1Lmuqeddem ameqqran isteqsa Stifan yenna-yas : Ț-țideț wayen akka i d-nnan ?
1Ypperstepresten sa da: Er dette sant?
2Stifan yerra-yas : Ay atmaten, ay imɣaṛen n wat Isṛail, ḥesset-iyi-d ! Sidi Ṛebbi di lɛaḍima-s tameqqrant, yesbeggen-ed iman-is i jeddi-tneɣ Sidna Ibṛahim, mi gella di tmurt n Mizubuṭamya uqbel ad yezdeɣ di temdint n Haran.
2Han svarte: Brødre og fedre! Hør på mig: Herlighetens Gud åpenbarte sig for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han hadde bosatt sig i Karan,
3Yenna-yas : Ffeɣ si tmurt-ik, si tmurt n imawlan-ik, tṛuḥeḍ ɣer tmurt ara k-d-ssekneɣ.
3og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise dig!
4Iffeɣ ihi si tmurt n iqaldiyen, iṛuḥ ad izdeɣ di temdint n Haran. Mi gemmut baba-s, Sidi Ṛebbi yewwi-t-id ɣer tmurt-agi i deg tzedɣem tura.
4Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte sig i Karan. Og derfra lot Gud ham efter farens død flytte til dette land som I nu bor i;
5Sidi Ṛebbi ur s-yefki ara di tmurt-agi ula d azal n terdast i deg ara yesres aḍar-is ; meɛna iwɛed-as a s-yefk tamurt-agi i nețța d dderya n dderya-s ɣas akken imiren mazal ur yesɛi ara dderya, Sidi Ṛebbi yenna-yas :
5men han gav ham ikke arvelodd der, enn ikke en fotsbredd; og han lovte å gi ham det til eie, og hans ætt efter ham, enda han ikke hadde barn.
6Dderya n dderya-k aț-țezdeɣ deg yiwet n tmurt tabeṛṛanit, dinna a ten-erren d aklan, ad sɛeddin fell-asen lḥif azal n ṛebɛa meyya iseggasen.
6Og Gud talte således: Hans ætt skal bo i utlendighet i et fremmed land, og de skal holde den i trældom og mishandle den i fire hundre år;
7Lameɛna Sidi Ṛebbi yenna-d : Ad uɣalen a d-ffɣen si tmurt-nni, ad iyi-ɛebden deg wemkan-agi ; ma d lǧens-nni i ten-yerran d aklan, d nekk ara ten-iḥasben.
7og det folk som de skal træle under, vil jeg dømme, sa Gud, og derefter skal de dra ut derfra og tjene mig på dette sted.
8Dɣa Sidi Ṛebbi yefka-d i Sidna Ibṛahim leɛqed yeɛnan ṭṭhaṛa. S wakka, mi d-yesɛa mmi-s Isḥaq, Sidna Ibṛahim iṭeḥheṛ-as deg wass wis tmanya n tlalit-is. Isḥaq daɣen yexdem akken i mmi-s yeɛqub ; ula d Yeɛqub iṭeḥheṛ i tnac-nni warraw-is yellan d lejdud-nneɣ.
8Og han gav ham omskjærelsens pakt; og så fikk han sønnen Isak, og omskar ham på den åttende dag, og Isak fikk sønnen Jakob, og Jakob blev far til de tolv patriarker.
9Ihi arraw-agi n yeɛqub usmen ɣef gma-tsen Yusef, kkren zenzen-t ɣer tmurt n Maṣer anda yuɣal d akli.
9Og patriarkene bar avind mot Josef og solgte ham til Egypten; og Gud var med ham
10Lameɛna Sidi Ṛebbi yella yid-es, ițsellik-it si tegnatin n ccedda ; issers-ed fell-as ṛṛeḥma yerna-yas-d leɛqel s wayes ara yeɛziz ɣer Ferɛun agellid n tmurt n Maṣeṛ. Ferɛun isbedd-it d lḥakem ɣef tmurt-is akk-d wexxam-is meṛṛa.
10og fridde ham ut av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom for Faraos, egypterkongens øine; og han satte ham til høvding over Egypten og hele sitt hus.
11Yeɣli-d laẓ ɣef tmurt n Maṣeṛ akk ț-țmurt n Kenɛan, d lweqt n cedda tameqqrant ; lejdud-nneɣ ur ufin ara ayen ara ččen.
11Så kom det hungersnød over hele Egyptens land og Kana'an, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke føde.
12Mi gesla Yeɛqub belli llan yirden di tmurt n Maṣer, iceggeɛ ɣer dinna tikkelt tamezwarut, arraw-is yellan d lejdud-nneɣ.
12Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypten, sendte han våre fedre dit første gang;
13Mi uɣalen tikkelt tis snat, Yusef isbeggen-ed iman-is ɣer watmaten-is, ɛeqlen-t d nețța. Yuɣal Ferɛun yeẓra laṣel n Yusef ansi-t.
13og annen gang blev Josef gjenkjent av sine brødre, og Josefs byrd kom til Faraos kunnskap.
14Yusef iceggeɛ a d-awin baba-s Yeɛqub akk-d wat wexxam-is meṛṛa i gellan di xemsa usebɛin yid-sen.
14Da sendte Josef bud og kalte til sig sin far Jakob og hele sin slekt, fem og sytti sjeler.
15Yeɛqub iṣubb ɣer tmurt n Maṣer ikemmel dinna ussan-is armi yemmut, am nețța am lejdud-nneɣ.
15Så drog Jakob ned til Egypten, og han døde, han og våre fedre,
16Wwin-d iɣsan-nsen ɣer taddart n Sicem, meḍlen-ten deg uẓekka i guɣ Sidna Ibṛahim s yedrimen ɣef warraw n Hamur n taddart n Sicem.
16og de blev ført til Sikem og lagt i den grav som Abraham kjøpte for en kjøpesum i sølv av Hemors barn i Sikem.
17Mi d-yewweḍ lweqt i deg ara yedṛu wayen i gewɛed Sidi Ṛebbi i Sidna Ibṛahim s limin, agdud-nneɣ yufa-t-id lḥal innerna s waṭas di tmurt n Maṣer ;
17Efter som nu tiden nærmet sig da det løfte skulde opfylles som Gud hadde gitt Abraham, tok folket til og blev mannsterkt i Egypten,
18imiren ikker-ed ugellid nniḍen ur nessin ara Yusef.
18inntil det fremstod en annen konge over Egypten, som ikke kjente Josef;
19Agellid-nni iḥqeṛ lɣaci-nneɣ, yețqehhiṛ lejdud nneɣ, yeṣṣaweḍ armi i gefka lameṛ ad ǧǧen arraw-nsen i cceṛ akken kan ara d-lalen, iwakken ur țidiren ara.
19han fór med svik mot vårt folk, og ved mishandling tvang han våre fedre til å sette sine nyfødte barn ut, så de ikke skulde holdes i live.
20Di lweqt-nni i d-ilul Sidna Musa ; icbeḥ yerna eɛziz ɣer Sidi Ṛebbi. Yețțuṛebba deg wexxam n imawlan-is tlata wagguren s tuffra ;
20På den tid blev Moses født, og han var fager for Gud; han blev i tre måneder fostret i sin fars hus,
21uɣalen rran-t zdaxel n tqecwalt, serrḥen-as deg wasif ; d yelli-s n Ferɛun i t-id-ijemɛen, tṛebba-t-id am mmi-s.
21og da han var blitt utsatt, tok Faraos datter ham op, og fostret ham og tok ham i sønns sted.
22Ikker-ed ger imaṣriyen, yelmed akk tamusni-nsen ifazen. Yuɣal d argaz amusnaw, izewṛen ama deg yimeslayen ama di lecɣal.
22Og Moses blev oplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.
23Mi geṣṣaweḍ ṛebɛin iseggasen di leɛmeṛ-is, yemmekta-d atmaten-is at Isṛail, iṛuḥ ad iẓer acu n lḥala i deg țɛicin.
23Men da han var blitt firti år gammel, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn,
24Yiwen wass iwala s wallen-is yiwen umaṣri ikkat yiwen seg wat Isṛail ; ikker a t-iḥudd, yerra-as-d țțar ; yewwet amaṣri-nni, yenɣa-t.
24og da han så en lide urett, kom han ham til hjelp og hevnet den som blev mishandlet, og slo egypteren ihjel.
25Yenwa ad fehmen watmaten-is belli s ufus-is ara ten-isellek Sidi Ṛebbi ; lameɛna nutni ur fhimen ara.
25Han tenkte da at hans brødre skulde forstå at Gud gav dem frelse ved hans hånd; men de forstod det ikke.
26Azekka-nni iwala sin yergazen n wat Isṛail țnaɣen wway gar-asen, iger iman-is, yeɛṛed a ten-ifru, yenna-yasen : Eɛni mačči d atmaten i tellam ? Acimi i tețțnaɣem wway gar-awen ?
26Den næste dag kom han til dem mens de trettet, og han formante dem til å holde fred, han sa: I menn! I er brødre; hvorfor gjør I hverandre urett?
27Lameɛna win akken iḍelmen wayeḍ idemmer Musa yenna-yas : Anwa i k-yerran d aqeṛṛuy neɣ d lḥakem fell-aɣ ?
27Men han som gjorde sin næste urett, støtte ham fra sig og sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss?
28Eɛni tebɣiḍ a yi-tenɣeḍ akken tenɣiḍ iḍelli amaṣri-nni ?
28Vil du kanskje slå mig ihjel, som du igår slo ihjel egypteren?
29Ɣef ddemma n yimeslayen-agi Sidna Musa yerwel, iṛuḥ ad izdeɣ di tmurt n Madyan. Dinna i gesɛa sin n warrac.
29Men Moses flyktet for dette ords skyld, og blev en utlending i Midians land og fikk der to sønner.
30Mi ɛeddan ṛebɛin n iseggasen, idheṛ-as-ed yiwen n lmelk deg yiwen uḥeǧǧaǧu n tmes iceɛlen deg inijel, mi gella deg unezṛuf n wedrar n Sinay.
30Og da firti år var til ende, åpenbarte en engel sig for ham i berget Sinais ørken i en brennende tornebusk.
31Sidna Musa yewhem deg wayen yețwali ; akken kan iqeṛṛeb ɣuṛ-es, Sidi Ṛebbi yessawel-as-d seg uḥeǧǧaǧu-nni n tmes, yenna-yas-d :
31Da Moses så det, undret han sig over synet; men da han gikk bort for å se på det, kom en røst fra Herren:
32D nekk i d Illu n lejdud-ik, d Illu n Ibṛahim, n Isḥaq akk-d Yeɛqub. Sidna Musa yeqqim ițergigi, yuggad ad yerfed ula d allen-is.
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel, og vågde ikke å se på det.
33Sidi Ṛebbi yenna-yas : Kkes arkasen seg iḍaṛṛen-ik axaṭer amkan-agi anda tbeddeḍ d amkan iqedsen.
33Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter! for det sted du står på, er hellig jord.
34Walaɣ lbaṭel ideṛṛun d wegdud-iw di tmurt n Maṣer ; sliɣ-ed i unazeɛ-nsen ; ṣubbeɣ-d iwakken a ten-sellkeɣ. Ṛuḥ tura a k-ceggɛeɣ ɣer tmurt n Maṣeṛ.
34Jeg har grant sett hvor mitt folk blir mishandlet i Egypten, og deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å utfri dem. Og nu, kom, la mig sende dig til Egypten!
35Musa-nni i nekṛen m'akken i s-nnan : Anwa i k-yerran d amdebbar neɣ d lḥakem ? D nețța i d-iceggeɛ Sidi Ṛebbi d aqeṛṛuy, d amcafeɛ n wegdud ; s lemɛawna n lmelk i s-d-idehṛen deg udarnu ireqqen.
35Denne Moses som de fornektet, idet de sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer? ham sendte Gud til å være både høvding og redningsmann ved den engels hånd som åpenbarte sig for ham i tornebusken.
36D nețța i ten-id-issufɣen si tmurt n Maṣer. Yexdem aṭas n lbeṛhanat d leɛǧayeb di tmurt-nni, di lebḥeṛ azeggaɣ, deg unezṛuf n Sinay, anda akken qqimen ṛebɛin iseggasen.
36Han var den som førte dem ut, idet han gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land og i det Røde Hav og i ørkenen i firti år.
37D nețța daɣen i gennan i wat Isṛail : Sidi Ṛebbi a wen-d-yefk si ger watmaten-nwen yiwen n nnbi am nekk.
37Han er den Moses som sa til Israels barn: En profet, likesom mig, skal Gud opreise eder av eders brødre.
38Asm'akken i gennejmaɛ wegdud deg unezṛuf, d nețța iwumi d yemmeslay lmelk-nni deg wedrar n Sinay, d nețța iwumi d-yefka Sidi Ṛebbi awal n tudert iwakken a ɣ-t-id issiweḍ.
38Han er den som i menigheten i ørkenen var med den engel som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre, han som mottok levende ord for å gi oss dem.
39Lameɛna lejdud-nneɣ ugin a s-aɣen awal ; ur t-qbilen ara axaṭer deg ulawen-nsen bɣan ad uɣalen ɣer tmurt n Maṣer.
39Ham vilde våre fedre ikke være lydige, de støtte ham fra sig, og vendte sig i sitt hjerte til Egypten, og de sa til Aron:
40Nnan i Haṛun gma-s n Sidna Musa : Xdem-aɣ-d iṛebbiten am wid n imaṣriyen, ara nezzwer zdat-nneɣ, axaṭer Musa-agi i ɣ-d-yessufɣen si tmurt n Maṣeṛ, ur neẓri ara d acu i gedṛan yid-es.
40Gjør oss guder som kan dra foran oss! for denne Moses som førte oss ut av Egyptens land vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
41Dɣa deg ussan-nni, jemɛen-d ddheb, ssefsin-t xedmen yis yiwen ugenduz. Imiren zlan-as asfel, xedmen-as tameɣṛa, feṛḥen s wayen xedmen yifassen-nsen.
41Og de gjorde en kalv i hine dager og bar frem offer til avgudsbilledet, og de gledet sig over sine henders verk.
42Sidi Ṛebbi yeṭṭaxeṛ fell-asen, yeǧǧa-ten ad ɛebden itran n yigenni , d ayen i guran di tektabt n lenbiya : Ay agdud n wat Isṛail, eɛni i nekk iwumi d-tefkam lewɛadi d iseflawen, di ṛebɛin iseggasen-nni i tesɛeddam deg unezṛuf ?
42Men Gud vendte sig bort, og overgav dem til å dyrke himmelens hær, som skrevet er i profetenes bok: Israels hus! gav I mig vel slaktoffer og andre offer i firti år i ørkenen?
43Xaṭi meɛna tbubbem aqiḍun n Mulux akk-d itri n Rufan i tḥesbem d iṛebbiten-nwen ;+ lmeṣnuɛat nni i txedmem iwakken a ten-tɛebdem ! Daymi ara kkun-nfuɣ ɣer lebɛid, akkin i temdint n Babilun !
43Nei, I bar med eder Moloks telt og guden Remfans stjerne, de billeder som I gjorde for å tilbede dem, og jeg vil flytte eder bort hinsides Babylon.
44Deg unezṛuf, lejdud-nneɣ sɛan aqiḍun i deg yella leɛqed n Sidi Ṛebbi ; aqiḍun-nni ițwaxedmen akken i s-t-id-yemla Sidi Ṛebbi i Sidna Musa mi s-d-yenna : Xdem-it am akken i t-twalaḍ di lemtel i k-d-ssekneɣ.
44Våre fedre hadde i ørkenen vidnesbyrdets telt, således som den som talte til Moses, bød ham å gjøre det efter det forbillede han hadde sett;
45Mi d-yewweḍ uqiḍun-nni ɣer ifassen n lejdud-nneɣ , wwin-t-id yid-sen mi i ten-issekcem Yacuɛa ɣer tmurt-nni i sen-yewɛed Sidi Ṛebbi , mi ssufɣen imezdaɣ-is s tezmert n Sidi Ṛebbi. Aqiḍun-nni yeqqim dinna armi d zzman n Sidna Dawed.
45dette tok våre fedre i arv, og førte det med Josva inn i de hedningers eiendomsland som Gud drev bort for våre fedre, inntil Davids dager.
46Sidna Dawed eɛzizen ɣer Sidi Ṛebbi, yedɛa ɣuṛ-es yenna : A Sidi Ṛebbi ! A Yillu n jeddi-tneɣ Yeɛqub ! Eǧǧ-iyi ad a k-bnuɣ lǧameɛ iqedsen ara yilin ț-țanezduɣt-ik !
46Han fant nåde hos Gud, og bad om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud.
47Lameɛna d Sidna Sliman i s yebnan lǧameɛ-nni !
47Men Salomo bygget ham et hus.
48Ɣas akken Sidi Ṛebbi ɛlayen ur izeddeɣ ara deg ixxamen ițwabnan s ufus n wemdan, akken i d-yenna nnbi Iceɛya :
48Men den Høieste bor ikke i hus som er gjort med hender, således som profeten sier:
49Igenni d amkan n lḥekma-w, ma d lqaɛa ț-țaḥsiṛt i ɣef srusuɣ idaṛṛen-iw. Sidi Ṛebbi yenna-d : Acu n wexxam i tzemrem a yi-tebnum, neɣ anda-t wemkan i deg zemreɣ ad steɛfuɣ ?
49Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter; hvad hus vil I bygge mig, sier Herren, eller hvor er det sted jeg skal hvile på?
50Eɛni mačči d afus-iw i d-ixelqen kullec ?
50Har ikke min hånd gjort alt dette?
51A wid isbeddayen iɛenqiqen nsen ! Tesɣaṛayem ulawen-nwen, tqeflem imeẓẓuɣen-nwen, tețțeddum di nneqma i Ṛṛuḥ iqedsen am kunwi am lejdud-nwen !
51I hårde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige Ånd imot, som eders fedre, således også I.
52Anwa nnbi ur qhiṛen ara lejdud-nwen ? Nɣan wid akk ițbecciṛen si zik ɣef Uḥeqqi ara d-yasen ; tura d kunwi i t-ixedɛen yerna tenɣam-t.
52Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? De drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulde komme, han som I nu har forrådt og myrdet,
53Tewweḍ-ikkun-id ccariɛa n Sidi Ṛebbi s ufus n lmalayekkat, lameɛna kunwi tugim a s-taɣem awal !
53I som mottok loven gitt ved engler og ikke har holdt den!
54Mi slan i yemslayen-agi, lmuqedmin iffeɣ-iten leɛqel, qeṛcen tuɣmas-nsen fell-as.
54Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham.
55Lameɛna Stifan yeččuṛen d Ṛṛuḥ iqedsen, yerfed allen-is ɣer igenni, iwala tamanegt n Sidi Ṛebbi akk-d Sidna Ɛisa ibedden ɣer uyeffus-is.
55Men han var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt op mot himmelen, og han så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høire hånd,
56Imiren iɛeggeḍ, yenna : Atan țwaliɣ igenwan ldin, țwaliɣ Mmi-s n bunadem ibedd ɣer tama tayeffust n Ṛebbi !
56og han sa: Nu ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høire hånd!
57Qeflen imeẓẓuɣen-nsen, bdan țɛeggiḍen, ẓedmen fell-as akken ma llan.
57Da skrek de med høi røst og holdt for sine ører, og stormet alle som en inn på ham
58Zzuɣṛen-t beṛṛa n temdint, ṛejmen-t s iblaḍen iwakken a t-nɣen. Inigan ǧǧan leḥwayeǧ-nsen ɣer yiwen ilemẓi isem-is Caɛul, iwakken a ten-iɛas.
58og drev ham ut av byen og stenet ham; og vidnene la sine klær av sig ved en ung manns føtter som hette Saulus.
59M'akken i t-ṛeǧmen, Stifan ideɛɛu ɣer Sidi Ṛebbi yeqqaṛ : A Sidna Ɛisa, atan ṛṛuḥ-iw ger ifassen-ik !
59Og de stenet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!
60Imiren yeɣli ɣef tgecrar, iɛeggeḍ s lǧehd-is : A baba Ṛebbi ur ten-țḥasab ara ɣef ddnub-agi ! Akken kan i d-yenna imeslayen agi, iffeɣ-it ṛṛuḥ.
60Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn.