¹Di temdint n Ikunyum, Bulus d Barnabas kecmen daɣen ɣer lǧameɛ n wat Isṛail, beccṛen-asen lexbaṛ n lxiṛ ; aṭas n Iyunaniyen akk-d wat Isṛail i gumnen.

¹I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.

²Lameɛna kra seg wat Isṛail i gugin ad amnen, ɛemṛen-asen aqeṛṛuy i wat n leǧnas niḍen sḥeṛcen-ten iwakken ad xedmen lbaṭel i watmaten ;

²Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.

³ɣas akken, Bulus d Barnabas ɛeṭṭlen di temdint n Ikunyum , țeklen ɣef Sidi Ṛebbi, heddṛen s țțbut mbla akukru ɣef ṛṛeḥma-ines. Sidi Ṛebbi ițbeggin-ed s lbeṛhanat d licaṛat belli ayen țbecciṛen ț-țideț.

³De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.

⁴Imezdaɣ n temdint mfaṛaqen : kra deg-sen tebɛen at Isṛail, ma d wiyaḍ ddan d ṛṛusul.

⁴Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.

⁵At Isṛail d iyunaniyen akk-d imeqqranen-nsen ɛewlen ad xedmen lbaṭel i ṛṛusul, bɣan a ten nɣen s weṛjam.

⁵Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,

⁶Bulus d Barnabas mi ten-yewweḍ lexbaṛ, beddlen amkan ṛuḥen ɣer tmurt n Likawnya, ɣer temdinin n Listra, d Derba akk-d tudrin i sent-id yezzin ;

⁶og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,

⁷țbecciṛen dinna lexbaṛ n lxiṛ n Sidi Ṛebbi.

⁷og forkynte evangeliet der.

⁸Di temdint n Listra, yella yiwen wergaz ikerfen seg-wasmi i d-ilul, di leɛmeṛ-is ur yelḥi.

⁸Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.

⁹Yesmeḥsis i wayen i d-yeqqaṛ Bulus ; Bulus iṛeṣṣa allen-is fell-as, iwala belli yesɛa liman iwakken ad yeḥlu,

⁹Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:

¹⁰dɣa yenṭeq ɣur-es s ṣṣut ɛlayen yenna-yas : Ekker, bedd ɣef yidaṛṛen-ik ! Imiren kan yekker, yebda ițeddu.

¹⁰Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.

¹¹Mi walan ayen yexdem Bulus, lɣaci n tmurt n Likawnya țɛeggiḍen s tutlayt nsen : Iṛebbiten ṣubben-d ɣuṛ-nneɣ s ṣṣifa n yemdanen !

¹¹Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.

¹²Semman-as i Barnabas « SSus », ma d Bulus « Hermas » axaṭer d nețța i d-ițmeslayen.

¹²Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.

¹³Lmuqeddem n lǧameɛ n SSus yellan ɣer tewwurt n temdint, yewwi-d izgaren akk-d ijeǧǧigen zdat tewwura n lǧameɛ ; yebɣa a ten-yezlu d asfel nețța d lɣaci i Bulus akk-d Barnabas.

¹³Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.

¹⁴Ṛṛusul mi slan s wannect nni cerrgen llebsa-nsen, uzzlen ɣer tlemmast n lɣaci, țɛeggiḍen :

¹⁴Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen

¹⁵Ay irgazen, acuɣeṛ i txeddmem akka ? Nukni d imdanen kan i nella am kunwi ! D lexbaṛ n lxiṛ i wen-d newwi iwakken aț-țeṭṭixṛem i leɛbada n wayen ur nesɛi lmeɛna ; aț-tebɛem abrid n Sidi Ṛebbi, Bab n tudert i d-ixelqen igenni d lqaɛa, lebḥeṛ d wayen akk yellan deg-s.

¹⁵og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,

¹⁶Ɣas akken di zzmanat iɛeddan yeǧǧa imdanen n leǧnas meṛṛa ad tebɛen abrid i sen-yehwan ;

¹⁶han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,

¹⁷nețța yețbeggin-ed iman-is s lxiṛat i gxeddem : d nețța i wen-d-ițțaken ageffur ( lehwa ), d nețța i wen-d ițțaken lɣellat di lweqt-nsent, d nețța daɣen i wen-d-ițakken tamɛict-nwen, ula d ulawen-nwen d nețța i ten issefṛaḥen.

¹⁷enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.

¹⁸Ɣas akken ṛṛusul nnan asen imeslayen-agi, s lḥif ameqqran i ḥebsen lɣaci-nni iwakken ur sen zellun ara asfel.

¹⁸Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

¹⁹Dɣa usan-d kra seg wat Isṛail si temdinin n Antyuc akk-d Ikunyum, sekkren ccwal ger lɣaci, sḥeṛcen-ten ad ṛejmen Bulus iwakken a t-nɣen. Mi t-ṛejmen, zzuɣṛen-t ɣer beṛṛa n temdint, axaṭer ɣilen yemmut.

¹⁹Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;

²⁰Lameɛna nnejmaɛen-d ɣuṛ-es inelmaden, ṭṭfen-as afus, yuɣal yekker yekcem ɣer temdint. Azekka-nni, nețța d Barnabas ṛuḥen ɣer temdint n Derba.

²⁰men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.

²¹Mi beccṛen lexbaṛ n lxiṛ di temdint-nni n Derba, aṭas inelmaden i d-yernan ; dɣa uɣalen ɣer temdinin n Listra, Ikunyum d Antyuc

²¹Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,

²²iwakken ad sǧehden ulawen n inelmaden. Nehhun-ten ad ṭṭfen di liman, qqaṛen-asen : S waṭas n leɛtab ara nekcem ɣer ddewla n Sidi Ṛebbi.

²²idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.

²³Sbedden imḍebbṛen di mkul tajmaɛt ; mi uẓamen, rnan dɛan ɣer Sidi Ṛebbi, ǧǧan-ten seddaw leɛnaya n Sidi Ṛebbi s wayes umnen.

²³Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.

²⁴Zegren si tmurt n Bisidya, wwḍen-d ɣer tmurt n Bamfilya,

²⁴Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,

²⁵beccṛen awal n Ṛebbi di temdint n Barja, imiren ṣubben-d ɣer temdint n Aṭalya.

²⁵og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,

²⁶Syenna rekben lbabuṛ, uɣalen ɣer temdint n Antyuc ansi i ten wekklen i Ṛṛeḥma n Sidi Ṛebbi ɣef cceɣl-nni xedmen.

²⁶og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.

²⁷Mi wwḍen, snejmaɛen-d atmaten, ḥkan-asen ayen akk i gexdem Sidi Ṛebbi yis-sen, d wamek i d-wwin ɣer webrid n Sidi Ṛebbi at leǧnas ur nelli ara n wat Isṛail.

²⁷Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

²⁸Sɛeddan aṭas n wussan akk-d inelmaden.

²⁸Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.