1Lǧețțat i nesɛa di ddunit-agi am iqiḍunen ara yefnun, meɛna neẓra belli Sidi Ṛebbi ihegga-yaɣ deg igenwan tinezduɣin n dayem, mačči d ayen yexdem ufus n wemdan, meɛna d ayen yexdem nețța s yiman-is.
1For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.
2Aql-aɣ nenɛețțab zdaxel uqiḍun agi, nețṛaǧu s lḥir melmi ara naweḍ ɣer tnezduɣin n dayem yellan deg igenwan ;
2For også mens vi er her til huse, sukker vi, fordi vi lenges efter å overklædes med vår bolig fra himmelen,
3lameɛna ilaq a nili nhegga iman-nneɣ di ddunit-agi, mačči alamma tusa-d lmut a ɣ-tawi.
3så sant vi skal bli funnet iklædd, ikke nakne.
4Skud mazal-aɣ deg uqiḍun n ddunit-agi, yeɛni lǧețțat-nneɣ, nețnazaɛ am akken nbub taɛekkumt ẓẓayen ; mačči d lmut i nebɣa a nemmet, lameɛna nessaram a nels lǧețța n igenwan iwakken ad yețwakkes seg-neɣ wayen ifennun.
4For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi ikke vil avklædes, men overklædes, forat det dødelige kan bli opslukt av livet.
5D Sidi Ṛebbi i ɣ-iheggan ɣer tudert-agi, ifka-yaɣ-d Ṛṛuḥ iqedsen d aɛeṛbun n lbaṛakat ara ɣ-d ițțunefken.
5Men den som har satt oss i stand just til dette, er Gud, han som og har gitt oss Ånden til pant.
6S wakka nesɛa daymen lețkal deg wulawen-nneɣ. Neẓra belli skud mazal-aɣ di lǧețța n ddunit-agi, aql-aɣ mazal nebɛed ɣef Sidi Ṛebbi ;
6Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren;
7axaṭer tura aql-aɣ nțeddu s liman, werɛad nwala s wallen.
7for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse;
8S tideț nesɛa lețkal deg wulawen nneɣ, lameɛna a wi-yufan a neffeɣ si ddunit-agi iwakken a nili ɣer tama n Sidi Ṛebbi.
8vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.
9Ama nella di ddunit-agi ama neffeɣ seg-s, nețnadi kan a neɛǧeb i Sidi Ṛebbi.
9Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham.
10Axaṭer a nɛeddi meṛṛa di ccṛeɛ n Lmasiḥ, iwakken mkul yiwen ad ițțuḥaseb ɣef lxiṛ neɣ cceṛ i gexdem asmi yella di ddunit.
10For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.
11Neẓra d acu i d lmeɛna n tugdi n Sidi Ṛebbi, daymi i nețnadi a d nehdu wiyaḍ. Sidi Ṛebbi yessen ulawen-nneɣ akken ilaq, ssarameɣ ula d kunwi tessnem-aɣ, teẓram ayen yellan deg ulawen-nneɣ.
11Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.
12Mačči d zzux i nebɣa a nzux s yiman-nneɣ ɣuṛ-wen, nebɣa kan a nili d sebba n lfeṛḥ-nwen. S wakka aț-țissinem amek ara terrem awal i wid ixedmen ccan i wayen i d ițbanen s ufella kan, mačči i wayen yellan deg wulawen.
12Vi gir oss nu ikke atter skussmål for eder; men vi gir eder leilighet til å rose eder av oss, forat I kan ha noget å sette imot dem som roser sig av det de er i det utvortes og ikke i hjertet.
13Ma yella llant teswiɛin i deg nɛedda tilas deg uselmed-nneɣ, nɛedda tilas iwakken a d-tban tmanegt n Sidi Ṛebbi ; m'ara netɛqqel, i nnfeɛ-nwen i netɛeqqel.
13For om vi er fra oss selv, da er det for Gud, og om vi er ved sans og samling, da er det for eder.
14Nețwaḥṛes s leḥmala n Lmasiḥ yeččuṛen ulawen-nneɣ, axaṭer neẓra imi yemmut yiwen wemdan ɣef yemdanen meṛṛa, ihi mmuten meṛṛa.
14For Kristi kjærlighet tvinger oss,
15Yemmut ɣef medden meṛṛa, iwakken wid yeddren ur țɛicin ara i yiman nsen, lameɛna ad ɛicen i win yemmuten yerna yeḥya-d ɣef ddemma-nsen.
15idet vi har opgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for sig selv, men for ham som er død og opstanden for dem.
16Sya d asawen ur nețwali yiwen s lɛeqliya n yemdanen ; ɣas akken zik-nni uqbel a namen nella nețwali Lmasiḥ s lɛeqliya n yemdanen, tura mačči akenni i t-nețwali.
16Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således.
17Ihi win iteddun deg webrid n Lmasiḥ, iɛawed ed talalit, yuɣal d amdan ajdid : ayen yellan d aqdim iɛedda, kullec yuɣal d ajdid.
17Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!
18Ayagi meṛṛa yekka-d s ɣuṛ Sidi Ṛebbi i gessemṣalaḥen imdanen yid-es s Lmasiḥ, yerna iweṣṣa-yaɣ-ed a nbecceṛ amṣaleḥ-agi i yemdanen meṛṛa n ddunit,
18Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste,
19axaṭer s Lmasiḥ i gessemṣaleḥ Sidi Ṛebbi imdanen yid-es mbla ma imuqel ɣer ddnubat-nsen yerna iweṣṣa-yaɣ a nbecceṛ amṣaleḥ-agi.
19fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.
20Ihi nukni d imceggɛen n Lmasiḥ, am akken d Ṛebbi s yiman-is i wen-d-issawalen yis nneɣ : Nețḥellil-ikkun s yisem n Lmasiḥ aț-țemṣalaḥem akk-d Ṛebbi.
20Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!
21Win akken yellan d azedgan leɛmeṛ yednib, Sidi Ṛebbi yeḥkem fell-as deg umkan-nneɣ am akken d amednub i gella iwakken s tikli-nneɣ akk-d Lmasiḥ, a nili d iḥeqqiyen zdat Sidi Ṛebbi.
21Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.