1Uqbel lɛid n Tfaska n Izimer n leslak, Sidna Ɛisa yeẓra belli tewweḍ-ed teswiɛt i deg ara yeffeɣ si ddunit, akken ad iṛuḥ ɣer Baba-s. ?ef wannect-agi, isbeggen-ed leḥmala-ines i inelmaden-is yellan di ddunit, yerna yeǧǧa-yasen-d lmeɛna ț-țameqqrant.
1Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden.
2Llan tețțen imensi n Tfaska, Cciṭan yekcem yakan deg wul n Yudas, mmi-s n Semɛun n Qeṛyut, iwelleh-it ad ixdeɛ Sidna Ɛisa, a t-yezzenz.
2Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham,
3Sidna Ɛisa yeẓra belli Baba Ṛebbi yerra kullec ger ifassen-is, yeẓra s ɣuṛ Ṛebbi i d-yusa, ɣuṛ-es ara yuɣal.
3og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud,
4Yekker ɣef yimensi, yekkes abeṛnus-is, yeddem-ed yiwen ubeḥnuq (ucettiḍ) yebges yis.
4så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig.
5Syenna, yesmar-ed aman ɣer yiwet n tbaqit, yebda yessirid iḍaṛṛen n inelmaden-is, yesfeḍ-iten s ubeḥnuq-nni i gcudd ɣef wammas-is.
5Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med.
6Mi gewweḍ ɣer Semɛun Buṭrus yenna-yas-d : A Sidi d kečč ara yi-ssirden iḍaṛṛen ?
6Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter?
7Sidna Ɛisa yerra-yas : Ayen xedmeɣ akka ur t-tfehhmeḍ ara tura, ɣer zdat ara t-tfehmeḍ.
7Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden.
8Buṭrus yenna-yas : Ala ! D lmuḥal a yi-tessirdeḍ iḍaṛṛen-iw ! Sidna Ɛisa yenna-yas : M'ur k-ssardeɣ ara iḍaṛṛen-ik ur d-yeqqim wacemma i ɣ-icerken.
8Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig.
9Semɛun Buṭrus yenna-yas : Ihi ur iyi-issirid ara iḍaṛṛen kan, ssired-iyi ula d ifassen d uqeṛṛuy-iw.
9Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!
10Sidna Ɛisa yenna-yas : Win yessarden yakan d azedgan, anagar idaṛṛen-is i geḥwaǧ a ten yessired axaṭer zeddig meṛṛa. Kunwi aql-ikkun zeddigit lameɛna mačči akken ma tellam dagi.
10Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.
11Sidna Ɛisa yeẓra yakan win akken ara t-ixedɛen, daymi i genna i inelmaden-is : « kunwi ur zeddigit ara irkul. »
11For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene.
12Mi sen-issared iḍaṛṛen-nsen, yerra abeṛnus-is, yuɣal ɣer wemkan is yenna-yasen : Tfehmem wayen akka i wen xedmeɣ neɣ ala ?
12Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder?
13Tessawalem-iyi « a Sidi » ; tesɛam lḥeqq axaṭer ț-țideț !
13I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det.
14Ma yella nekk yellan d Ssid-nwen ssardeɣ-awen iḍaṛṛen-nwen, ilaq awen aț-țețțemsiridem iḍaṛṛen wway gar-awen.
14Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.
15Fkiɣ-awen-d lemtel iwakken ula d kunwi aț-țxedmem akken i wen-xedmeɣ.
15For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.
16S tideț nniɣ awen : aqeddac ur yugar ara Ssid-is, amceggeɛ ur yugar ara win i t-id iceggɛen.
16Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.
17Amarezg-nwen ma tessnem ayagi, awi-d kan a t-txedmem.
17Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.
18Mačči fell-awen meṛṛa i d-nniɣ ayagi : ssneɣ widak i xtaṛeɣ. Lameɛna ayen yuran ad yețwakemmel : « Win yeččan aɣṛum yid-i, yuɣal-iyi-d d aɛdaw.»
18Ikke om eder alle taler jeg; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skulde opfylles: Den som eter sitt brød med mig, har løftet sin hæl mot mig.
19Nniɣ-awen-t-id si tura uqbel a d-yaweḍ, iwakken asm'ara d-yedṛu aț-țamnem belli nekk «d Win yellan.»
19Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig.
20A wen-iniɣ tideț : win iqeblen win ara d-ceggɛeɣ d nekk i geqbel, win ara yi-qeblen yeqbel win i yi-d-iceggɛen.
20Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig; men den som tar imot mig, han tar imot den som har sendt mig.
21Segmi i d-yenna annect-agi, Sidna Ɛisa yetḥeyyeṛ, dɣa yenna ɛinani : A wen-d-iniɣ s tideț, yiwen deg-wen ad iyi-ixdeɛ.
21Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22Inelmaden-is tḥeyyṛen, qqimen țemyex?aṛen wway gar-asen. Kull yiwen yeqqaṛ deg wul-is : ?ef anwa i d-yenna imeslayen-agi ?
22Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om.
23Yiwen deg-sen, anelmad-nni i gḥemmel Sidna Ɛisa, yeqqim ɣer lmakla ɣer tama-s.
23En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket;
24Semɛun Buṭrus iwehha-yas akken a t-yesteqsi ɣef wanwa i d-ițmeslay.
24til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om!
25Anelmad-nni yekna ɣer Sidna Ɛisa, yenna-yas : A Sidi, ɣef wanwa deg-nneɣ i d-tmeslayeḍ ?
25Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det?
26Sidna Ɛisa yerra-yas : Ad ssisneɣ ( seyyiɣ ) talqimt n weɣṛum di teṛbut-agi, win iwumi ara ț-fkeɣ, d winna ara yi-ixedɛen. Sidna Ɛisa yessasen talqimt n weɣṛum, dɣa yefka-ț i Yudas mmi-s n Semɛun n Qeṛyut.
26Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn.
27Akken kan i geṭṭef Yudas talqimt-nni, Cciṭan yekcem ul-is. Sidna Ɛisa yenna-yas : Ayen ara txedmeḍ ɣiwel xdem-it !
27Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart!
28Ger wid yellan yid-es, yiwen ur yefhim acuɣeṛ i s-yenna ayagi.
28Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham;
29Imi d Yudas i gțsewwiqen fell-asen, kra seg inelmaden nwan iwekkel-it akken a d-iqḍu i lɛid neɣ ad iseddeq i igellilen.
29nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige.
30Akken kan i geṭṭef talqimt-nni, Yudas yeffeɣ seg wexxam ; yuɣ lḥal yeɣli-d yiḍ.
30Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt.
31Mi geffeɣ Yudas, Sidna Ɛisa yenna : Tura ara d-tban tmanegt n Mmi-s n bunadem, yis ara yețwaɛuzz Ṛebbi.
31Da han nu var gått ut, sier Jesus: Nu er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.
32Imi yis ara yețwaɛuzz, Ṛebbi daɣen ad iɛuzz Mmi-s n bunadem yerna qṛib a d-yedṛu.
32Er Gud herliggjort i ham, så skal også Gud herliggjøre ham i sig, og han skal snart herliggjøre ham.
33Ay arrac ɛzizen, aql-i mazal-iyi gar-awen meɛna ur țɛeṭṭileɣ ara. Aț-țnadim fell-i, atan ayen i nniɣ i lɣaci tura a wen-t-id-iniɣ daɣen i kunwi : «Ur tezmirem ara aț țeddum ɣer wanda ara ṛuḥeɣ » !
33Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder.
34A wen-d-fkeɣ yiwen n lameṛ d ajdid : « myeḥmalet wway gar awen. Akken i kkun-ḥemmleɣ, myeḥmalet wway gar-awen.»
34Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre.
35Ma temyeḥmalem wway gar awen, lɣaci meṛṛa a kkun-ɛeqlen belli d inelmaden-iw i tellam.
35Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.
36Semɛun Buṭrus yesteqsa-t yenna-yas : A Sidi, ɣer wanda ara tṛuḥeḍ ? Sidna Ɛisa yenna-yas : Anda ara ṛuḥeɣ ur tezmireḍ ara aț-țedduḍ tura, lameɛna ɣer zdat a yi-d-tebɛeḍ.
36Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden.
37Buṭrus yenna-yas : A Sidi, acuɣeṛ ur zmireɣ ara ad dduɣ tura ? Aql-iyi wejdeɣ ad sebbleɣ iman-iw fell-ak.
37Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge dig nu? Jeg vil sette mitt liv til for dig.
38Sidna Ɛisa yerra-yas : Tqebleḍ aț-țsebbleḍ iman-ik fell-i ? Tideț a k-iniɣ : uqbel ad iskkuɛ uyaziḍ a yi-tnekkṛeḍ tlata iberdan.
38Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger.