1Ṛṛusul d watmaten yellan di tmurt n Yahuda slan belli ula d leǧnas ur nelli ara n wat Isṛail qeblen awal n Ṛebbi.
1Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2Mi guɣal Butṛus ɣer temdint n Lquds, at Isṛail yumnen s Ɛisa Lmasiḥ ur ten-iɛǧib ara lḥal ; lummen fell-as, nnan-as :
2Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:
3Amek armi tkecmeḍ ɣer wexxam n wid ur neḍhiṛ ara yerna teččiḍ yid-sen ?
3Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.
4Dɣa Butṛus yebda a sen-d-iḥekku ayen akk yedṛan, yenna-yasen :
4Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:
5Mi lliɣ di temdint n Jafa, lliɣ deɛɛuɣ ɣer Sidi Ṛebbi ; taswiɛt kan, iṛuḥ leɛqel-iw, iweḥḥa-yi-d Sidi Ṛebbi , walaɣ taẓeṛbit tameqqrant tcudd si ṛebɛa n tɣemmaṛ, tețṣubbu-d seg igenni, tewweḍ-ed armi d ɣuṛ-i.
5Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;
6Reṣṣaɣ allen-iw fell-as, walaɣ deg-s mkul ṣṣifa n lewḥuc at ṛebɛa idaṛṛen d wid iteddun ɣef wuɛebbuḍ akk-d yefṛax n igenni n mkul ṣṣenf.
6da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.
7Dɣa sliɣ i yiwen n ṣṣut i yi-d iqqaṛen : a Buṭrus ! Ekker, ezlu teččeḍ !
7Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!
8Lameɛna nniɣ-as : ala a Sidi ! Leɛmeṛ yekcim ɣer yimi-w wayen iḥeṛmen neɣ wayen ur neṣfi.
8Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.
9Tikkelt tis snat, ṣṣut-nni i d-yusan seg igenni yenna-yi-d : ayen iḥseb Sidi Ṛebbi d leḥlal, ur k-id iṣaḥ ara a t-tḥesbeḍ d leḥṛam !
9En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
10Ayagi yedṛa-d tlata n tikkal, dɣa kullec ițwarfed ɣer igenni.
10Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.
11Imiren kan wwḍen-d tlata yergazen ɣer wexxam i deg lliɣ, țwaceggɛen-d ɣuṛ-i si temdint n Qiṣarya.
11Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,
12Ṛṛuḥ iqedsen yenna-yi-d : ddu kan yid-sen ur țțaggad ara. Wwiɣ yid-i sețța watmaten-agi i tețwalim, dɣa nṛuḥ.
12Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.
13Nekcem ɣer wexxam n Kurnilyus, yeḥka-yaɣ-d ayen i s yenna lmelk n Sidi Ṛebbi i d ibedden ɣuṛ-es, mi s-yenna : ceggeɛ ɣer temdint n Jafa a d-awin Semɛun ițusemman Butṛus,
13Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!
14a k-d-yini amek ara tețwasellkeḍ kečč d wat wexxam-ik.
14han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.
15Mi bdiɣ ameslay, Ṛṛuḥ iqedsen yers-ed fell-asen, akken i d-yers fell-aɣ ass amezwaru.
15Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.
16Imiren mmektaɣ-ed awal-nni i d-yenna Sidna Ɛisa : « Yeḥya isseɣḍas deg aman, lameɛna kunwi aț-țețwaɣeḍsem di Ṛṛuḥ iqedsen. »
16Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.
17Ihi imi sen-d yefka Sidi Ṛebbi tikci am nukkni yumnen s Sidna Ɛisa Lmasiḥ, d acu-yi nekk iwakken ad xalfeɣ lebɣi n Sidi Ṛebbi ?
17Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?
18Mi slan i wannect-nni, yethedden wul-nsen, ḥemden Ṛebbi nnan : A neḥmed Sidi Ṛebbi i geldin abrid n țțuba ula i wat leǧnas ur nelli ara n wat Isṛail, iwakken ad sɛun tudert !
18Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
19Asmi gemmut Stifan, yekker uqehheṛ i gessemfaṛaqen inelmaden ɣer mkul amkan ; ṛuḥen armi ț-țamurt n Finisya, armi ț-țigzirt n Qubṛus ț-țemdint n Antyuc, țbecciṛen awal n Ṛebbi i wat Isṛail kan ;
19De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.
20lameɛna llan gar-asen kra n yergazen n tegzirt n Qubṛus akk-d kra nniḍen n temdint n Qiṛwan, usan-d ɣer temdint n Antyuc, țmeslayen i iyunaniyen, țbecciṛen-asen lexbaṛ n lxiṛ yeɛnan Sidna Ɛisa.
20Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.
21Tazmert n Sidi Ṛebbi tețțili yid-sen ; aṭas n yemdanen i gumnen beddlen tikli, tebɛen abrid n Sidna Ɛisa.
21Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.
22Mi gewweḍ lexbaṛ-agi ɣer tejmaɛt n watmaten n temdint n Lquds, ceggɛen Barnabas armi d Antyuc.
22Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;
23Mi gewweḍ, iwala ayen i texdem dinna ṛṛeḥma n Sidi Ṛebbi dɣa yeččuṛ d lfeṛḥ. Yenha-ten akk iwakken ad ṭṭfen seg wul di liman sɛan di Lmasiḥ.
23da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;
24Axaṭer Barnabas d argaz ixeddmen lxiṛ, iččuṛ d Ṛṛuḥ iqedsen akk-d liman. S wakka, aṭas n yemdanen i d-yernan ɣer Sidna Ɛisa.
24for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.
25Barnabas iṛuḥ ɣer temdint n Sars iwakken ad inadi ɣef Caɛul.
25Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.
26Mi t-yufa, yewwi-t-id yid-es ɣer temdint n Antyuc. Di tejmaɛt-nni, sɛeddan aseggas kamel, xeddmen s tdukli, sselmaden aṭas n yemdanen. Di temdint n Antyuc ițțusemman inelmaden n Sidna Ɛisa tikkelt tamezwarut : « imasiḥiyen »
26Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.
27Deg ussan-nni, ṣubben-d kra n lenbiya si temdint n Lquds ɣer temdint n Antyuc.
27I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,
28Yiwen seg-sen isem-is Agabus, ikker icar-ed s Ṛṛuḥ iqedsen belli a d-yeɣli laẓ d ameqqran di ddunit meṛṛa ; ț-țideț, laẓ-agi yeɣli-d di zzman n ugellid ameqqran : Kludyus
28og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.
29Inelmaden n temdint n Antyuc, msefhamen belli mkul yiwen deg-sen a d-yefk ayen iwumi yezmer, iwakken ad ɛiwnen atmaten izedɣen di tmurt n Yahuda.
29Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.
30D ayen i xedmen ; ceggɛen Barnabas d Caɛul ad awin i imeqqranen n tejmaɛin n tmurt n Yahuda, ayen akk i d-jemɛen.
30Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.