1-- Kkset anezgum seg ulawen nwen. Amnet s Ṛebbi, amnet daɣen yis-i.
1Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig!
2Deg wexxam n Baba aṭas n tmezduɣin i gellan, ad ṛuḥeɣ a wen-heggiɣ amkan ; lemmer ulac, tili nniɣ-awen-t-id.
2I min Faders hus er det mange rum; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted;
3M'ara wen-heggiɣ amkan, a d uɣaleɣ a kkun-awiɣ yid-i akken anda lliɣ aț-țilim ula d kunwi.
3og når jeg er gått bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til mig, forat også I skal være der jeg er.
4Tessnem abrid yețțawin ɣer wanda i țedduɣ.
4Og hvor jeg går hen, dit vet I veien.
5?uma yenna-yas : A Sidi, ur neẓri ara ɣer wanda ara tṛuḥeḍ, amek i tebɣiḍ a nissin abrid ?
5Tomas sier til ham: Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvorledes skulde vi da vite veien?
6Sidna Ɛisa yenna-yas : D nekk i d abrid axaṭer d nekk i ț-țideț, d nekk i ț-țudert. Yiwen ur yezmir ad iṛuḥ ɣer Baba m'ur yekki ara seg-i.
6Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.
7Ma tessnem-iyi, aț-țissinem ula d Baba. Atan tura tessnem-t yakan yerna teẓram-t.
7Hadde I kjent mig, da hadde I også kjent Faderen, og fra nu av kjenner I ham og har sett ham.
8Filibus inṭeq-ed, yenna-yas : A Sidi, sken-aɣ-ed kan Baba Ṛebbi beṛka-yaɣ.
8Filip sier til ham: Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok!
9Sidna Ɛisa yenna-yas : Amek, ayen akk i sɛeddaɣ yid-wen mazal ur iyi-tessineḍ ara a Filibus ! Win i yi-iwalan iwala Baba. Amek armi teqqaṛeḍ : «Sken-aɣ-ed kan Baba Ṛebbi »
9Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner mig ikke, Filip? Den som har sett mig, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen?
10Mazal ur tumineḍ ara belli nekk lliɣ di Baba, Baba yella deg-i ? Ayen i wen-d qqaṛeɣ ur d-yekki ara s ɣuṛ-i : Baba yella deg-i, d nețța i gxeddmen lecɣal-agi-ines.
10Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i mig? De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av mig selv, men Faderen, som blir i mig, han gjør sine gjerninger.
11Amnet-iyi, nekk lliɣ di Baba, Baba yella deg-i ; neɣ m'ulac, amnet xeṛsum ɣef ddemma n lecɣal i twalam xedmeɣ-ten.
11Tro mig at jeg er i Faderen og Faderen i mig; men hvis ikke, så tro det dog for selve gjerningenes skyld!
12A wen-iniɣ tideț : win yumnen yis-i, ad ixdem ula d nețța lecɣal i xedmeɣ, yerna ad ixdem akteṛ axaṭer ad ṛuḥeɣ ɣer Baba.
12Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min Fader,
13Ayen akk ara tessutrem s yisem-iw a t-xedmeɣ iwakken tamanegt n Baba Ṛebbi a d-tban s Mmi-s.
13og hvad som helst I beder om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.
14A wen-t-id ɛiwdeɣ : ma tessutrem kra s yisem-iw a t-xedmeɣ.
14Dersom I beder mig om noget i mitt navn, så vil jeg gjøre det.
15Ma tḥemmlem-iyi, ḥerzet lewṣayat-iw.
15Dersom I elsker mig, da holder I mine bud,
16Nekk ad ssutreɣ i Baba a wen-d-yefk Amɛiwen nniḍen ara yilin yid-wen i dayem :
16og jeg vil bede Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig,
17d Ṛṛuḥ n tideț, win akken ur tezmir ddunit a t-teqbel axaṭer ur t-twala ur t-tessin. Kunwi tessnem-t axaṭer yella yid-wen yerna ad yili deg-wen.
17sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder.
18Ur kkun-țțaǧǧaɣ ara d igujilen, a d-uɣaleɣ ɣuṛ-wen.
18Jeg vil ikke efterlate eder farløse; jeg kommer til eder.
19Drus i yi-d iqqimen di ddunit ; ddunit ur tețɛawad ara a yi-tẓer, ma d kunwi a yi-twalim axaṭer ddreɣ yerna ula d kunwi aț-țidirem.
19Ennu en liten stund, og verden ser mig ikke lenger; men I ser mig; for jeg lever, og I skal leve.
20Ass-nni aț-țfehmem belli nekk lliɣ di Baba, aț-țeẓrem daɣen belli kunwi tellam deg-i nekk lliɣ deg-wen.
20På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder.
21Win i yi-ḥemmlen s tideț, d win i geṭṭfen lewṣayat-iw yerna iḥrez-itent. Win i yi-ḥemmlen a t-iḥemmel Baba, nekk daɣen a t-ḥemmleɣ yerna a d-sbeggneɣ iman-iw ɣuṛ-es.
21Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham.
22Yuda (mačči Yudas n Qeṛyut), yenna-yas : A Sidi, acuɣeṛ i nukkni kan i tebɣiḍ a d-sbeggneḍ iman-ik, mačči i ddunit meṛṛa ?
22Judas - ikke Iskariot - sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare dig for oss og ikke for verden?
23Sidna Ɛisa yerra-yas : Win i yi-ḥemmlen ad ixdem ayen i d-nniɣ, ula d Baba a t iḥemmel ! A d-nas i sin ɣuṛ-es, a nezdeɣ ɣuṛ-es.
23Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
24Ma d win ur iyi-nḥemmel ara ur ixeddem ara ayen i d-nniɣ. Awal-agi i teslam mačči s ɣuṛ-i i d-yekka meɛna d awal n Baba i yi-d-iceggɛen.
24Den som ikke elsker mig, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt mig.
25Qqaṛeɣ-awen-d akk annect-agi skud mazal-iyi yid-wen.
25Dette har jeg talt til eder mens jeg var hos eder;
26Lameɛna Amɛiwen, Ṛṛuḥ iqedsen ara d-iceggeɛ Baba s yisem-iw, a wen-isselmed kullec yerna a wen-d-ismekti ayen akk i wen-d-nniɣ.
26men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.
27Ad ṛuḥeɣ meɛna a wen-d ǧǧeɣ lehna, d lehna-w ara wen-d fkeɣ. Lehna ara wen-d-fkeɣ mačči am lehna i d-tețțak ddunit. Daymi i wen-d-qqaṛeɣ ur țțaggadet ara, kkset anezgum seg wulawen-nwen.
27Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke!
28Teslam-d mi wen-d-nniɣ ad ṛuḥeɣ meɛna a d-uɣaleɣ ɣuṛ-wen. Lemmer tḥemmlem-iyi, tili tfeṛḥem imi teẓram ɣer Baba ara ṛuḥeɣ, axaṭer Baba yugar-iyi.
28I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.
29Xebbṛeɣ-kkun-id ɣef wannect-agi tura uqbel ad yedṛu iwakken m'ara d-yedṛu aț-țamnem.
29Og nu har jeg sagt eder det før det skjer, forat I skal tro når det Skjer.
30Sya d asawen, ur seɛɛuɣ ara lweqt ad meslayeɣ yid-wen imi Amesbaṭli n ddunit-agi atan iteddu-d. Ur yeḥkim ara deg-i,
30Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig,
31meɛna ilaq imdanen n ddunit-a ad ɛeqlen belli ḥemmleɣ Baba yerna xeddmeɣ akken i yi-d-yumeṛ. Ayaw kkret a nṛuḥet syagi.
31men forat verden kan skjønne at jeg elsker Faderen og gjør så som Faderen har befalt mig - stå op, la oss gå herfra!