1A Tawfilus, di tektabt-inu tamezwarut, ḥkiɣ-ed ayen ixdem Sidna Ɛisa d wayen yesselmed seg wass amezwaru armi d ass i deg yețwarfed ɣer igenni.
1Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,
2Uqbel ad ițwarfed, yefka lumuṛat-is s Ṛṛuḥ iqedsen i wid i gextaṛ ad ilin d ṛṛusul.
2inntil den dag da han blev optatt, efterat han ved den Hellige Ånd hadde gitt sine bud til de apostler som han hadde utvalgt sig,
3Mi d-iḥya si ger lmegtin, i nutni daɣen iwumi i d-isban iman-is belli yedder ; ṛebɛin wussan nețța ițban asen-d yerna ițmeslay-asen-d ɣef wayen yeɛnan tagelda n Sidi Ṛebbi.
3dem som han også fremstilte sig for levende med mange beviser efterat han hadde lidt, idet han i firti dager viste sig for dem og talte om det som hører til Guds rike.
4Yiwen wass, mi gella itețț yid-sen, yefka-yasen lameṛ-agi : Ur țeffɣet ara si temdint n Lquds, lameɛna eṛǧut lemɛahda n Baba Ṛebbi, tin akken i wen-d nniɣ ;
4Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig;
5« Yeḥya isseɣḍas imdanen deg aman, ma d kunwi, di kra n wussan aț-țețwaɣeḍsem s Ṛṛuḥ iqedsen.»
5for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter.
6Mi llan ṛṛusul nnejmaɛen yid-es, steqsan-t : A Sidi, deg ussan-agi ara d terreḍ tageldit i wegdud n wat Isṛail ?
6Da de nu var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?
7Yerra-yasen : Ur țnadit ara aț-țeẓrem ayen yeɛnan lewqat d wussan i ghegga Baba Ṛebbi s lḥekma-ines si zik, ayagi mačči d ccɣel-nwen.
7Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt;
8Kunwi a wen-d-tețțunefk tezmert n Ṛṛuḥ iqedsen ara d-yersen fell-awen, imiren aț-țilim d inigan-iw di temdint n Lquds, di tmurt n Yahuda ț-țmurt n Samarya, aț-țawḍem alamma d ixfawen n ddunit.
8men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.
9Akken i d-yenna imeslayen-agi, Sidna Ɛisa yețwarfed ɣer igenni nutni țmuqulen deg-s armi i t-tɣumm tagut.
9Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine.
10Mazal ṛeṣṣan allen-nsen deg-s ɣer tegnaw, mi sen-d-dehṛen sin yergazen s llebsa tamellalt, nnan-asen :
10Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær,
11Ay imezdaɣ n tmurt n Jlili, acuɣeṛ mazal-ikkun tețmuqqulem ɣer tegnaw ? Akken i twalam Sidna Ɛisa yuli ɣer igenni, akken daɣen ara t-twalim asmi ara d-yuɣal.
11og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen.
12Seg iɣil uzemmur, uɣalen ɣer temdint n Lquds ibeɛden azal n tikli n wass n westeɛfu.
12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
13Mi wwḍen ɣer temdint n Lquds, ulin ɣer texxamt anda nnumen țnejmaɛen. Yella gar-asen Buṭrus, Yuḥenna, Yeɛqub, Andriyus, Filibas, Suma, Bartelmay, Matta, Yeɛqub mmi-s n Ḥalfi, Semɛun awaṭani akk-d Yahuda mmi-s n Yeɛqub.
13Og da de var kommet dit, gikk de op på den sal hvor de holdt til både Peter og Johannes, og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon ivreren og Judas, Jakobs sønn;
14Țnejmaɛen s yiwen n ṛṛay iwakken ad deɛɛun ɣer Sidi Ṛebbi nutni d kra n tlawin, llan yid-sen daɣen watmaten n Sidna Ɛisa akk-d yemma-s, Meryem.
14alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.
15Deg ussan-nni, llan nnejmaɛen azal n meyya uɛecrin n wayetmaten, yekker-ed Buṭrus gar-asen, yenna-d :
15Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve og han sa:
16Ay atmaten, ilaq a d-yedṛu wayen i d-yenna Ṛṛuḥ iqedsen si zik seg yimi n Sidna Dawed, ɣef wayen yeɛnan Yudas i d-yezwaren zdat n wid i geṭṭfen Sidna Ɛisa.
16Brødre! Det skriftord måtte opfylles som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som blev veiviser for dem som grep Jesus;
17Yudas-agi yella d yiwen seg neɣ, yerna ițekki di leqdic-nneɣ ɣef Sidi Ṛebbi.
17han var jo regnet blandt oss og fikk del i denne tjeneste.
18Argaz-agi yuɣ akal s yedrimen-nni n lexdeɛ, yuɣal yeɣli ɣef wudem, ifelleq uɛebbuḍ-is, mmaren-d akk ijuɣdan-is.
18Han kjøpte sig nu en aker for lønnen for sin ugjerning, og han styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut,
19Imezdaɣ n temdint n Lquds slan akk s wannect-agi, daymi i semman i wemkan-nni s tmeslayt-nsen : Ḥaqel damma , yeɛni iger n idammen.
19og det blev vitterlig for alle dem som bor i Jerusalem, så at hin aker på deres eget mål fikk navnet Hakeldama, det er blodaker.
20Am akken yura di tektabt n Sabur : Axxam-is ad yexlu, ur t-izeddeɣ yiwen. Yura daɣen : Wayeḍ ad yeṭṭef amkan-is.
20For det er skrevet i Salmenes bok: Hans bolig bli øde, og ingen bo der, og: La en annen få hans embede!
21Ilaq-aɣ ihi a d-nextiṛ yiwen seg wid yellan yid-nneɣ mi nțeddu d Sidna Ɛisa di mkul amkan,
21Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss,
22seg wasmi i t-isseɣḍes Yeḥya aɣeṭṭas armi d ass i deg yețwarfed ɣer igenni ; iwakken ad yili am nukkni d inigi n ḥeggu-ines.
22like fra sin dåp ved Johannes inntil den dag da han blev optatt fra oss en av disse bør sammen med oss bli vidne om hans opstandelse.
23Sbedden-d sin yergazen : Yusef yețțusemman Barsaba iwumi qqaṛen daɣen « Aḥeqqi » akk-d Matyas.
23De stilte da frem to, Josef, som kaltes Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias.
24Dɛan ɣer Sidi Ṛebbi s imeslayen agi : A Sidi Ṛebbi, kečč yesnen ulawen n yemdanen meṛṛa, sbeggen aɣ-ed anwa deg-sen i gwulmen
24Og de bad således: Du, Herre, som kjenner alles hjerter! vis oss hvem du har utvalgt av disse to
25iwakken ad iṭṭef amkan di lecɣal n ṛṛusul i ɣef yeṭṭaxeṛ Yudas, imi nețța iṛuḥ ɣer wemkan i s-ilaqen.
25til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas gikk bort fra for å gå til sitt eget sted!
26Gren tasɣaṛt, tṣaḥ-ed i Matyas ; dɣa rnan-t-id ɣer ḥdac-nni n ṛṛusul.
26Så kastet de lodd mellem dem, og loddet falt på Mattias, og han blev regnet sammen med de elleve apostler.