1Bulus iṛuḥ si temdint n Atinya ɣer temdint n Kurintus.
1Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.
2Yufa dinna yiwen wergaz n wat Isṛail, isem-is Akilas, laṣel-is n tmurt n Tqenṭert ; yewweḍ-ed deg ussan-nni kan si tmurt n Selyan nețța ț-țmeṭṭut-is Brisila, axaṭer Qayṣer Kludyus yumeṛ i wat Isṛail meṛṛa ad ffɣen si temdint n Ṛuma.
2Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,
3Imi Brisila d Akilas xeddmen iqiḍunen am Bulus, yeqqim ɣuṛ-sen xeddmen s tdukli.
3og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.
4Mkul ass n westeɛfu, Bulus ițmeslay di lǧameɛ, ițbecciṛ i wat Isṛail akk-d iyunaniyen ttabaɛen ddin n wat Isṛail, iwakken ad amnen.
4Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.
5Mi d-usan Silas d Timuti si tmurt n Masidunya, Bulus yuɣal ițțelhay kan d ubecceṛ n wawal n Ṛebbi, ițbeggin ed i wat Isṛail belli d Ɛisa i d Lmasiḥ.
5Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.
6Imi i t-xulfen yerna regmen-t, Bulus yezwi icuḍaḍ-is, yenna-yasen : Cfut ur teqbilem ara leslak-agi, ddnub i yirawen-nwen ! Nekk ayen i yi-d-yewwi lḥal xedmeɣ-t. Ihi sya d asawen, ad ṛuḥeɣ ɣer wat leǧnas ur nelli ara seg warraw n wat Isṛail.
6Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.
7Mi d-iffeɣ syenna, ikcem ɣer wexxam n Tit Justus, i gellan d amdan iḍuɛen Sidi Ṛebbi ; axxam-is yezga-d tama n lǧameɛ n wat Isṛail.
7Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.
8Krisbus, ameqqran n lǧameɛ yumen s Ɛisa Lmasiḥ nețța d wat wexxam-is meṛṛa ; aṭas n wat kurintus daɣen i gumnen mi slan s wayen i d-yenna Bulus, dɣa țwaɣeḍsen deg waman.
8Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.
9Yiwen n yiḍ, Sidi Ṛebbi iweḥḥa yas-ed di targit i Bulus yenna-yas-d : Ur țțaggad ara, kemmel ehdeṛ ur țsusum ara !
9Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
10Axaṭer aqli-n yid-ek ! Yiwen ur izmir ad issers afus-is fell-ak iwakken a k-yexdem cceṛ, axaṭer aṭas i gellan d ayla-w di temdint-agi.
10Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.
11Bulus yeqqim aseggas d sețța wagguren ger wat kurintus, isselmad asen awal n Sidi Ṛebbi.
11Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.
12Di lweqt-nni i deg yella Galyun d lḥakem ɣef tmurt n Lakaya, at Isṛail msefhamen, ddukklen ɣef Bulus, wwin-t ɣer wexxam n ccṛeɛ, nnan :
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:
13Argaz-agi issamaṛ lɣaci ad ɛebden Ṛebbi s webrid ixulfen ccariɛa.
13Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.
14Mi gekker Bulus ad ihdeṛ, inṭeq Galyun yenna i wat Isṛail : Lemmer d lbaṭel neɣ d ayen n diri i gexdem, zemreɣ a wen ḥesseɣ am akken yella di lqanun ay at Isṛail ;
14Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;
15meɛna imi d amjadel ɣef yimeslayen, ɣef yismawen akk-d ccariɛa n Musa, ayagi d ccɣel-nwen ! Ur bɣiɣ ara ad ḥekmeɣ ɣef wannect-a.
15men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.
16Imiren issufeɣ-iten-id syenna.
16Og han drev dem bort fra domstolen.
17Dɣa lɣaci mmɣen ɣef Sustin, ameqqran n lǧameɛ n wat Isṛail, ewten-t zdat wexxam n ccṛeɛ , Galyun ur s-tewqiɛ ara lmeɛna.
17Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.
18Bulus yerna aṭas n wussan di temdint n Kurintus ; syenna yeǧǧa atmaten di lehna, yerkeb lbabuṛ ɣer tmurt n Surya ; Brisila d Akilas ddan yid-es. Uqbel ad iṛuḥ si lmeṛṣa n temdint n Senkriya, iseṭṭel aqeṛṛuy-is axaṭer yefka lemɛahda i Sidi Ṛebbi.
18Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.
19Mi wwḍen ɣer temdint n Ifasus, mfaṛaqen : Bulus yeǧǧa iṛfiqen-is Akilas d Brisila, ma d nețța ikcem ɣer lǧameɛ n wat Isṛail, ițmeslay yid-sen.
19Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.
20Ḥellelen-t ad yernu kra wussan yid-sen, lameɛna ur yeqbil ara.
20Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,
21Yenna-yasen : A d-uɣaleɣ ɣuṛ-wen ma yebɣa Ṛebbi.
21men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus
22Yerkeb di lbabuṛ si temdint n Ifasus ɣer temdint n Qiṣarya ; syenna iṛuḥ a d-iẓer tajmaɛt n watmaten yellan di temdint n Lquds ; imiren iṣubb ɣer temdint n Antyuc.
22og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.
23Mi gesɛedda kra n wussan di temdint n Antyuc, yuɣal yeṭṭef abrid ɣer tmura n Galasya d Frijya, di mkul amkan yesseǧhad inelmaden di Liman.
23Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.
24Di lweqt-nni, yiwen wergaz n wat Isṛail yețțusemman Abulus, ilulen di temdint n Skandriya yellan di tmurt n Maṣeṛ, yusa-d ɣer temdint n Ifasus ; yezweṛ deg wawal yerna yessen mliḥ tira iqedsen.
24Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.
25Argaz-agi yelmed abrid n Sidi Ṛebbi, iǧhed di liman, ițbecciṛ, yesselmad s teḥqiq ayen i d-qqaṛent tira iqedsen ɣef Ɛisa Lmasiḥ , ɣas akken d aɣḍas n Yeḥya kan i gessen.
25Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.
26Yebda ițmeslay ɛinani di lǧameɛ n wat Isṛail. Akilas d Brisila mi s-slan wwin-t yid-sen, sfehmen-as tideț n webrid n Sidi Ṛebbi akken tella.
26Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.
27Imi i gebɣa Abulus ad iɛeddi ɣer tmurt n Akaya, atmaten kksen-as akukru, uran tabṛaț i inelmaden n temdint n Kurintus iwakken ad stṛeḥben yis. Mi gewweḍ ɣer dinna, s ṛṛeḥma n Sidi Ṛebbi iɛawen aṭas widak yumnen ;
27Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;
28axaṭer yețṛuẓu ɛinani awal n lecyux n wat Isṛail zdat lɣaci meṛṛa ; yerna ițbeggin-ed s tira iqedsen belli d Ɛisa i d Lmasiḥ.
28for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.