1D acekkeṛ i nebɣa a d-ncekkeṛ iman-nneɣ mi d-nenna imeslayen agi ? Eɛni neḥwaǧ ula d nukni a wen-nawi tibṛatin n lewṣaya neɣ a tent-id-nawi s ɣuṛ-wen am akken xeddmen kra n yemdanen ?
1Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
2Tabṛaț-nneɣ, d kunwi s yiman nwen ; ț-țabṛaț yuran deg ulawen nneɣ, tețwassen yerna ɣṛan-ț akk yemdanen.
2I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
3Iban belli tabṛaț-agi yura-ț Lmasiḥ s yiman-is mi wen-d nbecceṛ lexbaṛ n lxiṛ ; mačči s lmidad i ț-yura lameɛna s Ṛṛuḥ n Ṛebbi yeddren, mačči ɣef teblaḍin n wezṛu i ț-ijerred lameɛna deg ulawen-nwen.
3idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
4Lețkal-agi i nesɛa deg wayen i d-nenna, yekka-d s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, s Lmasiḥ.
4Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
5Ur nezmir ara a d-nini belli d nukni i gxeddmen ccɣel-agi s tezmert-nneɣ lameɛna d Sidi Ṛebbi i ɣ-d-ițțaken tazmert deg wayen akk i nxeddem.
5ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
6D nețța i ɣ-d-ifkan tazmert s wayes i nuɣal d iqeddacen n leɛqed ajdid . Leɛqed-agi ur d-yekki ara seg wayen yuran di ccariɛa lameɛna s ɣuṛ Ṛṛuḥ iqedsen. Axaṭer ccariɛa tețțawi ɣer lmut, ma d Ṛṛuḥ iqedsen yețțak-ed tudert.
6som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
7Ccariɛa yețwajerden ɣef teblaḍin n wezṛu tesban-ed tamanegt n Sidi Ṛebbi deg udem n Sidna Musa, yețfeǧǧiǧ wudem-is almi ur zmiren ara wat Isṛail ad muqlen ɣuṛ-es ; ɣas akken, afeǧǧeǧ-nni ur ițdum ara.
7Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
8Ma yella ccariɛa i gețțawin ɣer lmut tban-ed s lɛaḍima am tin, acḥal ihi ara tili meqqṛet tmanegt i d-yewwi Ṛṛuḥ iqedsen i d-ițakken tudert !
8hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
9Ma yella leqdic ɣef ccariɛa yețțawin ɣer lmut yesɛa ccan, acḥal meqqeṛ akteṛ ccan n leqdic ɣef Ṛṛuḥ iqedsen i gețțarran imdanen d iḥeqqiyen.
9For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
10Nezmer a d-nini : anda ara d tban tmanegt icceɛceɛen zik-nni zdat tin n tura ? Tuɣal d ulac !
10for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
11Ma yella ayen ur nețdum ara yesɛa ccan, acḥal ihi i t-yugar di ccan wayen yețdumun.
11For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
12?ef ddemma n wusirem-agi, i nesɛa lețkal d ameqqran ;
12Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
13nukni ur nelli ara am Sidna Musa yețɣummun udem-is iwakken ur țwalin ara wat Isṛail lɛaḍima-nni ur nețdum ara.
13og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
14Ar ass-a qquṛen iqeṛṛay-nsen, gguman ad fehmen ; imi leḥjab-nni ur yekkis ara m'ara d-ɣṛen di tira iqedsen n leɛqed aqdim, axaṭer leḥdjab-agi itekkes anagar s Ɛisa Lmasiḥ.
14Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
15Ar ass-a, leḥjab-agi ițɣummu ulawen-nsen m'ara qqaṛen ccariɛa n Musa ;
15Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
16meɛna m'ara d-yuɣal wul n wemdan ɣer Sidi Ṛebbi, leḥjab-nni itekkes ;
16men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
17axaṭer Ṛṛuḥ iqedsen, d Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi. Anda yella Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi, tella tlelli.
17Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18Nukni ur nesɛi ara leḥjab ɣef wudmawen-nneɣ, tamanegt n Sidi Ṛebbi tețban-ed deg-nneɣ am akken di lemri, Sidi Ṛebbi yețbeddil-aɣ dayem iwakken a necbu ɣuṛ-es s tmanegt yețnernin.
18Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.