1Ay at Galasya ur nessin leṣlaḥ nsen ! Anwa i kkun-iseḥḥren kunwi iwumi i d-nessefhem akken ilaq lmut n Ɛisa Lmasiḥ ɣef wumidag ?
1I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet?
2?ef wayagi kan i bɣiɣ a kkun steqsiɣ : amek i wen-d-ițțunefk Ṛṛuḥ iqedsen, imi i txeddmem ayen i d-teqqaṛ ccariɛa neɣ imi teslam yerna tumnem s lexbaṛ n lxiṛ n Lmasiḥ ?
2Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse?
3Eɛni ixuṣṣ-ikkun leɛqel ? Amek, di tazwara tețțeklem ɣef Ṛṛuḥ iqedsen, tura tebɣam aț-țețțeklem ɣef yiman-nwen ?
3Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?
4Eɛni ayen akk i tenɛețțabem iṛuḥ baṭel ? Ur ḥsiɣ ara iṛuḥ baṭel !
4Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.
5Win i wen-d-ifkan Ṛṛuḥ iqedsen, ixeddmen lbeṛhanat gar-awen, eɛni ixeddem-iten imi i tettabaɛem ccariɛa neɣ imi tumnem s lexbaṛ n lxiṛ iwumi teslam ?
5Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse?
6Akken yura : Ibṛahim yumen s Ṛebbi, yețkel fell-as, daymi i t-iḥseb Sidi Ṛebbi d aḥeqqi.
6Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet.
7Ilaq aț-țfehmem ihi, wid iteddun s liman, d nutni i d arraw n tideț n Sidna Ibṛahim.
7Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Si zik i d-ixebbeṛ Sidi Ṛebbi di tira iqedsen belli ad yerr leǧnas ur nelli ara n wat Isṛail d iḥeqqiyen ɣef ddemma n liman nsen, mi genna i Sidna Ibṛahim lexbaṛ-agi n lxiṛ : Leǧnas meṛṛa n ddunit ad țțubarken yis-ek ;
8Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes.
9ihi kra n win yumnen s Ṛebbi akken yumen yis Ibṛahim, ad ițțubarek am nețța.
9Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.
10Axaṭer wid yettabaɛen ccariɛa iwakken ad țwaqeblen ɣer Ṛebbi, deɛwessu tezga fell-asen imi yura : ad ițwanɛel kra n win yettabaɛen ccariɛa, ur nxeddem ara ayen akk yuran deg-s.
10For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!
11Ula d yiwen ur izmir ad yuɣal d aḥeqqi zdat Ṛebbi s ccariɛa, ayagi d ayen ibanen imi yura : Aḥeqqi ad yidir s liman.
11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;
12Abrid n ccariɛa d webrid n liman mxalafen, imi yura : d win ara ixedmen ayen akk i d-teqqaṛ ccariɛa ara yesɛun tudert n dayem.
12men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.
13Lmasiḥ icufeɛ-aɣ-d si deɛwessu n ccariɛa, d nețța i gețwaneɛlen deg umkan-nneɣ ; axaṭer yura : ițwanɛel kra n win ițwaɛelqen ɣer ttejṛa.
13Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -
14Ayagi yedṛa-d iwakken s Ɛisa Lmasiḥ, leǧnas ur nelli ara n wat Isṛail ad weṛten lbaṛaka i gefka Sidi Ṛebbi i Ibṛahim ; s liman ara ɣ-d ițțunefk Ṛṛuḥ iqedsen i ɣ-iwɛed Sidi Ṛebbi.
14forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.
15Ay atmaten, a wen-d-fkeɣ lemtel yellan di lɛaddat-nneɣ : m'ara yexdem yiwen leɛqed akken ilaq, yiwen ur izmir a t-inkeṛ neɣ a s-yernu kra.
15Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet.
16Ihi, Sidi Ṛebbi yefka lemɛahda i Ibṛahim akk-d win ara d-ilalen seg-s, ( ur d-yenni ara : i wid ara d-ilalen seg-s am akken aṭas i gellan ). Di tira iqedsen yura : i win ara d-ilalen seg-k ; win i ɣef yura wayagi, d Lmasiḥ.
16Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.
17Atah wayen bɣiɣ a d-iniɣ : di tazwara Sidi Ṛebbi yesbedd leɛqed akken ilaq, ccariɛa i d-yusan ṛebɛa meyya utlatin iseggasen deffir-es, ur tezmir ara aț-țemḥu leɛqed-agi, neɣ m'ulac aț-țeɣli lqima n lemɛahda n Sidi Ṛebbi.
17Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.
18Lemmer si ccariɛa ara newṛet leslak, acuɣeṛ lemɛahda ? Axaṭer s lemɛahda-agi i d-ibeggen Sidi Ṛebbi ṛṛeḥma-s i Ibṛahim.
18For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.
19Acuɣeṛ ihi i d-tețțunefk ccariɛa ? Tețțunefk-ed iwakken a d-tesbeggen belli nɛuṣa lumuṛ n Sidi Ṛebbi, alamma yusa-d win akken ara d ilalen si dderya n Ibṛahim iwumi d tețțunefk lemɛahda. D lmalayekkat i d-yewwin ccariɛa ɣer ufus n Sidna Musa iwakken a ț-id-issiweḍ i yemdanen.
19Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;
20Sidi Ṛebbi iceggeɛ-ed amdan iwakken a d-yessiweḍ ccariɛa i wiyaḍ, meɛna ur iḥwaǧ ara amdan iwakken ad isbedd leɛqed yid-sen.
20men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én.
21Eɛni ccariɛa txulef lemɛahdat n Sidi Ṛebbi ? Xaṭi ! Lemmer ccariɛa tezmer a d-tefk tudert i wemdan, tili yezmer wemdan ad yuɣal d aḥeqqi zdat Ṛebbi s ccariɛa.
21Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;
22Lameɛna tira iqedsen nnant-ed : ddunit meṛṛa tella seddaw tezmert n ddnub ; iwacu ? Iwakken lemɛahda n Sidi Ṛebbi aț-țețțunefk i yemdanen meṛṛa ɣef ddemma n liman-nsen di Ɛisa Lmasiḥ.
22men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.
23Uqbel a d-yas lweqt i deg ara namen s Lmasiḥ, nella seddaw leḥkum n ccariɛa, armi d ass i deg i d-yedheṛ webrid n liman.
23Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares.
24S wakka, nețțuṛebba-d s ccariɛa armi d asmi d-yusa Lmasiḥ iwakken a ɣ-yerr d iḥeqqiyen zdat Ṛebbi s liman.
24Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;
25Tura yusa-d lweqt i deg ara namen s Lmasiḥ, ifuk fell-aneɣ leḥkum n ccariɛa.
25men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren;
26Axaṭer tuɣalem akk d arraw n Sidi Ṛebbi s liman di Ɛisa Lmasiḥ.
26alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;
27Kunwi akk yețwaɣeḍsen s yisem n Lmasiḥ, tețɛicim tudert tajḍiṭ yellan di Lmasiḥ.
27for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.
28Tura ulac lxilaf ger wat Isṛail d iyunaniyen, ger waklan d iḥeṛṛiyen, ger yergazen ț-țilawin, axaṭer kunwi akk tuɣalem d yiwen di Ɛisa Lmasiḥ.
28Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.
29Yerna ma tellam d ayla n Lmasiḥ, aql-ikkun si dderya n Ibṛahim, wid ara iweṛten akken i t-id-iwɛed Sidi Ṛebbi.
29Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.