1Di lweqt-nni, agellid Hiṛudus yebda ițqehhiṛ inelmaden n tejmaɛt yellan di temdint n Lquds.
1På denne tid la kong Herodes hånd på nogen av menigheten og mishandlet dem.
2Yefka lameṛ, ad nɣen s usekkin Yeɛqub gma-s n Yuḥenna.
2Jakob, Johannes' bror, avlivet han med sverd,
3Mi gwala d ayen isfeṛḥen at Isṛail, yerna daɣen isseḥbes Butṛus, deg wussan n lɛid n leslak.
3og da han så at det var jødene til behag, grep han dessuten også Peter - det var de usyrede brøds dager -
4Mi t-id-ṭṭfen, rran-t ɣer lḥebs. Isbedd-as taɛessast n ṛebɛa trebbaɛ n lɛeskeṛ, mkul tarbaɛt deg-s ṛebɛa iɛeskṛiwen ; yebɣa a t-icaṛeɛ zdat lɣaci meṛṛa, m'ara tɛeddi Tfaska n yizimer.
4og da han hadde grepet ham, kastet han ham i fengsel, og overlot til fire vaktskifter av stridsmenn, hvert på fire mann, å passe på ham, da han efter påsken vilde føre ham frem for folket.
5Butṛus ihi yella di lḥebs ; ma ț-țajmaɛt n watmaten tezga di tẓallit, tdeɛɛu fell-as ɣer Sidi Ṛebbi.
5Så holdt de da vakt over Peter i fengslet; men det blev gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten.
6Iḍ-nni uqbel a t-icaṛeɛ Hiṛudus, Butṛus ițwarzen s snat snasel, yella iṭṭes ger sin iɛeskṛiwen , wiyaḍ ɛussen tawwurt n lḥebs.
6Da nu Herodes skulde til å føre ham frem, sov Peter den natt mellem to stridsmenn, bundet med to lenker, og vaktmenn utenfor døren passet på fengslet.
7Taswiɛt kan, ataya lmelk n Sidi Ṛebbi iḍheṛ-as-d ; yiwet n tafat tameqqrant tceɛceɛ-ed di lḥebs-nni. Lmelk-nni yennul idis n Buṭrus, issendekwal-it-id yenna-yas : Ɣiwel Kker ! Imiren kan, qqeṛsent snasel-nni ɣlint-ed seg ifassen-is.
7Og se, en Herrens engel stod der, og et lys skinte i fangerummet, og han støtte Peter i siden og vekket ham op og sa: Skynd dig og stå op! Og lenkene falt av hans hender.
8Lmelk-nni yenna-yas : Els-ed arkasen-ik tbeggseḍ ɣef yiman-ik ! Buṭrus ixdem akken i s-d-yenna, lmelk yenna-yas-d daɣen : Sburr-ed abeṛnus-ik tettebɛeḍ-iyi-d !
8Og engelen sa til ham: Bind op om dig og knyt dine sko på dig! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast din kappe om dig, og følg mig!
9Butṛus ikker itbeɛ-it ; ur ifaq ara belli lmelk nni ț-țideț iḍheṛ-as-ed, inwa d aweḥḥi n Sidi Ṛebbi.
9Han gikk da ut og fulgte ham, og han forstod ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, han trodde han så et syn.
10Ɛeddan zdat tɛessast tamezwarut, rnan tis snat, wwḍen ɣer tewwurt n wuzzal yessufuɣen ɣer temdint, teldi weḥd-es ; ffɣen ɛeddan deg yiwet n tezniqt, imiren lmelk yexfa ger wallen n Buṭrus.
10De gikk da gjennem den første vakt og den annen, og kom til den jernport som førte ut til byen; den åpnet sig for dem av sig selv, og de trådte ut og gikk en gate frem, og straks skiltes engelen fra ham.
11Mi d-yufa iman-is di beṛṛa, ifaq belli ț-țideț, Sidi Ṛebbi iceggeɛ-d lmelk-is, isellek-it-id seg-ufus n Hiṛudus akk-d lbaṭel i bɣan a s-t xedmen wat Isṛail.
11Da kom Peter til sig selv og sa: Nu vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd mig ut av Herodes' hånd og av alt det som jødefolket hadde ventet på.
12Mi gefhem lḥala i deg yella, ikker iṛuḥ ɣer wexxam n Meryem yemma-s n Yuḥenna iwumi qqaṛen daɣen Maṛqus, nnejmaɛen dinna waṭas n watmaten, deɛɛun ɣer Sidi Ṛebbi.
12Da han nu hadde sanset sig, gikk han bort til det hus som eides av Maria, mor til Johannes som kaltes med tilnavn Markus; der var mange samlet og holdt bønn.
13Mi gesqeṛbeb di tewwurt n beṛṛa, tusa-d yiwet n tqeddact isem-is Rudya, tqeṛṛeb ɣer tewwurt aț-țesmeḥses ;
13Og da han banket på porten, kom det en tjenestepike ved navn Rode ut for å høre efter,
14mi teɛqel taɣect n Buṭrus, di lfeṛḥ-nni i deg tella ur teldi ara tawwurt, tuzzel aț-țissiweḍ lexbaṛ belli Butṛus atan ibedd zdat tewwurt.
14og da hun kjente Peters røst, blev hun så glad at hun ikke åpnet porten, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor
15Nnan-as : Waqila iffeɣ-ikem leɛqel ! Lameɛna teṭṭef deg wayen i d tenna.
15De sa til henne: Du er fra sans og samling. Men hun forsikret at det var således. Da sa de: Det er hans engel.
16Nnan-as : Ahat d lexyal-is ihi ! Llan țemsteqsayen, ma d Butṛus mazal-it isqeṛbub-ed ; mi d-ldin tawwurt wehmen mi t-walan.
16Men Peter blev ved å banke på, de lukket da op og så ham, og de blev forferdet.
17Buṭrus iwehha-yasen s ufus-is ad ssusmen, yeḥka-yasen amek i t-id issufeɣ Sidi Ṛebbi si lḥebs, yenna yasen : Sṣiwḍet lexbaṛ-agi i Yeɛqub d watmaten. Dɣa iṛuḥ ibeddel amkan.
17Han vinket da til dem med hånden at de skulde tie stille, og han fortalte dem hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet, og sa: Fortell dette til Jakob og brødrene! Så gikk han bort og drog til et annet sted.
18Mi guli wass, lɛeskeṛ iɛussen Butṛus tqelqen, țmesteqsayen amek i geffeɣ si lḥebs, anwa i t-yessufɣen ?
18Da det nu blev dag, var det ikke lite opstyr blandt stridsmennene; de undret sig over hvad det vel var blitt av Peter.
19Hiṛudus iceggeɛ a t-id-qellben, meɛna ur t-ufin ara. Yebḥet iɛessasen-nni, dɣa yefka lameṛ a ten-nɣen ; imiren iṛuḥ si tmurt n Yahuda ɣer tmurt n Qiṣarya, anda yesɛedda kra n wussan.
19Herodes lot lete efter ham, men fant ham ikke; han tok da vaktmennene i forhør og bød at de skulde føres bort; og han drog ned fra Judea til Cesarea og opholdt sig der.
20Hiṛudus yerfa ɣef yimezdaɣ n temdinin n Sur akk d Sidun, lameɛna nutni mcawaṛen, msefhamen akk-d Blastus yellan d lewkil-is ; dɣa ceggɛen wid ara s-issutren lehna, axaṭer tamurt-nsen tețɛic seg wayen i d-itekken si tmurt n ugellid Hiṛudus.
20Han var meget forbitret på tyrierne og sidonierne; men de enedes om å trede frem for ham, og efterat de hadde fått Blastus, kongens kammerherre, på sin side, bad de om fred, fordi deres land hadde sin næring fra kongens.
21Yewweḍ-ed wass i deg ara d-yini Hiṛudus lxeṭba i lɣaci. Mi d-yewweḍ wass n temlilit, Hiṛudus yelsa llebsa n ugellid, yuli ɣer wemkan n lxeṭba ad immeslay i lɣaci.
21På en fastsatt dag klædde da Herodes sig i kongelig skrud og satte sig på sin trone og holdt en tale til dem,
22Mi gebda ameslay, lɣaci meṛṛa qqaṛen : D Ṛebbi i d-ițmeslayen, mačči d amdan !
22og folket ropte til ham: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes.
23Imiren kan lmelk n Sidi Ṛebbi yesseɣli-d fell-as aṭan, axaṭer yeqbel a t-ḥesben yemdanen am Ṛebbi, iceggeɛ-as-d abeɛɛuc i t-yeččan dɣa yemmut ;
23Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren, og han blev fortært av ormer og opgav ånden.
24ma d awal n Sidi Ṛebbi țbecciṛen-t, yewweḍ ɣer mkul amkan.
24Men Guds ord hadde fremgang og utbredte sig.
25Barnabas akk-d Caɛul mi fukken lxedma-nsen di temdint n Lquds uɣalen, wwin yid-sen Yuḥenna ițusemman Maṛqus.
25Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem efterat de hadde fullført sin tjeneste, og de tok med sig derfra Johannes som kaltes med tilnavn Markus.