1Atah wayen i bɣiɣ a t-id-iniɣ : qqaṛeɣ-awen skud win ara iweṛten mazal-it meẓẓi, ur yemxalaf ara nețța d win yellan d akli, ɣas akken d nețța ara yuɣalen d bab n kullec ;
1Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
2lameɛna ilaq-as ad yaɣ awal i wid ițelhayen yid-es, iseddayen lecɣal-is, alamma yessaweḍ leɛmeṛ akken i d-iweṣṣa baba-s.
2men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
3Akken daɣen ula d nukni asmi nella meẓẓiyit, nɛac seddaw leḥkum n leqwanen n ddunit,
3Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
4meɛna asmi i d-yewweḍ lweqt i ɣ-iweɛɛed Sidi Ṛebbi, iceggeɛ-ed Mmi-s i d-ilulen si tmeṭṭut, iɛac seddaw leḥkum n ccariɛa,
4men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
5iwakken a d-ifdu wid yellan seddaw leḥkum n ccariɛa, iwakken a nuɣal d arraw-is.
5forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
6Tura imi nuɣal d arraw n Sidi Ṛebbi, ifka-yaɣ-d ɣer wulawen-nneɣ Ṛṛuḥ n Mmi-s s wayes i nessawal i Ṛebbi : « Abba » ! Yeɛni : a Baba !
6Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
7S wakka, ikkes fell-awen uzaglu n tkelwa, tuɣalem seg warraw-is ; ma tellam seg warraw-is, d kunwi ara iweṛten ayen i wen-iwɛed Sidi Ṛebbi s ṛṛeḥma-ines.
7Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
8Zik-nni ur tessinem ara Ṛebbi yerna tețɛebbidem lemqamat d ssadaț deg umkan n Ṛebbi.
8Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
9Lameɛna tura mi tessnem Ṛebbi, yerna nețța iḥseb ikkun d arraw-is, amek armi tebɣam aț-țuɣalem ɣer lɛaddat n zik ur nesɛi lmeɛna iwakken aț-țilim seddaw uzaglu-nsent ?
9men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
10Tețțakem lqima i leɛyudat n kra wussan, kra wagguren, kra lewqat d kra yiseggasen !
10I tar vare på dager og måneder og tider og år;
11Uggadeɣ ayen i nɛețțabeɣ akk fell-awen iṛuḥ baṭel.
11jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
12Ay atmaten di leɛnaya-nwen, uɣalet am nekkini, imi ula d nekk lliɣ am kunwi. Ur iyi-texdimem acemma n diri.
12Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
13Ur tecfim ara belli d lehlak i yi-ṭṭfen ɣuṛ-wen mi wen-beccṛeɣ lexbaṛ n lxiṛ ass amezwaru.
13men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
14?as akken lehlak-iw yeɛfen, ur teɛyim deg-i, ur iyi-teḥqiṛem, lameɛna telham yis-i am akken d lmelk n Sidi Ṛebbi neɣ d Ɛisa Lmasiḥ s yiman-is i lliɣ.
14og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
15Anda-t lfeṛḥ-nni-nwen n zik ? Acu i gedṛan yid-wen ? Zemreɣ ad cehdeɣ fell-awen belli, lemmer d ayen iwumi tzemrem a t-txedmem, tili tekksem-d allen-nwen iwakken a yi-tent-id-tefkem.
15Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
16Eɛni uɣaleɣ awen tura d aɛdaw imi i wen-d qqaṛeɣ tideț ?
16Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
17Imdanen-agi țbegginen-awen-d belli ḥemmlen-kkun, lameɛna nutni ččuṛen ț-țiḥila ; bɣan kan a kkun sbeɛden fell-i iwakken a ten-tettebɛem nutni.
17De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
18Yelha ma ixeddem yiwen lxiṛ, mačči kan m'ara iliɣ gar-awen lameɛna di mkul lweqt.
18Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
19Ay arraw-iw, aql-i nɛețțabeɣ tura daɣen ɣef ddemma-nwen am tmeṭṭut yeṭṭfen addud, alamma iban-ed Lmasiḥ deg-wen.
19Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
20Acḥal mennaɣ ad iliɣ gar-awen di teswiɛt-agi i wakken a wen-d mmeslayeɣ akken nniḍen, axaṭer aql-iyi tḥeyyṛeɣ ɣef ddemma-nwen.
20Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
21Init-iyi-d, kunwi yebɣan aț-țilim seddaw leḥkum n ccariɛa, eɛni ur teslim ara i wayen i d-teqqaṛ ccariɛa ?
21Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
22Atah wayen i d-teqqaṛ : Sidna Ibṛahim yesɛa sin warraw-is, yiwen seg Haǧiṛa yellan ț-țaklit, wayeḍ seg Saṛa yellan ț-țaḥeṛṛit.
22Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
23Lameɛna mmi-s n taklit-nni, ilul-ed s lebɣi n wemdan, ma d mmi-s n tḥeṛṛit-nni, ilul-ed ɣef ddemma n lemɛahda n Sidi Ṛebbi.
23men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
24Taqsiṭ-agi tesɛa lmeɛna nniḍen : snat n tilawin-agi țusemmant d sin leɛqud : yiwen n leɛqed d win n wedrar n Sinay i d-ițaǧǧan aklan, yeɛni : d Haǧiṛa.
24I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
25Haǧiṛa, d adrar n Sinay yellan di tmurt n waɛṛaben, tețmettil-ed tamdint n Lquds n tura, i gellan ț-țaklit s nețțat s warraw-is.
25For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
26Lameɛna tamdint n Lquds yellan deg igenwan ț-țaḥeṛṛit, d nețțat i d yemma-tneɣ.
26Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
27Axaṭer yura : Efṛeḥ kemm a tiɛiqeṛt ur nețțarew ara ! Ɛeggeḍ s lfeṛḥ kemm ur nessin lewjaɛ n tarrawt ! Axaṭer tameṭṭut yețwaḥeqṛen, aț-țes ɛu dderya akteṛ n tin yesɛan argaz-is .
27for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
28Ma d kunwi ay atmaten, d arraw n lemɛahda i tellam am Isḥaq.
28Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
29Zik-nni, win i d-ilulen s lebɣi n wemdan ițqehhiṛ win i d-ilulen s lebɣi n Ṛṛuḥ n Ṛebbi, akka i gella lḥal ar ass-a.
29Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
30Lameɛna d acu yuran di tira iqedsen ? Enfu taklit d mmi-s ;axaṭer mmi-s n taklit ur ilaq ara ad iwṛet akk-d mmi-s n tmeṭṭut taḥeṛṛit .
30Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
31Akka ay atmaten, ur nelli ara d arraw n taklit lameɛna d arraw n tmeṭṭut taḥeṛṛit.
31Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.