¹Bulus d Silas ɛeddan si temdinin n Anfibulis akk-d Abulunis, wwḍen ɣer temdint n Tiṣalunik anda sɛan wat Isṛail lǧameɛ.

¹Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.

²Akken yennum, Bulus yekcem ɣer lǧameɛ ; tlata smanat, mkul ass n westeɛfu, ițmeslay yid-sen ɣef wawal n Ṛebbi.

²Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene,

³Issefham-asen, ițbeggin-asen-d di Tira belli Lmasiḥ ilaq ad yeɛteb yerna a d-yeḥyu si ger lmegtin, iqqaṛ-asen : Ɛisa-yagi ɣef i wen-d-hedṛeɣ, d nețța i d Lmasiḥ.

³og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.

⁴Kra deg-sen umnen ; aṭas n iyunaniyen iḍuɛen Sidi Ṛebbi d waṭas n tilawin n laṣel i geddan daɣen d Bulus akk-d Silas.

⁴Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.

⁵Lameɛna at Isṛail usmen, dɣa wwin yid-sen kra n yergazen n diri ițmenṭaṛen deg iberdan, sekkren ccwal ger lɣaci, cewwlen tamdint meṛṛa, zeḍmen ɣer wexxam n Yazun, qellben ɣef Bulus d Silas iwakken a ten-caṛɛen zdat lɣaci.

⁵Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket;

⁶Imi ur ten-ufin ara, zuɣṛen-d Yazun d kra n watmaten ɣer lḥukkam n temdint, bdan țɛeggiḍen : D irgazen-agi i gerwin ddunit, atan usan-d armi d ɣuṛ-nneɣ,

⁶men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit,

⁷Yazun isṭerḥeb yis-sen. Xulfen lumuṛ n Qayṣer, qqaṛen belli yella ugellid nniḍen ițusemman Ɛisa.

⁷og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.

⁸S yimeslayen-agi, sḥeṛcen lɣaci akk-d lḥakem n temdint.

⁸Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet,

⁹Ugin a sen-serrḥen i Yazun d watmaten nniḍen armi xellṣen lexṭiya.

⁹og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare.

¹⁰Mi d-yewweḍ yiḍ, atmaten srewlen Bulus d Silas ɣer temdint n Biri. Mi wwḍen, kecmen ɣer lǧameɛ n wat Isṛail.

¹⁰Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge.

¹¹Lɣaci n dinna sṭerḥben yis-sen axiṛ n wid n temdint n Tiṣalunik , qeblen awal n Ṛebbi s wul yeṣfan. Kull ass țnadin di Tira iqedsen iwakken ad walin ma yella ț-țideț, yella di tira wayen i d-qqaṛen.

¹¹Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.

¹²Aṭas seg-sen i gumnen ; ger iyunaniyen, aṭas n tilawin n laṣel d yergazen nniḍen i gumnen daɣen.

¹²Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn.

¹³Lameɛna mi slan wat Isṛail n Tiṣalunik belli Bulus ițbecciṛ awal n Ṛebbi di temdint n Biri, uzzlen-d ad rwin lɣaci, a ten-cewwlen.

¹³Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også.

¹⁴Dɣa atmaten srewlen imiren Bulus ɣer lǧiha n lebḥeṛ, ma d Silas d Timuti qqimen di temdint n Biri.

¹⁴Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der.

¹⁵Widak yewwin Bulus, ssawḍen-t armi ț-țamdint n Atinya, syenna uɣalen-d ɣer temdint n Biri. Iweṣṣa-ten Bulus ad inin i Silas d Timuti, ur țɛeṭṭilen ara a t-leḥqen.

¹⁵De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig.

¹⁶M'akken i gețṛaǧu Silas akk-d Timuti di temdint n Atinya, Bulus iɣaḍ-it lḥal mi gwala tamdint-nni teččuṛ d lmeṣnuɛat i țɛebbiden imezdaɣ-is.

¹⁶Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.

¹⁷Di lǧameɛ, yebda ițmeslay d wat Isṛail akk-d iyunaniyen iḍuɛen Sidi Ṛebbi. Ițmeslay daɣen akk-d wid i d-ițemlili kull ass di tejmaɛt n temdint.

¹⁷Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på.

¹⁸Kra n lɛulama yețfelsifen, yeɛni wid ițekkin di tejmaɛt n Ibikur akk-d Stuwis, bdan țmeslayen yid-es. Kra qqaṛen : D acu i gebɣa ad yini bu lehduṛ agi ? Wiyaḍ qqaṛen : Waqila yețbecciṛ iṛebbiten ibeṛṛaniyen ! Axaṭer Bulus yella ițbecciṛ-asen ɣef Sidna Ɛisa akk-d ḥeggu n lmegtin.

¹⁸Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen.

¹⁹Dɣa wwin-t yid-sen ɣeryiwen wemkan n ccṛeɛ n temdint-nni iwumi qqaṛen Laryufaj, nnan-as : Nezmer a nẓer d acu-t uselmed agi ajdid i ɣ-d-tewwiḍ ?

¹⁹Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner?

²⁰Axaṭer nesla-yak tețmeslayeḍ-ed ɣef temsalin yessewhamen. Nebɣa a nissin lmeɛna-nsent.

²⁰for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety.

²¹Imezdaɣ n temdint n Atinya akk-d ibeṛṛaniyen i gzedɣen dinna, ḥemmlen ad sɛeddin lweqt-nsen anagar deg umeslay d usmeḥses i lexbaṛat ijdiden i d-ițeffɣen.

²¹Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.

²²Bulus ibedd di tlemmast n Laryufaj yenna : Ay irgazen n temdint n Atinya, ẓriɣ-kkun tẓewṛem yerna tettabaɛem ddin di mkul ḥaǧa;

²²Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.

²³axaṭer ḥewwseɣ akk tamdint-nwen, walaɣ lmeṣnuɛat akk i tɛebdem ; ufiɣ daɣen yiwen n idebder anda yura : « I Ṛebbi-nni ur nețwassen ara. » Win akken i tɛebbdem mbla ma tessnem-t, d nețța i wen-țbecciṛeɣ.

²³For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder.

²⁴D nețța i d-ixelqen ddunit d wayen yellan deg-s, d Bab igenwan d lqaɛa, ur yezdiɣ ara di leǧwameɛ i bnan ifassen n yemdanen.

²⁴Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;

²⁵Ur yeḥwaǧ ara ad xedmen fell-as yemdanen am akken yella wayen i t-ixuṣṣen, nețța i d-ițțaken i yemdanen meṛṛa tudert, ṛṛuḥ d wayen akk yellan.

²⁵heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;

²⁶Seg yiwen wemdan i d-ixleq akk leǧnas, yeɛmeṛ yis-sen ddunit ; yefka-yasen lewqat i tudert-nsen akk-d tilisa i tmura-nsen.

²⁶og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,

²⁷Sidi Ṛebbi ixdem annect-agi meṛṛa iwakken ad nadin fell-as ; ahat a t-afen s usferfed, nețța ur nebɛid ara ɣef mkul yiwen deg-nneɣ.

²⁷forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.

²⁸Yis i nesɛa tudert, i nteddu, i nețțili ; d ayen i d-nnan daɣen kra seg imedyazen-nwen : « ula d nukkni, darraw-is ! »

²⁸For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.

²⁹Ihi imi nella d arraw n Sidi Ṛebbi, ur ilaq ara a nɣil belli Ṛebbi yețțemcabi ɣer lmeṣnuɛ n ddheb, neɣ n lfeṭṭa, neɣ n wezṛu yețwanejṛen s ufus ț-țmusni n wemdan.

²⁹Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.

³⁰Sidi Ṛebbi isemmeḥ-asen i yemdanen asmi akken ur t-ssinen ara; tura issawel-asen-d akk di mkul amkan iwakken ad beddlen tikli, a d-uɣalen ɣuṛ-es.

³⁰Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,

³¹Axaṭer yextaṛ ass i deg ara iḥaseb imdanen s lḥeqq, s wemdan i gextaṛ yerna yefka-yaɣ-d akk țțbut mi t-id-isseḥya si ger lmegtin.

³¹eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.

³²Mi slan iheddeṛ-ed ɣef ḥeggu n lmegtin, kra țmesxiṛen, wiyaḍ qqaṛen-as : A k-nḥess ɣef wannect-agi tikkelt nniḍen...

³²Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.

³³Imiren, Bulus iṛuḥ yeǧǧa-ten.

³³Dermed gikk da Paulus bort fra dem.

³⁴Ɣas akken aṭas i gețmesxiṛen, llan kra deg-sen umnen, ddan yid-es . Yella gar-asen Dunisus i gțekkin di tejmaɛt n Laryufaj, yiwet n tmeṭṭut isem-is Damaris akk-d wiyaḍ.

³⁴Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem.