1Caɛul, d yiwen seg wid iqeblen lmut n Stifan. Ass-nni kkren-d wid ibdan țqehhiṛen tajmaɛt n wid yețțamnen s Lmasiḥ yellan di temdint n Lquds. Wid akk yumnen s Lmasiḥ rewlen ɣer tudrin n tmurt n Yahuda armi ț-țamurt n Samarya ; anagar ṛṛusul i d-yeqqimen di temdint n Lquds.
1Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
2Kra yergazen iḍuɛen Sidi Ṛebbi, wwin-d Stifan meḍlen-t, ḥeznen aṭas, țrun fell-as.
2Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
3Ma d Caɛul ixeddem akk lmejhud-is iwakken ad ihudd tajmaɛt n wid yumnen s Sidna Ɛisa ; issufuɣ ed seg ixxamen-nsen, irgazen ț-țilawin yumnen s Lmasiḥ, issekcam iten ɣer lḥebs.
3Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
4Ihi wid akk i grewlen, mfaṛaqen, țṛuḥun seg wemkan ɣer wayeḍ, țbecciṛen lexbaṛ n lxiṛ n wawal n Sidi Ṛebbi.
4De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
5Filbas iṣubb ɣer temdint n Samarya, ibecceṛ dinna lexbaṛ n lxiṛ yeɛnan Lmasiḥ.
5Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
6Lɣaci meṛṛa rran ddehn-nsen ɣer Filbas, mi slan i wayen i d-yeqqaṛ yerna walan lbeṛhanat i gxeddem ;
6Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
7axaṭer leǧnun țeffɣen s leɛyaḍ seg waṭas n yemdanen ițțumelken, aṭas daɣen n iquḍaṛen akk-d wid ikerfen i geḥlan.
7For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
8Dɣa imezdaɣ n temdint-nni meṛṛa feṛḥen mačči d kra.
8Og det blev stor glede der i byen.
9Yuɣ lḥal di temdint-nni yella yiwen wergaz isem-is Semɛun, issewham imezdaɣ n tmurt n Samarya s ssḥur i gxeddem ; iḥețțeb iman-is d win yesɛan tazmert.
9Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
10Imdanen akk am umeẓyan am umeqqran, țțaran ddehn-nsen ɣuṛ-es qqaṛen : « Argaz-agi ț-țazmert n Ṛebbi s yiman-is ; ț-țazmert-nni iwumi neqqaṛ tazmert yessewhamen ! »
10ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
11Țțamnen yis axaṭer si zik i ten-issewham s ssḥur i gxeddem ;
11Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
12lameɛna, asmi umnen s wayen i sen-ibecceṛ Filbas ɣef wayen yeɛnan tagelda n Sidi Ṛebbi d yisem n Sidna Ɛisa Lmasiḥ, usan-d akk ad țwaɣeḍsen deg waman am yergazen am tlawin.
12Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
13Semɛun s yiman-is yumen ; ula d nețța yețwaɣḍes deg waman, seg wass-nni ur yettixiṛ ara ɣef Filbas ; ițțawham deg-s mi gețwali leɛǧayeb d lbeṛhanat timeqqranin i gxeddem.
13Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
14Mi slan belli lɣaci n tmurt n Samarya qeblen awal n Sidi Ṛebbi, ṛṛusul yeqqimen di temdint n Lquds ceggɛen-asen Buṭrus d Yuḥenna.
14Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
15Mi wwḍen ɣuṛ-sen, dɛan fell asen ɣer Sidi Ṛebbi iwakken a sen-d-yefk Ṛṛuḥ iqedsen ;
15disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
16axaṭer mazal ur d-iris ula ɣef yiwen deg-sen, țwaɣeḍsen kan deg aman s yisem n Sidna Ɛisa.
16for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
17Buṭrus akk-d Yuḥenna ssersen ifassen-nsen fell-asen, dɣa yețțunefk asen-d Ṛṛuḥ iqedsen.
17De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
18Mi gwala Semɛun yețțunefk-ed Ṛṛuḥ iqedsen i lɣaci imi ssersen ṛṛusul ifassen-nsen fell-asen, yewwi-yasen-d idrimen yenna-yasen :
18Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
19Ffket-iyi ula d nekk tazmert agi iwakken kra n win i ɣef ara sserseɣ ifassen-iw, a t-ikcem Ṛṛuḥ iqedsen.
19Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
20Lameɛna Buṭrus yenna-yas : Ad negren yedrimen-ik ad glun yis-ek imi tɣileḍ Ṛṛuḥ iqedsen n Sidi Ṛebbi yețnuzu s idrimen !
20Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
21Ul-ik ur yeṣfi ara ɣer Sidi Ṛebbi ! Ur k-id-iṣaḥ umur, ur tesɛiḍ lweṛt di ccɣel-agi.
21Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
22Endem di yir ṛṛay-ik, tedɛuḍ ɣer Sidi Ṛebbi iwakken ma yella wamek, a k-yeɛfu ɣef yir axemmem-agi i d-yeffɣen seg ul-ik !
22Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
23Atan walaɣ teččuṛeḍ d ddɣel, imlek-ik lbaṭel !
23For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
24Semɛun yerra-yasen : Dɛut kunwi s yiman-nwen fell-i ɣer Sidi Ṛebbi iwakken ur d-ideṛṛu ara yid-i wayen akka i d-tennam.
24Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
25Buṭrus d Yuḥenna kemmlen cehden ɣef Sidna Ɛisa, beccṛen awal n Sidi Ṛebbi, mbeɛd uɣalen ɣer temdint n Lquds. Deg webrid-nsen, țbecciṛen lexbaṛ n lxiṛ deg waṭas n tudrin n tmurt n Samarya.
25Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
26Yiwen lmelk n Sidi Ṛebbi inṭeq-ed ɣer Filbas yenna-yas : Kker, ṛuḥ ɣer lǧiha n usammer, ɛeddi seg webrid-nni yexlan i gețṣubbun si temdint n Lquds ɣer tmurt n Ɣaza.
26Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
27Ikker, iṛuḥ. Immuger-ed deg webrid yiwen n wergaz, d aneɣlaf n Kendyas tagellit n tmurt n Ityubya ; d nețța i d lewkil ɣef lmelk-is meṛṛa , lameɛna d argaz ur nesɛi ddunit ; yusa-d ɣer temdint n Lquds iwakken ad iɛbed Sidi Ṛebbi.
27Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
28Mi gțeddu ɣef tkeṛṛust-is iwakken ad yuɣal ɣer wexxam-is, yufa-t-id lḥal yeqqaṛ di tektabt n nnbi Iceɛya.
28og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
29Ṛṛuḥ iqedsen yenna i Filbas : Ṛuḥ qeṛṛeb ɣer tkeṛṛust-ihina.
29Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
30Filbas yuzzel ɣuṛ-es, yesla i uneɣlaf-nni n tmurt n Ityubya yeqqaṛ di tektabt n nnbi Iceɛya. Yenna-yas : Tfehmeḍ ayen akka i teqqaṛeḍ ?
30Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
31Yerra-yas : Amek ara fehmeɣ ma ulac win ara yi-d-isfehmen ? Dɣa yesserkeb-ed Filbas ɣer tama-s.
31Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
32Atah wayen akken yella yeqqaṛ di tektabt-nni : Am izimer m'ara t-awin a t-zlun, am tixsi iggugmen zdat win i ț-ițellsen, ur d-yeldi imi-is.
32Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
33Yețwaḥqeṛ, ițwačč lḥeqq-is ! Anwa ara d-yeḥkun ɣef wayen yedṛan di lǧil-ines ? Anwa ara d-yeḥkun ɣef tudert-is yețwakksen si ddunit ?
33i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
34Aneɣlaf-nni yenna-yas i Filbas : Di leɛnaya-k ssefhem-iyi-d ɣef wanwa i d-ițmeslay nnbi-yagi, ɣef yiman-is neɣ ɣef wayeḍ ?
34Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
35Dɣa Filbas s wawal-agi i gebda a s-ițbecciṛ lexbaṛ n lxiṛ yeɛnan Sidna Ɛisa.
35Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
36Mi teddun deg webrid-nsen, wwḍen ɣer yiwen wemkan i deg llan waman. Aneɣlaf-nni yenna-yas : Atnan waman ! D acu ara yi-d iḥebsen iwakken ad țwaɣedṣeɣ ?
36Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
37Filbas yenna-yas : Ma tumneḍ seg ul-ik, tzemreḍ aț-tețwaɣeḍseḍ. Aneɣlaf-nni yerra-yas : Umneɣ belli Sidna Ɛisa Lmasiḥ d Mmi-s n Ṛebbi.
37Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
38Imiren yumeṛ ad ḥebsen takeṛṛust-is. Filbas d uneɣlaf-nni rsen-d, kecmen i sin ɣer waman, dɣa Filbas isseɣḍes-it.
38Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
39Mi d-ffɣen seg waman, Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi yerfed Filbas, yexfa ger wallen uneɣlaf-nni. Aneɣlaf-nni ikemmel abrid-is s lfeṛḥ ;
39Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
40ma d Filbas yufa-d iman-is di temdint n Acdud ; syenna ikemmel abrid-is, ițeddu ițbecciṛ awal n tudert di tudrin meṛṛa i ɣef iɛedda, armi i gewweḍ ɣer temdint n Qiṣarya.
40Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.