1Bulus d Silas wwḍen ɣer temdinin n Derba d Listra ; ufan dinna yiwen unelmad isem-is Timuti, baba-s d ayunani, ma d yemma-s n wat Isṛail, nețțat daɣen tumen s Lmasiḥ.
1Han kom da til Derbe og Lystra, og se, der var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som hadde tatt ved troen, og av en gresk far;
2Atmaten yellan di temdint n Listra ț-țemdint n Ikunyum ḥemmlen-t yerna țcekkiṛen-t.
2han hadde godt lov av brødrene i Lystra og Ikonium.
3Bulus yebɣa ad yawi yid-es Timuti, daymi i s-iḍehheṛ ɣef ddemma n wat Isṛail yellan dinna, axaṭer ẓran akk belli baba-s d ayunani.
3Ham vilde Paulus ha med sig på reisen, og han tok og omskar ham for de jøders skyld som var på de steder; for de visste alle at hans far var greker.
4Di yal tamdint i deg ɛeddan, țxebbiṛen atmaten s lewṣayat yellan di tebṛaț i d-fkan ṛṛusul d imeqqranen n temdint n Lquds, nehhun-ten ad tebɛen lewṣayat-agi.
4Efter som de nu drog fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.
5Tijmaɛin n watmaten țimɣuṛent di liman, leḥsab n widak yumnen s Lmasiḥ yețnerni kull ass.
5Så blev da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.
6Ṛṛuḥ iqedsen ur sen-iserreḥ ara ad ṛuḥen ad beccṛen awal n Sidi Ṛebbi di tmurt n Asya, dɣa zegren timura n Frijya d Galasya.
6De drog nu igjennem Frygia og det galatiske land, fordi de blev hindret av den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia;
7Mi wwḍen ɣer tmurt n Misya, ɛeṛden ad ṛuḥen ɣer tmurt n Bitinya ; lameɛna Ṛṛuḥ n Sidna Ɛisa ur sen-iserreḥ ara daɣen ad ṛuḥen ɣer dinna.
7og da de var kommet bortimot Mysia, prøvde de på å fare til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov;
8Ɛeddan si tmurt n Misya, ṣubben ɣer temdint n Truwas.
8så drog de da utenom Mysia og drog ned til Troas.
9Deg iḍ, iweḥḥa-yas-ed Ṛebbi i Bulus, iwala yiwen umezdaɣ n Masidunya ibedd-ed ɣuṛ-es, ițḥellil-it ad iɛeddi ɣuṛ-sen ɣer tmurt n Masidunya a ten-iɛiwen.
9Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!
10Mbeɛd ayen i s-d-iweḥḥa Sidi Ṛebbi i Bulus, nennuda amek ara nṛuḥ ɣer tmurt n Masidunya, axaṭer nefhem belli d Sidi Ṛebbi i ɣ-d yessawlen iwakken a nbecceṛ Lexbeṛ n lxiṛ di tmurt-nni.
10Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
11Mi nerkeb di lbabuṛ si temdint n Truwas, nṛuḥ qbala ɣer tegzirt n Samutras. Azekka-nni nkemmel ɣer temdint n Nabulis.
11Vi seilte da ut fra Troas og styrte rett frem til Samotrake, og den næste dag til Neapolis,
12Syenna nṛuḥ ɣer temdint n Filibus, illan țamdint tamezwarut n Masidunya i gesteɛmeṛ Ṛuman ; nesɛedda kra n wussan dinna.
12og derfra til Filippi, som er den første by i den del av Makedonia og en romersk koloni; der i byen blev vi da nogen tid.
13Ass n westeɛfu, neffeɣ si temdint nṛuḥ ɣer rrif n wasif, nɣil a naf amkan anda țnejmaɛen i tẓallit. Nufa dinna kra n tilawin nnejmaɛent, neqqim iwakken a nemmeslay yid sent.
13På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten, til en elv hvor de pleide å samles til bønn, og vi satte oss der og talte til de kvinner som var kommet sammen.
14Tella dinna yiwet n tmeṭṭut isem-is Lidya n temdint n Tyatir, teznuzu lkețțan azeggaɣ ɣlayen ; ț-țameṭṭut iḍuɛen Sidi Ṛebbi. M'akken i d-tesmeḥsis, Sidi Ṛebbi yeldi-yas ul-is iwakken aț-țerr ddehn is ɣer wayen i d-yeqqaṛ Bulus.
14Og der var en kvinne ved navn Lydia, en purpur-kremmerske fra byen Tyatira, som dyrket Gud efter jødenes tro; hun hørte på, og Herren oplot hennes hjerte, så hun gav akt på det som blev talt av Paulus.
15Mi tețwaɣḍes deg waman nețțat d wat wexxam-is, teɛṛeḍ-aɣ, tenna-d : ma twalam umneɣ seg ul-iw s Sidi Ṛebbi, eyyaw aț-țesɛeddim kra n wussan deg wexxam-iw. Dɣa teḥreṣ-aɣ iwakken a nekcem.
15Da nu hun og hennes hus var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant I holder mig for å være en som tror på Herren, så kom inn i mitt hus og ta ophold der! Og hun nødde oss.
16Yiwen wass mi nteddu ɣer wemkan-nni n tẓallit, temmuger-aɣ-d yiwet n tqeddact ițwamelken, ț- țaderwict, tețțawi-d aṭas n lfayda i yemɛellmen i ɣef txeddem.
16Men det skjedde engang vi drog ut til bedestedet, at vi møtte en trælkvinne som hadde en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til stor inntekt ved å spå.
17Tettabaɛ-aɣ-d nekk d Bulus, tețɛeggiḍ teqqaṛ : Imdanen-agi d iqeddacen n Ṛebbi ɛlayen, țbecciṛen-awen abrid n leslak.
17Hun fulgte efter Paulus og oss og ropte: Disse mennesker er den høieste Guds tjenere, som forkynner eder frelsens vei.
18Acḥal n wussan nețțat tettabaɛ deg-nneɣ, yuɣal Bulus yeɛya deg-s, yezzi ɣuṛ-es, yenna i uṛuḥani i ț-imelken : Umṛeɣ-k s yisem n Ɛisa Lmasiḥ, effeɣ si tmeṭṭut-agi ! Imiren kan, yeffeɣ-it uṛuḥani-nni.
18Dette gjorde hun i mange dager. Da harmedes Paulus og vendte sig om og sa til ånden: Jeg byder dig i Jesu Kristi navn å fare ut av henne! Og den fór ut i samme stund.
19Imɛellmen-is mi walan dayen ur sen-d-tețțawi ara lfayda, ṭṭfen Bulus d Silas, zzuɣṛen-ten ɣer wezniq n temdint anda țnejmaɛen lɣaci zdat lḥukkam.
19Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt var ute, tok de fatt på Paulus og Silas og slepte dem avsted til torvet for å stille dem for retten,
20Wwin-ten ɣer lḥakem n tmurt n Ṛuman nnan : Imdanen-agi-nni n wat Isṛail cewwlen tamdint-nneɣ.
20og de førte dem frem for styresmennene og sa: Disse mennesker forstyrrer rent vår by; de er jøder,
21Sselmaden lɛaddat ur nezmir a tent-neqbel neɣ a tent-netbeɛ nukkni yellan d iṛumaniyen.
21og forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve efter, vi som er romere.
22Lɣaci kkren-d ɣuṛ-sen s leɛyaḍ, dɣa lḥukkam n Ṛuman umṛen a sen-cerrgen llebsa-nsen, a ten wwten s ujelkkaḍ ( s ucelliṭ ).
22Folket reiste sig også imot dem; styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke,
23Mi sen-sseṛwan tiyitiwin, rran-ten ɣer lḥebs, umṛen i wɛessas n lḥebs a ten-iɛas akken ilaq.
23og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og bød fangevokteren å passe godt på dem.
24Akken i t-yewweḍ lameṛ-agi, aɛessas-nni yerra-ten ɣer lḥebs yellan seddaw tmurt, yerna yurez-asen idaṛṛen s snasel.
24Da han hadde fått dette bud, kastet han dem i det innerste fangerum og satte deres føtter fast i stokken.
25Di țnaṣfa n yiḍ, Bulus d Silas deɛɛun ɣer Sidi Ṛebbi, cennun, țḥemmiden-t, imeḥbas nniḍen smeḥsisen-asen.
25Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26Taswiɛt kan, tezlez tmurt armi yenhezz ula d lsas n lḥebs ; imiren kan ldint tewwura n lḥebs, snasel icudden imeḥbas meṛṛa qelɛent-ed.
26Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller rystet, og straks sprang alle dører op, og alles lenker løstes.
27Aɛessas-nni ikker-ed ; mi gwala tiwwura n lḥebs ldint, ijbed-ed asekkin is iwakken ad ineɣ iman-is ; yenwa rewlen imeḥbas-nni.
27Fangevokteren fór da op av søvne, og da han så fengslets dører åpne, drog han et sverd og vilde drepe sig, fordi han trodde at fangene var rømt.
28Lameɛna Bulus iɛeggeḍ s lǧehd is, yenna-yas : Eḥbes ! Ḥader aț-țenɣeḍ iman ik ! Aql-aɣ akk dagi.
28Men Paulus ropte med høi røst: Gjør dig ikke noget ondt! vi er her alle.
29Dɣa aɛessas yumeṛ a s-d-ceɛlen tafat, yuzzel ɣer daxel n lḥebs ; yeɣli ɣer idaṛṛen n Bulus d Silas, ițergigi.
29Han bad da om lys og sprang inn, og han falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
30Yessufeɣ-iten-id si lḥebs, yenna yasen : A ssyad-i, d acu i glaqen a t xedmeɣ iwakken ad țțusellkeɣ ?
30Og han førte dem utenfor og sa: Herrer! hvad skal jeg gjøre for å bli frelst?
31Rran-as : Amen s Sidna Ɛisa, aț-țețusellkeḍ s kečč s wat wexxam-ik.
31De sa da: Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!
32Dɣa beccṛen-as awal n Sidi Ṛebbi i nețța d wat wexxam-is meṛṛa.
32Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus
33Deg yiḍ-nni kan, aɛessas-nni yewwi-ten anda ara sen-yessired lejruḥ-nsen ; imiren-nni sɣeḍsen-t deg aman s nețța s twacult-is.
33Så tok han dem til sig i samme time på natten og vasket dem efter slagene, og straks blev han døpt med alle sine,
34Yuɣal nețța d Bulus d Silas ɣer wexxam-is, issers-asen-d ad ččen. Yefṛeḥ aṭas nețța d wat wexxam-is imi umnen s Sidi Ṛebbi.
34og han førte dem op i sitt hus og satte et bord for dem, og frydet sig, efterat han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.
35Akken yuli wass, lḥukkam n Ṛuman ceggɛen wid ara yinin i uɛessas n lḥebs : Serreḥ-asen i imeḥbas-nni !
35Da det nu var blitt dag, sendte styresmennene bud med sine tjenere: Gi disse mennesker fri!
36Aɛessas ixebbeṛ Bulus yenna yas : Lḥukkam umṛen-iyi-d a wen serrḥeɣ ; tura tzemrem aț-țefɣem, ṛuḥet di lehna !
36Fangevokteren fortalte da disse ord til Paulus: Styresmennene har sendt bud at I skal gis fri; så gå nu ut og dra bort i fred!
37Lameɛna Bulus yenna-yas : Amek ! Ewten-aɣ zdat medden s ujelkaḍ ( s ucelliḍ ) mbla ma nɛedda di ccṛeɛ nukni yellan d iṛumaniyen yerna skecmen-aɣ ɣer lḥebs tura bɣan a ɣ-ssufɣen s tuffra ? Awah ! A d-asen nutni s yiman-nsen a ɣ-serrḥen.
37Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss for alles øine, uten lov og dom, vi som er romerske borgere; så har de kastet oss i fengsel, og nu jager de oss lønnlig bort? Nei, la dem selv komme og føre oss ut!
38Wid-nni i d-ițțuceggɛen ssawḍen imeslayen-nni i lḥukkam n Ṛuman. Lḥukkam ikcem-iten lxuf mi slan belli Bulus d Silas d iṛumaniyen i llan. Usan-d ḍelben deg-sen ssmaḥ, serrḥen-asen si lḥebs,
38Tjenerne meldte disse ord til styresmennene; da blev de redde, da de fikk høre at de var romerske borgere,
39ḥellelen-ten ad ffɣen si temdint.
39og de kom og gav dem gode ord, og førte dem ut og bad dem fare fra byen.
40Mi ffɣen si lḥebs, Bulus d Silas ṛuḥen ɣer wexxam n Lidya, anda nnejmaɛen d watmaten, nhan-ten, imiren ṛuḥen.
40Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted.