¹Mi ɛeddan ṛbeɛṭac iseggasen, ɛawdeɣ uliɣ ɣer temdint n Lquds akk-d Barnabas, wwiɣ daɣen yid-i gma-tneɣ Tit.

¹Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;

²Uliɣ, axaṭer d Sidi Ṛebbi i yi-t-id yumṛen deg uweḥḥi. Sfehmeɣ-asen lexbaṛ n lxiṛ i țbecciṛeɣ ger wid ur nelli ara n wat Isṛail ; mliɣ-asen-t weḥḥed-sen i yimeqqranen n tejmaɛt iwakken ayen xedmeɣ armi d ass-a ur ițṛuḥ ara baṭel.

²men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.

³Tit, aṛfiq-iw yellan d ayunani, yiwen ur iḥettem fell-as ad iḍheṛ,

³Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -

⁴ɣas akken llan yir watmaten i d-ikecmen gar-aneɣ s tuffra, bɣan a t-ḥeṛsen ad iḍheṛ. Kecmen-d gar-aneɣ iwakken ad walin tilelli i nesɛa di tikli-nneɣ akk-d Ɛisa Lmasiḥ, bɣan a ɣ-rren d aklan-nsen.

⁴og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.

⁵Ula d yiwet n tikkelt ur nekni zdat-sen, iwakken tideț yellan di lexbaṛ n lxiṛ aț-țeqqim gar-awen.

⁵For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.

⁶Ma d wid yesɛan lqima gar-awen, [ ur iyi-tewqiɛ ara lmeɛna d acu i llan zik, axaṭer Sidi Ṛebbi ur ixeddem ara lxilaf ger yemdanen ] ; wid-nni yesɛan lqima ur ḥețțmen ara fell-i ad xedmeɣ ayen nniḍen.

⁶Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,

⁷Lameɛna walan belli Sidi Ṛebbi iwekkel-iyi iwakken ad beccṛeɣ lexbaṛ n lxiṛ i wid ur nelli ara n wat Isṛail, am akken i gceggeɛ Buṭrus ad ibecceṛ lexbaṛ n lxiṛ i wat Isṛail.

⁷tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -

⁸Axaṭer, Sidi Ṛebbi i gerran Buṭrus d ṛṛasul n wid yellan n wat Isṛail, yerra-yi ula d nekk d ṛṛasul n wid ur nelli ara n wat Isṛail.

⁸for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -

⁹Yeɛqub, Buṭrus akk-d Yuḥenna yețwaḥesben d imeqqranen n tejmaɛt, setɛeṛfen belli d Sidi Ṛebbi i yi-d ifkan ccɣel-agi, dɣa selmen fell-aneɣ afus deg ufus iwakken a ɣ-d-beggnen belli qeblen ayagi. Imiren nemsefham : nutni ad ṛuḥen ad beccṛen i wat Isṛail, ma d nekk akk-d Barnabas, a nṛuḥ a nbecceṛ i wid ur nelli ara n wat Isṛail ;

⁹og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,

¹⁰acu kan, weṣṣan-aɣ iwakken ur ntețțu ara igellilen n tejmuyaɛ-nsen yellan di temdint n Lquds, ayagi ur stehzaɣ ara deg-s, xedmeɣ-t seg-wul.

¹⁰bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.

¹¹Asmi i d-yusa Buṭrus ɣer temdint n Antyuc, qubleɣ-t ɣer wudem-is zdat lɣaci, axaṭer yeɣleḍ.

¹¹Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.

¹²Uqbel a d-asen kra n yemdanen i d-iceggeɛ Yeɛqub, yella itețț akk-d watmaten ur nelli ara n wat Isṛail, lameɛna akken kan i d-wwḍen, iḥbes lmakla yid-sen iwexxeṛ fell-asen, axaṭer yuggad wid iṭṭfen di lɛaddat n wat Isṛail.

¹²For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,

¹³Atmaten nniḍen n wat Isṛail xedmen am nețța, wexxṛen ula d nutni, yuɣal armi ula d Barnabas iɛuned-iten.

¹³og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.

¹⁴Mi walaɣ ur teddun ara akken ilaq am akken i d-yeqqaṛ lexbaṛ n lxiṛ , nniɣ i Buṭrus zdat lɣaci meṛṛa : ma yella kečč yellan seg wat Isṛail tețɛiceḍ am wid ur nelli ara n wat Isṛail, amek ara tḥeṛṣeḍ wid ur nelli ara n wat Isṛail ad ɛicen am wat Isṛail ?

¹⁴Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?

¹⁵Nukni ur nelli ara d imednuben am leǧnas nniḍen, laṣel-nneɣ seg wat Isṛail.

¹⁵Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;

¹⁶Lameɛna neẓra belli amdan yețțuɣal d aḥeqqi zdat Sidi Ṛebbi s liman-ines di Ɛisa Lmasiḥ, mačči imi gxeddem ayen i d-teqqaṛ ccariɛa ; daymi ula d nukni numen s Ɛisa Lmasiḥ, iwakken a nuɣal d iḥeqqiyen zdat Sidi Ṛebbi s liman di Ɛisa Lmasiḥ, mačči imi nxeddem ayen i d-teqqaṛ ccariɛa n Musa. Axaṭer ula d yiwen ur izmir ad yuɣal d aḥeqqi zdat Ṛebbi imi i gettabaɛ ccariɛa n Musa.

¹⁶men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.

¹⁷Nukni nețnadi a nuɣal d iḥeqqiyen s liman di Lmasiḥ ; ma nufa iman-nneɣ d imednuben ula d nukni am leǧnas nniḍen, eɛni d Lmasiḥ i ɣ-ițțawin ɣer ddnub ? Xaṭi !

¹⁷Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!

¹⁸Axaṭer ma uɣaleɣ ɣer ccariɛa nni i ǧǧiɣ, ihi rriɣ iman-iw d amɛaṣi ;

¹⁸for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.

¹⁹ɣef wayen yeɛnan ccariɛa aql-iyi mmuteɣ, yerna d nețțat i yi-wwin ɣer lmut ; ayagi yedṛa-d iwakken ad sɛuɣ tudert di Sidi Ṛebbi ; aql-iyi țwasemmṛeɣ ɣef wumidag akk-d Lmasiḥ.

¹⁹For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;

²⁰Tura mačči d nekk i gețțidiren, d Lmasiḥ i gețțidiren deg-i ; axaṭer tudert-iw di ddunit, țɛiceɣ-ț s liman di Mmi-s n Sidi Ṛebbi i yi-ḥemmlen yerna isebbel iman-is fell-i.

²⁰jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.

²¹Ur sseɣlayeɣ ara lqima n ṛṛeḥma n Sidi Ṛebbi, axaṭer ma nezmer a nuɣal d iḥeqqiyen zdat Ṛebbi s ccariɛa n Musa, ihi Lmasiḥ yemmut ɣef wulac !

²¹Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.