1Mi tethedden lḥala ifuk ccwal, imiren Bulus isnejmaɛ-ed inelmaden, yenha-ten, dɣa yeǧǧa-ten di lehna, yeṭṭef abrid ɣer tmurt n Masidunya.
1Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.
2Mi gezger tamurt n Masidunya, inehhu inelmaden, isseǧhad-iten s waṭas yimeslayen ; syenna ikemmel abrid ɣer tmurt n iyunaniyen anda yeqqim tlata wagguren.
2Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;
3Mi gțeddu ad yerkeb di lbabuṛ ɣer tmurt n Surya, yesla belli at Isṛail mcawaṛen iwakken a t-xedɛen ; dɣa ibeddel ṛṛay, iṭṭef abrid ad yuɣal ɣer tmurt n Masidunya.
3der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.
4Ddan yid-es : Subatir, mmi-s n Birus si temdint n Biri ; Arisṭark akk-d Skundus n temdint n Tiṣalunik, Gayus n temdint n Derba ; yedda daɣen Timuti, Tucik akk-d Trufim n tmurt n Asya.
4Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.
5Wigi zwaren ɣer zdat, eṛǧan-aɣ di temdint n Truwas,
5Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;
6ma d nukni mi gɛedda Lɛid n weɣṛum mbla iɣes ( tamtunt ), nerkeb lbabuṛ si temdint n Filibus ; xemsa wussan mbeɛd, nelḥeq-iten ɣer temdint n Truwas, anda nesɛedda sebɛa wussan.
6men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.
7Ass amezwaru n dduṛt nennejmaɛ a nebḍu aɣṛum iwakken ad nemekti Lmasiḥ, Bulus ițmeslay nețța d inelmaden. Imi ilaq ad iṛuḥ azekka-nni, ikemmel yid-sen awal armi i gneṣṣef yiḍ ;
7På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.
8taɣuṛfeț anda i nennejmaɛ, ceɛlent deg-s aṭas n teftilin.
8Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.
9Yiwen ilemẓi, isem-is Utikus, yella yeqqim ɣef yiri n ṭṭaq. Imi i gɛeṭṭel Bulus deg umeslay, Utikus yewwi-t nuddam ; yeɣli-d si leɛli wis tlata armi d lqaɛa, mi t-id-refden, ufan-t yemmut.
9Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.
10Bulus iṣubb-ed, yekna ɣuṛ-es, iddem-it ger iɣallen-is yenna : Ur țțaggadet ara, mazal deg-s taṛwiḥt, idder.
10Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.
11Syenna yuɣal yuli ar tɣuṛfeț, yebḍa aɣṛum ; mi ččan, ikemmel yid-sen ameslay armi d lefjer, dɣa iṛuḥ.
11Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.
12Ilemẓi-nni, wwin-t yedder ; dɣa yers-ed lfeṛḥ deg ulawen-nsen.
12De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.
13Nukni nerkeb lbabuṛ, nezwar Bulus ɣer temdint n Assus anda ara nemyagar yid-es axaṭer yebɣa ad iṛuḥ ɣef wuḍaṛ.
13Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.
14Mi i ɣ-d-yelḥeq di temdint n Assus, yerkeb yid-nneɣ di lbabuṛ ɣer temdint n Mitilan ;
14Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,
15syenna nkemmel abrid di lebḥeṛ, newweḍ azekka-nni zdat temdint n Ciyu, sellazekka-nni newweḍ ɣer temdint n Samus ; ass wis ṛebɛa newweḍ ɣer temdint n Mili.
15Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.
16Bulus yebɣa ad iɛeddi rrif n temdint n Ifasus mbla ma yeḥbes, iwakken ur isṛuḥuy ara lweqt di tmurt n Asya. Ițɣawal iwakken ma yella wamek, ad yaweḍ ɣer temdint n Lquds ass n lɛid n wass wis xemsin.
16For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.
17Si temdint n Mili, Bulus iceggeɛ ɣer imeqqranen n tejmaɛt n temdint n Ifasus iwakken a d-asen.
17Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.
18Mi d-wwḍen ɣuṛ-es, yenna-yasen : Tesnem si zik tikli-inu yid-wen seg wass amezwaru mi d-kecmeɣ tamurt n Asya.
18Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,
19Qedceɣ ɣef Sidi Ṛebbi s wannuz d imeṭṭawen ger iɣeblan d lemḥayen i yi-sseṛwan wat Isṛail.
19at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;
20Țbecciṛeɣ-awen rniɣ slemdeɣ kkun ama zdat lɣaci ama deg ixxamen-nwen, mbla ma ffreɣ acemma seg wayen i kkun-inefɛen.
20hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,
21Țbecciṛeɣ i wat Isṛail d iyunaniyen a d-uɣalen ɣer webrid n Sidi Ṛebbi yerna ad amnen s Sidna Ɛisa.
21idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
22Tura, Ṛṛuḥ iqedsen iḥṛes-iyi ad ṭṭfeɣ abrid ɣer temdint n Lquds, ur ẓriɣ ara d acu ara yedṛun yid-i.
22Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,
23Si temdint ɣer tayeḍ, Ṛṛuḥ iqedsen ițxebbiṛ-iyi-d belli țṛaǧun-iyi leḥbus d wussan n ddiq.
23men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.
24Lameɛna tudert-iw ur s-fkiɣ ara lqima, ur ț-ḥsibeɣ ara eɛzizet fell-i ; a wi yufan kan ad kemmleɣ tikli-inu akk-d Ṛebbi, ad xedmeɣ s lfeṛḥ ayen i yi-d-ifka Sidna Ɛisa, iwakken ad beccṛeɣ lexbaṛ n lxiṛ n ṛṛeḥma n Sidi Ṛebbi.
24Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.
25Tura ẓriɣ belli ur tețțuɣalem ara aț-țeẓrem udem-iw, kunwi iwumi beccṛeɣ tageldit n Sidi Ṛebbi.
25Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.
26Daymi i wen-d-qqaṛeɣ ass-agi, ma yella yiwen yeffeɣ i webrid n Sidi Ṛebbi, ddnub i yiri-s,
26Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;
27imi i wen-beccṛeɣ ayen akk yellan di leqsed n Sidi Ṛebbi, ur ffireɣ ula d acemma fell-awen.
27for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.
28Ɛasset ɣef yiman-nwen, ɛasset ɣef tqeḍɛit ɣef i kkun-iwekkel Ṛṛuḥ iqedsen. Ilit d iɛessasen ɣef tejmaɛt n Ṛebbi i d-iḥerr s idammen n Mmi-s.
28Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!
29Sriɣ belli m'ara ṛuḥeɣ, a d-kecmen gar-awen wuccanen iweɛṛen, wid ur nețsamaḥ ara i tqeḍɛit ;
29Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;
30a d-kkren daɣen gar-awen yergazen ara islemden leḥwayeǧ iɛewjen iwakken ad jebden inelmaden ɣuṛ-sen.
30ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.
31Ɣuṛ-wat ihi, ɛasset iman-nwen ! Mmektit-ed belli azal n tlata iseggasen, ur ḥbiseɣ am yiḍ am ass, nehhuɣ mkul yiwen seg-wen s imeṭṭawen.
31Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!
32Tura a kkun-ǧǧeɣ ger ifassen n Sidi Ṛebbi d ṛṛeḥma n wawal-is; D nețța i gzemren a kkun-isseǧhed, a wen-d-yefk lweṛt i kunwi akk yellan d ayla-s.
32Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.
33Ur ḍmiɛeɣ, ama d ddheb ama d idrimen neɣ leḥwayeǧ n yiwen deg-wen.
33Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;
34Teẓram s yiman-nwen belli s ifassen-iw i xeddmeɣ iwakken ad ɛeyyceɣ iman-iw akk-d wid yellan yid-i.
34I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.
35Di mkul lḥaǧa, ssekneɣ-awen amek ara txedmem iwakken aț-țɛiwnem wid ur nezmir ara. Mmektit-ed imeslayen n Sidna Ɛisa mi d-yenna : « Win ițseddiqen ițțubarek akteṛ n win iteṭṭfen ssadaqa ».
35I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.
36Mbeɛd imeslayen-agi, yuɣal ɣef tgecrar, yedɛa ɣer Sidi Ṛebbi yid-sen.
36Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.
37Sṭeṛḍqen s imeṭṭawen, ṭṭfen-t ger iɣallen-nsen, selmen akk fell-as ;
37De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;
38ḥeznen aṭas imi i sen-d-yenna : « Ur tețțuɣalem ara aț-țeẓrem udem- iw. » Syenna ddan yid-es armi d lbabuṛ.
38men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.