.
5Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.
6Amdan-agi tlumm-it meṛṛa tejmaɛt, beṛka-t !
6Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste,
7Tura, ilaq-awen kan a s-tsamḥem yerna a t-tesǧehdem, neɣ m'ulac a d iɣli fell-as leḥzen d ameqqran ara t-isfeclen.
7så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.
8Ihi a kkun-nhuɣ a s-d-beggnem belli tḥemmlem-t.
8Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.
9Uriɣ-awen ayagi iwakken ad ẓreɣ ma tețțaɣem awal di kullec.
9For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt.
10Win iwumi ara tsamḥem, a s-samḥeɣ ula d nekk ; ma yella wayen i ɣef ara samḥeɣ i yiwen, ɣef ddemma-nwen i s-sumḥeɣ zdat Lmasiḥ ;
10Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan;
11s wakka ur nețțaǧa ara Cciṭan a ɣ-iɣleb, axaṭer nessen lmeqṣud-is.
11for ikke er vi uvitende om hans tanker.
12Mi wwḍeɣ ɣer temdint n Truwas iwakken ad beccṛeɣ lexbaṛ n lxiṛ n Lmasiḥ, Sidi Ṛebbi yeldi-yi-d tiwwura iwakken ad beccṛeɣ.
12Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror,
13Lameɛna ur yethenna ara wul-iw imi ur ufiɣ ara dinna gma-tneɣ Tit ; daymi ǧǧiɣ atmaten n temdint n Truwas, imiren ṛuḥeɣ ɣer tmurt n Masidunya.
13men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia.
14A neḥmed Sidi Ṛebbi a t-ncekkeṛ imi s Lmasiḥ i nɣelleb kullec yerna yerra-yaɣ d iqeddacen-is iwakken a nbecceṛ Lmasiḥ di mkul amkan am rriḥa taẓiḍant.
14Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!
15?er Sidi Ṛebbi, d nukni i d rriḥa taẓiḍant n Lmasiḥ ger wid ițwasellken yellan deg webrid n Sidna Ɛisa akk-d wid iḍaɛen.
15For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt,
16I wid iḍaɛen, d ṛṛiḥa n lmut i d-ițțaken lmut ; i wid yellan deg webrid n leslak, d rriḥa n tudert i d ițțaken tudert. Anwa ihi i gzemren ad ixdem ccɣel am wagi ?
16for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette?
17Nukni ur nețḥerrif ara awal n Sidi Ṛebbi iwakken a netjaṛ yis am akken xeddmen waṭas n yemdanen, lameɛna zdat Sidi Ṛebbi, ț-țideț i d-neqqaṛ mi nețbecciṛ lexbaṛ n lxiṛ n Lmasiḥ i ɣ-d-yekkan s ɣuṛ Sidi Ṛebbi.
17For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.