1Di temdint n Qiṣarya, yella yiwen wergaz iwumi qqaṛen Kurnilyus, d lqebṭan n yiwet n terbaɛt isem-is « tarbaɛt n Selyan ».
1Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske;
2Am nețța am wexxam-is ḍuɛen Sidi Ṛebbi ; ițseddiq i igellilen, yerna am iḍ am ass yezga ideɛɛu ɣer Sidi Ṛebbi.
2han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud.
3Yiwen wass, leǧwahi n tlata n tmeddit, iweḥḥa-yas-ed Sidi Ṛebbi, iwala yiwen lmelk ikcem-ed ɣuṛ-es yenna-yas-d : A Kurnilyus !
3Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius!
4Kurnilyus yerfed allen-is ɣuṛ-es, tekcem-it tugdi, ițergigi, yerra-yas : D acu, a Sidi ? Lmelk yenna-yas-d : Sidi Ṛebbi yeqbel taẓallit-ik akk-d lewɛadi i tețțakeḍ i imeɣban ;
4Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud.
5Tura ceggeɛ irgazen ɣer temdint n Jafa, ɣer Semɛun, win iwumi qqaṛen Butṛus, iwakken a d-yas.
5Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter;
6A t-tafeḍ ɣer yiwen wergaz i gxeddmen deg uɣerruz, ula d nețța isem-is Semɛun ; axxam-is yezga-d ɣef rrif n lebḥeṛ.
6han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet.
7Mi gṛuḥ lmelk-nni i s-d-ihedṛen, Kurnilyus yessawel i sin seg iqeddacen-is akk-d yiwen uɛeskṛi n terbɛat-is i gellan d argaz iḍuɛen Sidi Ṛebbi.
7Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham,
8iḥka-yasen-d ayen akk yedṛan; dɣa iceggeɛ-iten ɣer temdint n Jafa.
8og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe.
9Azekka-nni, mi qṛib ad awḍen wid i gceggeɛ Kurnilyus ɣer temdint n Jafa, Buṭrus yuɣ-it lḥal yuli ɣef ssḍeḥ iwakken ad idɛu ɣer Sidi Ṛebbi, aț-țili d leǧwahi n tnac n wass,
9Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede.
10yeṭṭef-it laẓ yebɣa ad yečč. Llan țheggin-as-ed lqut, taswiɛt kan iweḥḥa-yas-ed Sidi Ṛebbi ;
10Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham,
11iwala igenni yeldi, yiwet lḥaǧa icuban ɣer tẓeṛbit tameqqrant icudden si ṛebɛa tɣemmaṛ, tețṣubbu-d ɣer lqaɛa.
11og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner;
12Llan deg-s lewḥuc at ṛebɛa idaṛṛen n mkul ṣṣifa, wid iteddun ɣef wuɛebbuḍ, akk-d yefṛax n igenni s mkul ṣṣifa.
12i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler.
13Yesla i yiwen n ṣṣut yenna yas-d : A Buṭrus, ekker ! Ezlu teččeḍ !
13Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et!
14Lameɛna Butṛus yenna-yas : Ala a Sidi, di leɛmeṛ-iw ur ččiɣ ayen iḥeṛmen neɣ ayen ur neṣfi.
14Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent.
15Sṣut-nni inṭeq-ed tikkelt tis snat yenna-yas-d : Ayen iḥseb Sidi Ṛebbi d leḥlal, ur k-id-iṣaḥ ara a t-tḥesbeḍ d leḥṛam !
15Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
16Ayagi, iweḥḥa-yas-t-id Sidi Ṛebbi tlata n tikkal ; imiren kan, lḥaǧa-nni tețwarfed ɣer igenni.
16Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen.
17Akken mazal Buṭrus yețxemmim ɣef lmeɛna n uweḥḥi-nni, wwḍen-d yergazen-nni i d-iceggeɛ Kurnilyus steqsayen ɣef wexxam n Semɛun.
17Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus,
18Mi d-wwḍen ɣer tewwurt, ssawlen, steqsan ma deg wexxam-nni i gețțili Semɛun iwumi qqaṛen Butṛus.
18og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der.
19Mazal Buṭrus ițxemmim ɣef wuweḥḥi-nni, mi s-d-yenna Ṛṛuḥ iqedsen : Atnaya tlata yergazen țnadin fell-ak.
19Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig;
20Ur țkukru ara, kker, ddu yid-sen axaṭer d nekk i ten-id iceggɛen.
20stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem.
21Butṛus iṣubb-ed ɣuṛ-sen, yenna yasen : Aql-i ! D nekk i d Buṭrus ! D acu akka i kkun-id-yewwin ɣuṛ-i ?
21Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit?
22Nutni rran-as : D lqebṭan-nneɣ Kurnilyus, i ɣ-d iceggɛen ɣuṛ-ek ! D argaz țcekkiṛen akk wat Isṛail yerna ḥemmlen-t axaṭer d amdan aḥeqqi iḍuɛen Sidi Ṛebbi. Ibedd-ed ɣuṛ-es lmelk n Sidi Ṛebbi yenna-yas-d a d-iceggeɛ ɣuṛ-ek, a d-taseḍ ɣer wexxam-is iwakken ad isel i wayen i tesɛiḍ a s-t-id-tiniḍ.
22De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si.
23Buṭrus issekcem-iten ad nsen ɣuṛ-es. Azekka-nni ikker yedda yid-sen nețța d kra n watmaten n Jafa.
23Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham.
24Sellazekka-nni, wwḍen ɣer temdint n Qiṣarya. Kurnilyus yețṛaǧu ten deg wexxam-is nețța d leḥbab-is akk-d imawlan-is i d-yeɛṛeḍ.
24Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem.
25Akken iteddu Butṛus ad yekcem, immuger-it-id Kurnilyus ɣer tewwurt n wefrag, yeɣli ɣer idaṛṛen-is, yekna zdat-es iwakken ad isṭerḥeb yis s leqdeṛ ameqqran.
25Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26Meɛna Butṛus issekker-it-id yenna-yas : Kker fell-ak ! D amdan am kečč i lliɣ.
26Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske.
27Leḥḥun, țmeslayen armi kecmen ɣer wexxam, yufa dinna aṭas n yemdanen i gennejmaɛen.
27Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet,
28Buṭrus yenna-yasen : Yak teẓram d leḥṛam i wemdan n wat Isṛail ad ixaleḍ abeṛṛani neɣ ad ikcem ɣer wexxam-is. Lameɛna Sidi Ṛebbi yessefhem-iyi-d belli ur ilaq ara a d-nini ɣef walebɛaḍ belli ur zeddig ara neɣ ur iṣfi ara ;
28og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent;
29daymi i qebleɣ a d-aseɣ mi yi-d-tessawlem. Init-iyi-d tura sebba ɣef wacu i d-tceggɛem ɣuṛ-i.
29derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig?
30Kurnilyus yerra-yas : Ṛebɛa wussan aya, leǧwahi n tlata n tmeddit, lliɣ deɛɛuɣ ɣer Sidi Ṛebbi deg wexxam-iw ; ataya ibedd-ed zdat-i yiwen wergaz s llebsa yețfeǧǧiǧen,
30Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon,
31yenna-yi-d : « A Kurnilyus ! Sidi Ṛebbi yeqbel taẓallit-ik akk-d lewɛadi i tețțakeḍ i igellilen.
31og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn;
32Ceggeɛ ɣer temdint n Jafa ɣerSemɛun ițusemman Butṛus iwakken a d-yas ; a t-tafeḍ ɣer yiwen i gxeddmen igelman, ula d nețța isem-is Semɛun ; axxam-is yezga-d ɣef rrif n lebḥeṛ.
32send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit.
33Imiren ceggɛeɣ-en ɣuṛ-ek ; tanemmirt-ik imi d-tusiḍ. Tura ihi aql-aɣ akk dagi zdat Sidi Ṛebbi iwakken a nsel s ɣuṛ-ek, ayen akk i k-d-yumeṛ Sidi Ṛebbi a ɣ-t-id-tiniḍ.
33Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren.
34Butṛus yebda ameslay yenna : Armi ț-țura i fehmeɣ belli ț-țideț, Sidi Ṛebbi ur ixeddem ara lxilaf ger yemdanen.
34Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk;
35 Lameɛna di mkul lǧens, yal amdan i t-yețḍuɛun, ixeddmen ayen yellan d lḥeqq, iɛǧeb-as i Ṛebbi i gellan d Illu n yemdanen meṛṛa ; teslam belli iceggeɛ-ed awal-is i wat Isṛail, ibecceṛ-asen-d lehna s Ɛisa Lmasiḥ.
35men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.
37Ahat teslam s wayen yedṛan di tmurt n Yahuda meṛṛa ; yebda-d si tmurt n Jlili seg wasmi ițbecciṛ Yeḥya aɣeṭṭas, aɣḍas n waman.
36Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre
38Teslam s Ɛisa Anaṣari amek i t-iččuṛ Sidi Ṛebbi s tezmert akk-d Ṛṛuḥ iqedsen, amek i gteddu seg umkan ɣer wayeḍ, ixeddem lxiṛ, amek isseḥlay wid akk i gemlek Cciṭan, axaṭer Sidi Ṛebbi ițțili yid-es.
37det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte -
39Aql-aɣ d inigan n wayen akk i gexdem di tmurt n wat Isṛail ț-țemdint n Lquds anda i t-nɣan mi t-semmṛen ɣef wumidag,
38hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.
40meɛna ass wis tlata Sidi Ṛebbi isseḥya-t-id si ger lmegtin ; yefka-yas tazmert s wayes i d-isbeggen iman-is,
39Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre.
41mačči i yemdanen meṛṛa meɛna i nukkni kan i gextaṛ Sidi Ṛebbi a nili d inagan-is ; nukkni yeččan, yeswan yid-es mi d-iḥya si ger lmegtin.
40Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig,
42Sidna Ɛisa iweṣṣa-yaɣ a nbecceṛ i yemdanen meṛṛa, belli d nețța i gextaṛ Sidi Ṛebbi iwakken ad iḥaseb wid yeddren akk-d wid yemmuten.
41ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde.
43Lenbiya akk cehden-d fell-as belli kra n win ara yamnen yis, a s-țwaɛeffun ddnubat-is s yisem-is.
42Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.
44Urɛad ifuk Buṭrus ameslay mi d-yers Ṛṛuḥ iqedsen ɣef wid akk yellan dinna, i gesmeḥsisen i wawal n Sidi Ṛebbi.
43Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.
45Wid i geddan d Butṛus, yellan d at Isṛail yumnen s Lmasiḥ, dehcen, wehmen imi d-yețțunefk Ṛṛuḥ iqedsen ula i wid ur nelli ara n wat Isṛail.
44Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
46Axaṭer sellen-asen heddṛen yerna țḥemmiden Sidi Ṛebbi s tutlayin ur nețwassen ara. Dɣa Butṛus yenna :
45Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene;
47Eɛni nezmer a nḥeṛṛem seg weɣḍas deg waman wid iwumi i d-yețțunefk Ṛṛuḥ iqedsen am nukkni ?
46for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
48Dɣa Yefka lameṛ ad țwaɣeḍsen s yisem n Sidna Ɛisa Lmasiḥ ; imiren ḥellelen-t ad yeqqim yid-sen kra n wussan.
47Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi?
48Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager.