1Imi d iqeddacen n Sidi Ṛebbi i nella, bɣiɣ a kkun-nenhu ur tețḍeggiɛem ara ṛṛeḥma i wen-d ițțunefken s ɣuṛ-es.
1Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.
2Axaṭer Sidi Ṛebbi yenna-d : Di lweqt ilaqen, qebleɣ-ed taẓallit-ik, di lweqt n leslak, sellkeɣ-k. Ihi tura, atan yewweḍ-ed lweqt ilaqen, yewweḍ-ed wass n leslak.
2Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!
3Di yal lḥaǧa, ur nebɣi ara a nili d ugur ula i yiwen deg-wen iwakken ur d-tețțekksem ara kra n diri di lxedma-nneɣ,
3Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,
4meɛna nețbeggin-ed belli d iqeddacen n Sidi Ṛebbi i nella deg wayen akk nxeddem : nṣebbeṛ i teswiɛin n ceddat, i lḥif, i tugdi,
4men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,
5i tiytiwin ; neṣbeṛ mi nella di leḥbus, di teswiɛin n ccwal, leɛtab, aɛawez akk-d laẓ ;
5under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;
6nedda s wul yeṣfan, s tmusni, s ṣṣbeṛ, s leḥnana, s Ṛṛuḥ iqedsen, s leḥmala n ṣṣeḥ,
6ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,
7s wawal n tideț, s tezmert n Sidi Ṛebbi, s leslaḥ n lḥeqq s wayes nețnaɣ yerna nețdafaɛ ɣef yiman-nneɣ ;
7ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;
8ama di teswiɛin n ccan neɣ n lɛaṛ, ama mi heddṛen fell-aɣ medden s lxiṛ neɣ s cceṛ. Nețwaḥseb d ikeddaben ɣas akken ț-țideț i d neqqaṛ,
8i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,
9nețwankeṛ, ɣas akken nețwassen ɣer yemdanen meṛṛa ; ḥesben-aɣ nemmut, nukni nedder ; țqehhiṛen-aɣ lameɛna ur nemmut ara ;
9som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,
10sseɣlayen-d fell-aɣ leḥzen, lameɛna nețțili daymen di lfeṛḥ. ?esben-aɣ d igellilen, lameɛna nesserbaḥ aṭas n yemdanen, ɣilen ur nesɛi acemma, lameɛna nukni ur aɣ-ixuṣṣ ula d kra.
10som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.
11Ay imezdaɣ n temdint n Kurintus, nemmeslay-awen-d, neldi-yawen mliḥ ulawen-nneɣ,
11Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.
12ur ten-neɣliq ara ɣuṛ wen, d kunwi i gɣelqen ulawen-nwen ɣuṛ-nneɣ.
12I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.
13?meslayeɣ-awen-d am akken d arraw-iw i tellam : xedmet am nukni, swesɛet ulawen-nwen ula d kunwi !
13Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!
14Ur cerrket ara d wid ur nețțamen ara s Sidi Ṛebbi iwakken aț-țxedmem am nutni. Eɛni lḥeqq d lbaṭel, zemren ad cerken ? Tafat akk-d ṭṭlam, zemren ad ddukklen ?
14Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?
15Amek ! Yezmer Lmasiḥ ad imsefham akk-d Cciṭan ? Acu n tdukli yellan ger win yețțamnen s Ṛebbi d win ur nețțamen ara ?
15Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?
16D acu icerken lǧameɛ iqedsen n Sidi Ṛebbi akk-d lmeṣnuɛat ? Axaṭer d nukni i d lǧameɛ iqedsen n Ṛebbi yeddren. Sidi Ṛebbi yenna-t-id di tira iqedsen : Ad zedɣeɣ yerna ad lḥuɣ gar-asen, A d iliɣ d Illu-nsen, ad ilin d agdud iw
16Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
17?ef wannect-agi i d-yenna Sidi Ṛebbi : Mfaṛaqet d yemdanen-agi, beɛdet fell-asen ; ur țnalet ara ayen iḥeṛmen, nekk ad sṭerḥbeɣ yis-wen ;
17Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,
18 ad iliɣ d baba-twen, kunwi aț-țilim d arraw-iw, d yess-i ; akka i d-yenna Ṛebbi Bab n tezmert.
18og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.