1Mi d-nemneɛ si lebḥeṛ, nesla belli tigzirt-nni isem-is Malṭa.
1Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta.
2Imezdaɣ-is setṛeḥben yis-nneɣ, xedmen-aɣ lxiṛ d ameqqran ; ceɛlen times axaṭer yekkat ugeffur ( lehwa ), yerna d asemmiḍ.
2De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt.
3Bulus ijmeɛ-ed kra n yesɣaṛen a ten-iger ɣer tmes, si leḥmu-nni n tmes yeffeɣ-ed yiwen n wezrem yenṭed deg ufus-is.
3Men da Paulus sanket sammen en hop tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en orm ut på grunn av heten og bet sig fast i hans hånd.
4Lɣaci mi walan azrem-nni yeckenṭeḍ deg ufus-is, qqaṛen wway gar-asen : « Argaz-agi iban d bu tmegṛaḍ, axaṭer ɣas akken yemneɛ-ed si lebḥeṛ, Sidi Ṛebbi yellan d Bab n lḥeqq ur t-yețțaǧa ara ad yidir. »
4Da nu de innfødte så dyret henge ved hans hånd, sa de til hverandre: Dette menneske er visselig en morder, som den hevnende rettferdighet ikke gir lov til å leve, skjønt han er berget fra havet.
5Lameɛna Bulus yezwi azrem-nni ɣer tmes, ur t-yuɣ ula d acemma ;
5Han rystet da dyret av sig inn i ilden, og hadde intet mén av det;
6lɣaci-nni țṛaǧun a t-walin ibzeg neɣ ad yemmet imiren kan. Ɛussen-t, mi walan ur t-yuɣ wacemma, beddlen ṛṛay, ḥesben-t d yiwen seg iṛebbiten s wayes țțamnen.
6men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud.
7Di leǧwahi-nni i gezdeɣ Bubliyus lḥakem ameqqran n tegzirt-nni ; yesɛa aṭas n wakal, yesṭerḥeb yis-nneɣ, yerna yessens-aɣ ɣuṛ-es tlata wussan.
7Men nær ved dette sted hadde den første mann på øen, ved navn Publius, en gård; han tok imot oss og viste oss vennlig gjestfrihet i tre dager.
8Deg ussan-nni, baba-s n Bubliyus yella deg usu yehlek, tuɣ-it tawla yerna tuzzel tɛebbuṭ-is. Bulus iṛuḥ ɣuṛ-es, issers ifassen-is fell-as, yedɛa ɣer Sidi Ṛebbi dɣa yeḥla.
8Og det traff sig så at Publius' far lå meget syk av feber og blodgang; Paulus gikk da inn til ham og bad og la hendene på ham og helbredet ham.
9Mi slan yis imuḍan n tegzirt-nni usan-d ɣuṛ-es isseḥla-ten ula d nutni.
9Men da dette hadde hendt, kom også de andre der på øen som hadde sykdommer, og blev helbredet.
10Ɣef wayagi, qudṛen-aɣ aṭas ; mi nekker a nṛuḥ, fkan-aɣ-d ayen akk neḥwaǧ i webrid.
10De viste oss også stor ære, og da vi fór derfra, førte de ombord i skibet det vi kunde ha bruk for.
11Mi ɛeddan tlata waguren, nerkeb yiwen lbabuṛ n temdint n Skandriya iwumi qqaṛen Dyuskuṛ, isɛeddan ccetwa di tegzirt-nni ;
11Da nu tre måneder var gått, fór vi derfra på et skib fra Aleksandria som hadde hatt vinterleie ved øen og hadde tvillingene til merke;
12newweḍ ɣer temdint n Sirakuz, anda neqqim tlata wussan.
12og vi løp inn til Syrakus og blev der i tre dager;
13Syenna nkemmel rrif rrif n lebḥeṛ armi ț-țamdint n Ṛejyu, azekka-nni yekker-ed yiwen n waḍu i d-yekkan seg usamer, sin wussan mbeɛd, newweḍ ɣer temdint n Buzul.
13og efterat vi derfra hadde seilt rundt kysten, kom vi til Regium. Dagen efter blev det sønnenvind, så vi efter to dagers fart kom til Puteoli.
14Nufa dinna atmaten i ɣ iḥellelen a neqqim yid-sen sebɛa wussan, syenna nkemmel abrid ɣer temdint n Ṛuma.
14Der fant vi brødre, og de bad oss bli syv dager hos dem; og så kom vi til Rom.
15Mi slan yis-nneɣ watmaten n temdint n Ṛuma, usan-d armi d ssuq n Abyus akk-d wemkan yețțusemman « Tlata Țbernat » iwakken a ɣ-d-mmagren. Mi ten iwala Bulus, yefṛeḥ yeḥmed Ṛebbi yerna yuɣal-it-id lǧehd.
15Og da brødrene der fikk høre om oss, gikk de oss i møte derfra til Forum Appii og Tres Tabernæ; da Paulus så dem, takket han Gud og fattet mot.
16Mi newweḍ ɣer temdint n Ṛuma, serrḥen-as i Bulus ad izdeɣ deg yiwen wexxam, nețța d yiwen uɛeskṛi i t yețɛassan.
16Da vi nu var kommet til Rom, overgav høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten; men Paulus fikk lov til å bo for sig selv sammen med den stridsmann som holdt vakt over ham.
17Mi ɛeddan tlata wussan, Bulus yessawel i imeqqranen n wat Isṛail. Mi d-nnejmaɛen, Bulus yenna yasen : Ay atmaten, ɣas akken ur xdimeɣ acemma i gxulfen agdud d leɛwayed n lejdud-nneɣ, ṭṭfen-iyi ɣer lḥebs di temdint n Lquds, sellmen-iyi ger ifassen n lɛeskeṛ n Ṛuman.
17Og da tre dager var gått, skjedde det at han kalte sammen de første menn blandt jødene der i byen, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! jeg som ikke har gjort noget imot vårt folk eller våre fedres skikker, blev fra Jerusalem av overgitt som fange i romernes hender;
18Mi yi-beḥten, bɣan ad iyi serrḥen axaṭer ur ufin ara deg-i sebba s wayes ara ḥekmen fell-i s lmut.
18da de hadde forhørt mig, vilde de late mig løs, fordi det ikke var nogen døds-sak mot mig.
19Imi ur qbilen ara wat Isṛail ad iyi-d-serrḥen iṛumaniyen, iḥettem-iyi lḥal ad rẓeɣ ccṛeɛ ɣer Qayṣer ; lameɛna mačči d acetki i bɣiɣ ad ccetkiɣ ɣef wegdud-iw.
19Men da jødene satte sig imot det, blev jeg nødt til å innanke min sak for keiseren, men ikke som om jeg hadde noget klagemål imot mitt folk.
20Daymi i bɣiɣ a kkun-ẓreɣ, ad mmeslayeɣ yid-wen axaṭer ɣef ddemma n usirem n wat Isṛail i țwarzeɣ s snasel-agi.
20Av denne årsak har jeg da bedt eder hit for å få se eder og tale med eder; for det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke.
21Imeqqranen n wat Isṛail nnan-as : Ur d-neṭṭif ula d yiwet n tebṛaț si tmurt n Yahuda ɣef wayen yeɛnan tamsalt-ik, ula d yiwen seg watmaten ur d-yusi ad iccetki neɣ a ɣ-d-yini ayen n diri fell-ak.
21De sa da til ham: Hverken har vi fått noget brev om dig fra Judea, heller ikke er nogen av brødrene kommet og har meldt eller sagt noget ondt om dig.
22Lameɛna nebɣa a nsel s ɣuṛ-ek ayen akka s wacu i tumneḍ, ma d ayen yeɛnan tajmaɛt-agi seg i d-tekkiḍ, neẓra belli di yal amkan tețmagar-ed uguren.
22Men vi vil gjerne få høre av dig hvad du mener; for om denne sekt er det oss vitterlig at den allesteds finner motsigelse.
23Dɣa msefhamen ɣef wass nniḍen i deg ara mlilen. Mi d yewweḍ wass-nni, usan-d deg waṭas yid-sen ɣer wexxam n Bulus. Si ṣṣbeḥ armi ț-țameddit, Bulus yețbecciṛ-asen ɣef tgeldit n Ṛebbi s ccariɛa n Musa ț-țektabin n lenbiya, yețqellib a ten-iqenneɛ iwakken ad amnen s Sidna Ɛisa.
23Efterat de da hadde avtalt en dag med ham, kom de i større mengde til ham i hans herberge; han la da ut for dem, idet han vidnet om Guds rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut av Mose lov og profetene, fra årle morgen til aften silde.
24Kra umnen s wayen i d-yenna, ma d wiyaḍ ugin ad amnen.
24Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro.
25Mi țeddun ad ṛuḥen mazal lxilaf gar-asen, dɣa Bulus yerna-yasen imeslayen-agi : Ț-țideț ayen i d-yenna Ṛṛuḥ iqedsen i lejdud-nwen s yimi n nnbi Iceɛya
25De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa:
26mi d-yenna : Ṛuḥ ɣer wegdud-agi tiniḍ-asen : ɣas aț-țeslem s imeẓẓuɣen-nwen ur tfehmem ara ; aț-țemmuqlem s wallen-nwen ur tețwalim ara,
26Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
27imi ul n wegdud-agi yuɣal d azṛu ; qeflen imeẓẓuɣen-nsen, qemcen allen-nsen ; ur bɣin ara ad walin s wallen-nsen, d slen s imeẓẓuɣen-nsen, ad fehmen s wul-nsen, iwakken a d-uɣalen ɣuṛ-i ad beddlen tikli akken a ten-sseḥluɣ !
27for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
28Atan ihi tura leslak n Sidi Ṛebbi ad ițțunefk i leǧnas nniḍenur nelli ara n wat Isṛail axaṭer nutni a s-semḥessen yerna a t-qeblen.
28Så være det eder da vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene; hos dem skal den også finne øre.
29Mi d-yenna Bulus ayagi, ffɣen-d imeqqranen n wat Isṛail, leḥḥun țemjadalen wway gar-asen.
29Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde et skarpt ordskifte innbyrdes.
30Bulus yeqqim sin iseggasen deg wexxam-nni i gekra. Isṭerḥib s kra n win i d-yețțasen a t-iẓer.
30Han blev da to fulle år i sitt leide herberge, og tok imot alle som kom til ham,
31Yețbecciṛ tageldit n Ṛebbi s tlelli, isselmad-asen ayen akk yeɛnan Sidna Ɛisa Lmasiḥ, ulac win i t-iḥebsen.
31og han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.