1Kra n yemdanen i d-yusan si tmurt n Yahuda ɣer temdint n Antyuc, bɣan ad slemden atmaten, qqaṛen-asen : Ma yella ur teḍhiṛem ara am akken i d-tenna ccariɛa n Musa, ur tezmirem ara aț-țețwasellkem
1Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.
2Bulus d Barnabas ur qbilen ara ayen i sselmaden yergazen-agi i d-yusan si tmurt n Yahuda dɣa yekker lxilaf ameqqran gar-asen. Ceggɛen Bulus d Barnabas akk-d kra seg-sen, ad alin ɣer ṛṛusul akk-d imeqqranen yellan di temdint n Lquds iwakken ad msefhamen ɣef temsalt-agi n ṭṭhaṛa.
2Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem.
3Tajmaɛt-nni n watmaten n temdint n Antyuc tɛawen-iten deg wayen ara ḥwiǧen deg webrid-nsen ; dɣa ṛuḥen, ɛeddan si tmura n Finisya akk-d Samarya, ḥekkun di mkul amkan amek umnen s Sidna Ɛisa leǧnas ur nelli ara n wat Isṛail. Mi slan i wannect-agi, feṛḥen aṭas watmaten.
3Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.
4Mi wwḍen ɣer temdint n Lquds, tesṭerḥeb yis-sen tejmaɛt n watmaten d ṛṛusul akk-d imeqqranen n tejmaɛt ; nutni ḥkan-asen lecɣal imeqqranen i gexdem Sidi Ṛebbi gar-asen.
4Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem.
5Kra si terbaɛt n ifariziyen i gumnen s Sidna Ɛisa kkren-d nnan : Ilaq aț-ḍehhṛem i watmaten ur nelli ara n wat Isṛail yerna a sen tamṛem ad tebɛen ccariɛa n Sidna Musa.
5Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov.
6Dɣa ṛṛusul akk-d imeqqranen n tejmaɛt nnejmaɛen iwakken ad frun taluft-agi.
6Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.
7Mi ketṛen deg wawal, ikker-ed Butṛus yenna-yasen : Ay atmaten, teẓram belli Sidi Ṛebbi yextaṛ-iyi-d gar-awen seg wass amezwaru iwakken ad beccṛeɣ lexbaṛ n lxiṛ i leǧnas ur nelli ara n wat Isṛail, akken ad amnen.
7Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen.
8Sidi Ṛebbi yessnen ulawen, ibeggen-ed belli iqbel-iten imi i sen-yefka Ṛṛuḥ iqedsen am akken i ɣ-t-id-yefka i nukkni ;
8Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd,
9ur yexdim ara lxilaf gar-aɣ d yid-sen, imi i gṣeffa ulawen-nsen s liman ula d nutni.
9og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.
10Ihi tura acuɣeṛ i tețjeṛṛibem Sidi Ṛebbi, mi tebɣam aț-țessersem ɣef tuyat n wid yumnen azaglu ur nerfid nukkni, ur rfiden lejdud-nneɣ ;
10Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
11lameɛna s ṛṛeḥma n Sidna Ɛisa swayes i numen, i nețțusellek am akken țțusellken ula d nutni.
11Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de.
12Akken ma llan di tejmaɛt ssusmen, dɣa smeḥsisen i Bulus d Barnabas i d-iḥekkun licaṛat d leɛǧayeb i gexdem Sidi Ṛebbi yis-sen ger leǧnas ur nelli ara n wat Isṛail.
12Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.
13Mi kfan ameslay, inṭeq Yeɛqub yenna-d : Ay atmaten, ḥesset-iyi-d : Tura
13Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig:
14Semɛun yeḥka-d amek i d-ixtaṛ Sidi Ṛebbi si ger leǧnas si tazwara, lumma ara yeddun s yisem-is.
14Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.
15S wakka, yedṛa-d wayen i d nnan lenbiya am akken yura di tektabt iqedsen :
15Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet:
16Deg ussan-nni, a d-uɣaleɣ a s-ɛiwdeɣ lebni i wexxam n Dawed ; axxam-nni yeɣlin, ad sbeddeɣ leḥyuḍ-is ihudden,
16Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den,
17iwakken ayen i d-iqqimen seg imdanen akk-d leǧnas meṛṛa i geslan s yisem-iw, ad nadin ɣef Sidi Ṛebbi.
17forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette
18Akka i d-yenna Sidi Ṛebbi i gxeddmen lecɣal-agi i d-ihegga si zik.
18som er kjent av ham fra evighet av.
19Ihi a wen-d-iniɣ : lemmer ufiɣ, ur nrennu ara aɣilif i wid ur nelli ara n wat Isṛail, i gumnen s Sidna Ɛisa.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,
20Lameɛna a sen-naru tabṛaț iwakken ad ṭṭixṛen ɣef wučči n weksum immezlen i lmeṣnuɛat d ssadat. Ad ttixṛen daɣen i yir tikli, i wučči n lmal immurḍsen akk-d tissit n idammen,
20men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.
21axaṭer si zzman aqdim llan yemdanen ițbecciṛen ccariɛa n Musa di mkul tamdint, yerna mkul ass n westeɛfu qqaṛen taktabt-is di leǧwameɛ n wat Isṛail.
21For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.
22Ihi ṛṛusul, imeqqranen n tejmaɛt akk-d watmaten meṛṛa walan belli d ṛṛay yelhan ma yella xtaṛen-d kra n watmaten si gar-asen, iwakken a ten-ceggɛen ɣer temdint n Antyuc nutni d Bulus akk-d Barnabas. Xtaṛen Yuda, ițusemman Barsaba akk-d Silas ; d irgazen i țqadaṛen watmaten.
22Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene,
23Fkan asen tabṛaț i deg uran : Ay atmaten ur nelli ara n wat Isṛail, i gzedɣen di temdinin n Antyuc, n Surya akk-d Silisya, țsellimen-d fell-awen ṛṛusul akk-d imeqqranen n tejmaɛt akk-d watmaten n temdint n Lquds.
23og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.
24Nesla belli kra n watmaten-nneɣ ṛuḥen-d ɣuṛ-wen mbla ma nefka-yasen lameṛ, rwin-kkun s yimeslayen-nsen, skecmen-awen ccekk.
24Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg
25Tura mi nemcawaṛ, neqsed s yiwen ṛṛay a d-nextiṛ kra n watmaten, ara wen-nceggeɛ nutni d watmaten nneɣ eɛzizen Bulus d Barnabas ;
25så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus,
26nutni i gsebblen tudert nsen ɣef yisem n Sidna Ɛisa Lmasiḥ. +
26menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.
27Nceggeɛ-awen ihi Yuda akk-d Silas ara wen-d-yeṣṣiwḍen s yiman nsen imeslayen-agi :
27Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig.
28Ṛṛuḥ iqedsen akk-d nukkni, nwala d ayen yelhan m'ur nḥettem ara fell-awen ayen nniḍen sennig wayen ilaqen,
28For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting:
29yeɛni aț-țettixṛem i wučči n iseflawen yemmezlen i lmeṣnuɛat, i tissit n idammen, i lmal yemmuṛdsen d zzna. D ayen yelhan ma tḥudrem iman-nwen ɣef wannect-agi. Qqimet di lehna.
29at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!
30Imiren wid-nni yețwaxtaṛen ǧǧan atmaten di lehna, ṛuḥen ɣer temdint n Antyuc. Dinna jemɛen-d atmaten, fkan-asen tabṛaț-nni.
30Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet.
31Mi ț-id-ɣṛan, feṛḥen aṭas s lewṣayat yellan deg-s d yimeslayen i ten-isǧehden.
31Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk.
32Yuda d Silas iwumi yețțunefk a d-țxebbiṛen s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, nhan atmaten-nni, sǧehden-ten s waṭas n yimeslayen.
32Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem,
33Mi sɛeddan dinna kra n wussan, serrḥen-asen watmaten ad uɣalen di lehna ɣer wid i ten-id-iceggɛen ;
33og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem.
34ma d Silas iɛǧeb-as lḥal yebɣa ad yernu kra n wussan dinna.
34Silas fant det best å bli der.
35Bulus d Barnabas qqimen di temdint-agi n Antyuc , sselmaden, țbecciṛen awal n Sidi Ṛebbi nutni d waṭas n watmaten nniḍen.
35Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.
36Mi ɛeddan kra n wussan, Bulus yenna-yas i Barnabas : Eyya a nuɣal a nesteqsi ɣef watmaten yellan di temdinin anda nbecceṛ awal n Sidi Ṛebbi, iwakken a nẓer amek i țilin.
36Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!
37Barnabas yebɣa ad yawi yid-sen Yuḥenna ițusemman Maṛqus,
37Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus;
38lameɛna Bulus ur yeqbil ara ad awin yid-sen win akken i ten yeǧǧan di tmurt n Bamfilya, yerna ur ten-iɛawen ara di ccɣel-nsen.
38men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning.
39Ikker yiwen lxilaf gar-asen armi mfaṛaqen. Barnabas yewwi yid-es Maṛqus, rekben di lbabuṛ ɣer tegzirt n Qubṛus,
39Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern;
40ma d Bulus yextaṛ Silas ad iddu yid-es. Atmaten n tejmaɛt wekklen-t i ṛṛeḥma n Sidi Ṛebbi, dɣa iṛuḥ.
40men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
41Yekka-d nețța d Silas si tmura n Surya akk-d Silisya, isseǧhad tijmaɛin n watmaten.
41Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.